PRETEND

Jeg kommer ikke til å savne deg

Idet jeg kommer hjem fra jobb ser jeg at skoene til Caleb står i gangen. Det betyr at han må være hjemme.

"Caleb?" Roper jeg inn i huset.

"Ja?" Hører jeg han rope fra overetasjen. Jeg løper opp trappen og inn på rommet sitt hvor han er.

"Caleb, jeg trenger at du-" jeg stopper opp midt i setningen.

"Hvorfor pakker du?" Spør jeg som fortsettelse på den forrige setningen.

"Jeg drar tilbake. Leiligheten er fikset. Nå får pappa det som han vil, at jeg ikke dreper deg."

"Morderisere..." Retter jeg han.

"Det er fortsatt ikke noe ord Kendall." Jeg legger armene i kryss.

"Er det vel."

"Ikke ta opp den diskusjonen her igjen."

"Å? Hva skjer hvis jeg tar det opp igjen? Morderiserer du meg da?" Han ser på meg med et advarende blikk.

"Men uansett, hva var det du trengte?" Spør han og hiver en genser i bagen sin.

"Hm?" Svarer jeg og har egentlig glemt hva jeg sa da jeg kom inn.

"Du sa du trengte at jeg... Ett eller annet." Sier han og pakker ned PC'en sin i bagen.

"Oja, nei ingenting."

Jeg skulle be deg dra, men du kom meg i forkjøpet, så glem det.

"Du får kose deg alene da." Sier han og drar igjen glidelåsen på bagen sin før han slenger den over skulderen og går ut av rommet. Han går ned til første etasje.

"Et tomt hus er bedre selskap enn det du er." Svarer jeg og går etter han. Thunder kommer ut fra kjøkkenet og ser opp på Caleb. Han gir han et typisk ikke-dra-fra-meg blikk.

Skjerp deg Thunder, det er Caleb vi snakker om assa.

Caleb gir han et vennskapelig klapp på hodet før han går ut og legger bagen sin i bilen.

"Pappa og Patty har dratt da, husk det." Sier han og setter på seg solbrillene sine.

"Ja jeg vet." Svarer jeg og lener meg inntil dørkarmen.

"Hade da." Sier han og åpner døra på bilen.

"Jeg kommer ikke til å savne deg." Sier jeg og smiler.

"Jeg kommer ikke til å savne deg heller Kenny." Svarer han med det samme smilet.

Søskenkjærlighet af.

"Hade." Han setter seg inn i bilen og lukker døra før han kjører ut på veien og forsvinner rundt en sving.

Thunder løper ut mellom beina mine og setter på firsprang bort til hagen til Adam.

"Nei, nei, nei, nei, nei. Ut av hagen min. Jeg skal ikke ha mer gaver fra deg." Jeg ser Adam komme ut av huset sitt og går mot Thunder som har satt seg ned på plenen hans for å gjøre sitt fornødne.

"Kendall! Kom og hent hårballen din!" Roper ham til meg. Jeg ler og går bort til hagen til Adam.

Men jeg kommer jo selvfølgelig ikke til å ta han med hjem før han har lagt ifra seg det han skal. 

"Du er så flink Thunder!" Sier jeg til han og ser på at han står der med tunga ut og soler seg på plenen.

"Ikke oppmuntre han." Svarer Adam frustrert.

"Unnskyld." Ler jeg.

"Så hvor lenge ble du kvitt broren din?" Spør han og legger hendene sine i lomma på genseren.