PRETEND

Stor lilla koffert

Etter en  lang stund går jeg ned og tar pizzaen ut av ovnen. Jeg begynner allerede å spise når mamma endelig kommer ned igjen etter å ha snakket med en fyr med navn Harrys. Hun går inn på kjøkkenet og finner seg mat og drikke før hun kommer inn på stua til meg og setter seg ned. Jeg blir sittende og se på henne mens jeg tygger maten.

"Så? Hvem var det du snakket med så lenge?" Spør jeg henne over litt mistenksomt på henne.

"Bare en fra jobben, vi diskuterte litt angående den neste turen i morgen."

"Og dere diskuterte så lenge?" Spør jeg igjen og legger fra meg pizzabiten på asjetten.

"Ja, det er noen uenigheter mellom oss når det gjelder stoppesteder og sånt, ingen stor sak, vi finner nok ut av det på veien." Sier hun fornøyd og begynner å spise.

"Heter han Harrys?" Spørsmålet kommer ut av meg som ingenting selv om det egentlig ikke var planlagt.

"Ehm, ja. Hvordan det? Hvordan visste du det?" Spør hun.

"Fordi, du sa navnet da du ba meg om å gå ut av rommet til deg og pappa." Sier jeg som en selvfølge.

"Oja, unnskyld. Men ja, han heter Harrys." Smiler hun.

"Etternavn?" Jeg vet ikke hva det er med meg nå, men jeg ble plutselig veldig interessert i å vite hvem mamma jobber med.

"Harrys Barlock. Herregud så nysgjerrig du ble da." Ler hun og lener seg godt tilbake i sofaen.

"Det er bare gøy å høre om de du jobber med." Sier jeg og tar opp telefonen. Hun ler litt.

Av en enda større nysgjerrighet søker jeg han opp på Facebook og kommer frem til profilen hans.

"Harrys Barlock, førtifem år gammel, har vært gift i tretten år og har to barn på seks og ni år." Ramser jeg opp.

"Hvor fant du det?" Spør mamma med et morsomt smil.

"Facebook mamma. Der finner man alt." Sier jeg som en selvfølge.

"Det meste i hvert fall." Ler hun og vi begge fortsetter å spise.

*

FREDAG

Telefonen plinger og vibrerer som bare det for at jeg skal våkne. Jeg skrur den på slumre så jeg kan ligge og dra meg litt lenger. Jeg ruller meg rundt flere ganger i sengen og kjenner at det kommer til å gjøre vondt å måtte stå opp tidlig i dag også. Jeg begraver ansiktet i puta og får bare lyst til å gråte over hvor tidlig vi må stå opp før å rekke skolen.

Så piper den igjen...

Jeg skrur den helt av denne gangen og setter meg opp i sengen. Håret mitt står til alle kanter. Jeg drar det bakover så det på en måte ser litt bedre ut mens jeg gjesper og strekker meg.

Jeg blir ikke noe mindre trøtt av det.

Jeg kaster av meg dyna og ser bort på vinduet mitt. Gardinene er trekket for. Jeg går bort og legger en hånd på den ene gardinen og dytter lett på den så jeg kan smugkikke bort på vinduet til Adam. Han har allerede stått opp. Han står midt i rommet sitt og kler på seg. Tydeligvis hadde han dratt på seg boxeren sekundet før jeg så det. Han kan ikke se meg her jeg gjemmer meg bak gardinen, men jeg har full utsikt til han. Og jeg må bare si, den sixpacken er finere enn en rosa solnedgang. Det er først nå som han står i baris at jeg legger merke til alle tatoveringene han har. Noen ved navlen, oppover begge armene, og en på halsen også.

Er det galt av meg å stå her og sniktitte på han?

Sikkert ikke!

Jeg fortsetter å se på han helt til han kikker bort på vinduet mitt. Jeg smekker igjen den lille åpningen mellom gardinene og kjenner at jeg blir rød i kinnene. Jeg blir stående og smile dumt for meg selv helt til rødmen forsvinner.

Dæven så flaut det hadde vært om han så meg.

Jeg går inn i walk-in-closeten for å prøve å finne noe å ha på.

Jeg finner frem en svart olabukse med masse frynser og hull i. De største hullene er på knærne. Jeg finner frem et par svarte ankelsokker og tar de på meg i samme slengen. Deretter gjenstår det bare overdelen.

Jeg finner frem en grå tettsittende magetopp og topper det hele med militærjakken jeg hang fra meg i går. Jeg går for det meste med det samme som i går, bare at dette er en annen topp. Jeg går inn på badet mitt og setter opp håret. Jeg begynner å flette en stram og tettsittende flette på den ene siden av hodet mitt før jeg også tar den andre siden og får to stramme fletter som sitter inntil hodebunnen min og henger igjen i to lange haler på hver sin side av hodet og nedover brystet mitt.

Ikke perfekt, men greit nok.

Også gidder jeg ikke gjøre det på nytt. Det er et flott motto.

Jeg forlater rommet mitt og tripper ned trappen. Mamma sitter allerede våken på kjøkkenet tog drikker kaffe.

"Hei." Sier jeg vennlig og tar juicen ut av kjøleskapet.

"Hei, du jeg har tid til å kjøre deg til skolen i dag." Sier mamma og drikker opp kaffen.

"Bra."

"Jeg skal uansett forbi skolen din, så da passer det akkurat." Smiler ut stolt.

"Yes." Sier jeg og gir henne en tommel opp. Jeg tar bare et eple og et glass med appelsinjuice til frokost. Mest fordi jeg ikke har noe særlig med matlyst om morgenen.

"Skal du ikke spise noe mer?" Spør mamma og ser ned på magen min.

"Uhm nei? Jeg pleier ikke å spise noe særlig mer til frokost." Svarer jeg og tar en bit av eplet.

"Men du tar vel med deg mat på skolen? Eller kjøper deg noe i kantina?" Spør hun med en bekymret mine.

Jeg innrømmer at jeg er litt i overkant tynn nå for tiden. Jeg kunne godt ha lagt på meg litt, det er derfor mamma er litt bekymret. Jeg har hatt dette problemet helt siden jeg gikk ned for mye etter at jeg slanket meg.

"Jeg pleier å kjøpe meg mat i kantina, slapp av." Roer jeg henne og fortsetter å spise på eplet.

"Okei, skal vi dra?" Stemmen hennes er fortsatt litt usikker.

"Jepp." Vi begge går ut i gangen. Jeg tar på meg et par Nike joggesko i svart og hvit mens mamma som vanlig tar på seg hælene sine. Hun går ut fra gangen og kommer tilbake med en diger koffert og håndbagasjen.

"Wow, trenger du virkelig så mye for denne forretningsreisen?" Spør jeg og ser på den store, lilla kofferten hennes.

"Ja, det blir en lang tur. Kom så går vi ut i bilen." Sier hun og drar med seg kofferten og vesken ut. Jeg går ut samme vei, låser døren bak meg og setter meg inn i bilen sammen med henne.

---------

Ja man kan vel kalle dette et KapittelRush hehem. Men det gjør vel ikke dere noe?😂 jeg bare skriver jeg såehhhhhh.

Har ikke noe forslag til Q denne gangen, såååå da blir det et kapittel uten Q, sorryNotsorry.

⚠️VOTE & COMMENT⚠️