PRETEND

Blind medelev

Vi klarte heldigvis å overtale Emely til å komme på skolen igjen. Det som virkelig suger med dette er at Emely ikke var på skolen på fredag så jeg havnet på gruppe sammen med Bonnie i foto, dama gjør jo ikke en dritt annet enn å overgå andre mens hun sitter på tronen sin laget av penger.

Jeg og Carly skal være med Emely til helsesøster i første time for å finne ut mer om dette gravid-problemet. Akkurat nå går vi bortover gangen og mot helsesøster sitt kontor. Emely får svette håndflater allerede og er utrolig nervøs.

Hun banker på døren til helsesøster og vi kan høre fra innsiden; "kom inn."

Hun åpner døra og vi går inn alle tre. Vi blir møtt av et smil og et hallo før vi blir bedt om å sette oss ned.

*

"...Så Emely tror da at hun er gravid." Avslutter jeg. Hun klarte ikke si det selv, så jeg overtok for henne.

"Og hvor lenge er dette siden?" Spør helsesøster og tar av seg brillene og legger dem på pulten foran seg.

"Cirka en uke, tror jeg. Det skjedde vel forrige lørdag." Svarer Emely.

"Er det mulig å finne ut om jeg faktisk er gravid? Jeg blir så redd når jeg finner ut at jeg har hatt symptomer på det." Helsesøster setter det halvlange mørkeblonde håret sitt i en lav hestehale.

"Ja så klart. Men det er ikke lenge siden du hadde samleie, og derfor kan det bli vanskelig å sjekke så tidlig." Forklarer hun.

"Og det første symptomet som dukker opp er at menstruasjon er forsking eller ikke kommer i det hele tatt. Og som du sier, har ikke den kommet ennå. Men det du sier om morgenkvalme og ømme bryster, pleier ikke å komme før to til tre uker etter samleie. Så dette kom tidlig."

Alt helsesøster forteller er faktisk ganske interessant å høre på. Emely sitter stiv som en stokk hele tiden.

"Men det finnes jo sånt som angrepille? Gjør det ikke?" Spør Emely blank i øynene.

"Jo det gjør det. De får du kjøpt omtrent over alt." Smiler helsesøster.

"Vet du hvor mye de koster?"  Spør Emely og høres trist og desperat ut.

"De ligger vel på rundt to hundre til tre hundre kroner." Svarer hun og lener albuene på pulten.

"Men de bør helst tas innen 72 timer. For størst mulig effekt. Jeg tror nok ikke den vil ha noen særlig virkning en hel uke etterpå." Hun foller hendene foran munnen sin. Emely blir sittende stille.

"Vet du hva Emely, kan ikke du komme tilbake hit om en til to uker, så skal vi ordne dette her. Du må bare ta det helt med ro, kanskje snakke med partneren om dette om han ikke vet det. Og jeg anbefaler deg å fortelle dette til de foresatte om du ikke allerede har gjort det."

"Nei, jeg har ikke det. Og jeg vil heller ikke." Mumler Emely og ser på hendene sine som ligger i fanget hennes.

"Den er grei, men da setter vi bare opp et møte om en eller to uker, så snakker vi videre da. Jeg setter pris på om du kommer alene da." Smiler hun.

*

Møtet med helsesøster var mer lærerikt enn noen av timene vi har hatt på denne skolen frem til nå. Jeg synes virkelig synd på Emely, hun holder på å gråte hver gang hun tenker på det.

"Jeg tror jeg bare drar hjem igjen. Jeg føler meg ikke akkurat så bra." Sier hun og tar bagen sin ut av skapet.

"Ok, god bedring." Sier vi begge før in går.

*

I fjerde time har vi historie. Og jeg som er så flink har klart å ta med meg matteboken.

Jeg må virkelig begynne å se hvilken bok jeg tar med meg.

Jeg går bort til skapet mitt og slenger inn matteboken og ser nøye på hvilken bok jeg tar ut. Jeg dobbeltsjekker at det står historie på den før jeg smeller igjen skapet og går videre bortover gangen. Jeg kjenner at jeg i tillegg må på do, så dette ble perfekt.

Jeg går inn på jentedoen og møter på Bonnie som står og sminker seg i speilet og lener seg over vasken.

"Heisann partner." Sier hun mens hun tar på et tykt lag med mascara på de lange vippene sine.

Heisann rike jævel, lenge siden sist.

"Hei." Jeg går inn i en av båsene og låser igjen. Jeg legger historieboken på gulvet mens jeg gjør det jeg skal.

Da jeg kommer ut av båsen igjen står Bonnie fortsatt der. I dag har hun på seg en stram rød singlet med et merke rett ovenfor det ene brystet hennes. Jeg orker ikke engang å gjette meg til hvor dyr den var. Jeg legger fra meg historieboken på kanten av vasken mens jeg vasker hendene mine. Jeg prøver å overse Bonnie. Hun står og glaner på seg selv mens hun legger på flere lag med all slags smink.

Ugh...

Jeg tørker av hendene mine og får meg selv ut derfra så fort som mulig. Jeg hater å være i samme rom som henne selv om det bare er andre gang jeg møter på henne.

Jeg runder hjørnet ved doen kjapt og klarer nok en gang å krasje i noen.

Faen så latterlig uheldig jeg er. Min klønete personlighet elsker å vise seg frem!

Jeg plukker opp historieboken jeg klarte å miste i krasjet og ser på personen jeg traff.

Faen da, heisann Adam, er du aldri i timen?

"Seriøst, slutt å gå på meg!" Sier han høyt.

"Det er ikke min feil at du alltid er i gangen da jeg er der! Hvis du bare hadde holdt deg unna hjørner og trapper hadde ingenting av det skjedd! Så egentlig er alt sammen din feil. Hade bra." Sier jeg kort og begynner å gå.

"Ikke prøv deg engang." Roper han etter meg. Jeg snur meg rundt og ser på han. "Prøv på hva da?" Spør jeg og kommer litt nærmere han.

"Det er ikke akkurat min feil at du aldri klarer å se hvor du går." Jeg legger hodet litt på skrå.

"Sorry, synet mitt er vel blindt for idioter som deg." Jeg føler en seier i baklomma.

"Tusen takk. Jeg er like blind for klønete, frekke kjerringer, visste du det?" Han svarer like spydig.

"Du er vel blind uansett du." Svarer jeg. Han finne rikke noe bra comeback. Han ser på boken jeg holder.

"Vært å henta riktig bok nå eller? Spør han og peker på boka mi." Jeg ser ned på den.

"Jepp."

"Hvilken bok tok du med feil denne gangen da?" Spør han og ler litt.

"Matte..." Jeg biter meg i underleppa.

"Men du har historie..." Svarer han.

"Jada, jeg vet. Og jeg har riktig bok som du ser. Så hvis du kan unnskylde meg. Jeg må gå tilbake til klasserommet for å lære historie." Han hever øyenbrynene.

"Og nøyaktig hva i historie lærer dere om nå?" Spør han og legger hendene i den store lomma på hettegenseren.

"Historien om den selvopptatte drittsekken som stadig klaget på en blind medelev." Jeg kaster bitchy på håret og går min vei.

En-null til meg.

------

👇🏼👇🏼👇🏼👇🏼👇🏼

⚠️VOTE & COMMENT⚠️