PRETEND

Ikke alt er helt tydelig

NEST SISTE KAPITTEL AV PRETEND!!

------------

"Hv-hvorfor spør du om det?" Stammer jeg frem og kjenner en klump i magen.

"Fordi du har fått en melding fra han hvor han spør om du er hjemme, og om han kan komme over." Jeg har virkelig aldri sett han så alvorlig før.

Slapp av da, det er jo bare kompisen din liksom.

"Hvorfor sier du at det er fra Adam Carson?" Spør jeg og prøver egentlig bare å dra ut unnskyldinger.

"Det står jo Adam øverst." Sier han sint.

"Men hvorfor påstår du at det er Adam Carson? Du vet det finnes flere Adam'er i verden?" Han gir meg et blikk som sier at han ikke tror på meg i det hele tatt.

"Det er Adam Carson. Du kan bare droppe å spille dummere enn du er. Hva er det mellom dere to?" Han er strenger enn han noen sinne har vært.

"Hvorfor tror du at det er noe mellom oss?!! Det er jo bare en melding!" Jeg må bare holde meg oppe og forsvare meg så mye som mulig.

"Kendall! Bak navnet hans er det et rødt hjerte. Og i meldingen han har skrevet er det det samme. Jeg syns du sa det ikke var noe mellom dere!"

Den strenge tonen hans er til å gråte av. Jeg blir rett og slett redd her jeg sitter.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal svare. Jeg blir bare sittende og stirre på han med skjelvende øyne. Uttrykket hans borrer seg fast i meg.

"Kendall. Du drar faen ikke herfra før du har fortalt meg alt sammen." Han slenger telefonen på bordet mot meg som om det er meningen at den skal bli mer ødelagt.

Fy faen så sur du er.

Nei, du er ikke bare sur, du er direkte fly forbanna og sint.

"Jeg skjønner ikke hvorfor du er så sint egentlig. Hva så om det hadde vært noe mellom oss?"

"Du mener vel om det ER noe mellom dere." Sier han surt. Jeg svelger unna en hard klump i halsen, men en annen klump smyger seg frem like etter.

"Javel, hva så?" Jeg tar telefonen min og legger den i lomma igjen med kalde hender.

"Du er virkelig dum hvis du har falt for han. Helt seriøst. Det er farlig."

Farlig faktisk.

"Hvorfor snakker du om han som om han var verdens største drittsekk? Dere er jo venner!" Jeg sitter her og skjønner egentlig ingenting. Han blir stille en stund. Som om han sitter inne med noe jeg ikke vet om.

"Caleb?" Sier jeg forsiktig. Han sitter der bare og stirrer på meg som om han prøver å drepe meg med blikket sitt.

Noe som nesten funker.

"Den fyren er ikke noe for deg Kendall." Sier han og lener albuene på knærne.

"Nå sitter du og tenker på noe som jeg ikke vet om. Jeg ser det på deg. Hva er det?" Spør jeg og begynner å tygge på lissen på hettegenseren min.

"Ja, jeg gjør det." Sier han dypt.

"Hva er det?" Spør jeg rolig for å ikke virke dritsur, sånn som han er.

"Du sa vi var venner..." Begynner han.

Å nei, har dere slått opp med hverandre nå eller?

"Dere er ikke venner lenger?" Spør jeg og tygger fortsatt på lissen. Han rister stille på hodet.