PRETEND

Jeg trenger håndkle

          

«Skal du dit en gang eller?» spør Adam nysgjerrig og ser lurt på meg. Jeg har aldri vært i sommerhuset til pappa før, og jeg vil gjerne dra dit. Jeg må bare snakke med pappa om det først.

«Tja, kanskje.» smiler jeg like lurt og ser på han.

«Du har lyst vel?» spør han og hinter til at han vil være med.

«Ja, jeg har lyst. Jeg må bare snakke med pappa om det først. Siden han ikke vet at jeg vet om det engang.» ler jeg smått. Thunder kommer løpende tilbake og slenger de skitne frembeina sine i fanget på Adam.

«Nei, kødder du nå?» sier Adam litt surt og får Thunder av lårene hans. Han har fått to flekker med skit på buksa som han nå sitter og børster av. Jeg blir bare sittende og le av han. Thunder legger hodet sitt i fanget på meg mens han ser uskyldig på Adam i sidesynet.

«Får du det av eller?» spør jeg og smiler stort mot Adam som enda sitter og sliter med å få møkka av buksa si.

«Jada, snart.» mumler han og får endelig fjernet den ene flekken. Jeg klør Thunder bak øret mens vi blir sittende og se på Adam fjerne den siste flekken.

Når han endelig får fjernet begge flekkene setter han seg tilbake og ser på Thunder.

«Du får igjen.» sier han lavt til han.

Thunder løper tilbake til den hunden han møtte i sta. Vi blir sittende igjen her alene.

«Vet ikke faren din at du vet om huset?» spør Adam selv om jeg er ganske sikker på at han har fått det med seg.

«Nope, og jeg burde kanskje fortelle han at mamma ikke skal betale for det lenger.» Adam åpner øynene mer.

«Ja, det kan vel være lurt.» svarer han og ser på meg.

«Du burde gjøre det snart, så du ikke glemmer det.» sier han videre. Jeg vet at han vil jeg skal gjøre det, bare så jeg får spurt pappa om jeg kan dra dit en gang. Og da skal selvfølgelig Adam bli med. Hva ellers?

«Ja, jeg kan ringe han senere.» svarer jeg og tar en hårlokk bak øret.

SØNDAG

Jeg sto opp rundt halv tolv. Thunder vekket meg heldigvis ikke så tidlig i dag. Jeg står på kjøkkenet og lager meg noe mat mens Thunder står og gafler i seg maten sin. Jeg legger noe ost på brødskiva og setter meg ved kjøkkenbordet. Jeg tar opp telefonen fra lomma på joggebuksa og blar meg opp på sosiale medier for å ha noe å gjøre mens jeg spiser. Jeg kan høre maten til Thunder klirre rundt i skålen hans mens han spiser. Jeg overser det og ser heller på hva som skjer på skjermen jeg har foran meg.

Noen har oppdatert profilbildet sitt på facebook, andre har lagt ut til på my story på snapchat.

Jeg får i meg hele brødskiva og bestemmer meg for å ta meg en rask dusj.

Eller, rask? Jeg er alene hjemme og det er søndag, jeg tar en lang en!

Jeg går ovenpå og inn på rommet mitt. Jeg kler av meg inne i walk-in-closeten og finner frem et håndkle som jeg tar rundt meg før jeg går ut og legger fra meg telefonen på senga. Rett før jeg skal til å gå inn på badet mitt hører jeg en plystrelyd fra vinduet. Jeg snur meg og ser at Adam står i bar overkropp på sitt eget rom og ser på meg. Jeg holder håndkleet godt rundt meg mens jeg går bort til vinduet.

«Hva trenger du håndkle til?» spør han med et glis om munnen.

«Jeg skal dusje.» svarer jeg.

«Det var ikke det jeg mente.» svarer han og gransker meg lett.

«Jeg vet det.» svarer jeg blid og trekker håndkle lenger over brystet mitt. Det er akkurat langt nok til at det dekker over nedentil. Men snur jeg meg, kan man lett få øye på den nedre delen av rumpa mi.

Hehem...

«Du får gå og dusje du da.» smiler han lurt.

«Jeg har låst igjen døra bare så du vet det. Og jeg kommer til å lukke igjen dette vinduet også.» han gir meg et misfornøyd blikk.

«Nei, seriøst?» svarer han barnslig. Jeg nikker.

«Sorry.» Adam blir plutselig litt opphengt i at det begynner å sprutregne. Jeg blir det samme. Vanndråpene spruter litt inn gjennom vinduet så jeg får kalde dråper på meg.

«Kan jeg komme over nå da?» spør han stakkarslig og ser på meg med bedende øyne.

«Greit da, kom.» svarer jeg og går bort og lukker vinduet. Jeg går ned til første etasje og låser opp døra. Adam kommer inn like etter og driver og drar på seg genseren sin.

«Sikker på at du trenger det håndkle?» spør han med et lurt smil og ser ned på det hvite håndkle jeg har rundt meg. Jeg nikker.

«Jepp, kan ikke risikere å bli kald heller vet du.» jeg går opp trappen og inn på rommet mitt. Adam følger etter og hiver seg på senga mi hvor han blir liggende. Thunder kommer løpende inn og hopper rett opp til Adam og graver seg inntil han. Der blir de to liggende sammen og kose mens jeg går inn på badet, uten å låse.

Jeg drar av meg håndkleet og slenger det på gulvet før jeg går inn i dusjen og skrur på vannet. Jeg trekker meg unna så fort det kommer iskaldt vann ut. Jeg stiller inn varmen og finner frem til riktig temperatur til slutt.

«Kendall!» hører jeg Adam rope fra rommet mitt. Jeg skrur ned vannet i dusjen for å høre bedre.

«Hæ?!!» roper jeg tilbake og overdøver lyden av vannet som renner.

«Hva er koden på telefonen din?» spør han lattermild.

«Det får da faen ikke du vite!» roper jeg tilbake og skrur på fullt på dusjen igjen. Jeg hører bare at han firer smått før jeg begynner å såpe inn håret.

*

Jeg går ut av dusjen etter femten, kanskje tjue minutter i dusjen. Jeg tar opp håndkleet og tar det rundt kroppen min så det ser ut som en kjole mens jeg setter opp håret i en løs dott. Jeg ser at jeg glemte av å legge frem nye klær så jeg blir nødt til å finne nye i skapet.

Jeg går ut av badet naken med bare et håndkle rundt meg. Adam ser på meg med en gang og smiler fornøyd.

Rett før han skal til å si noe kommer jeg han i forkjøpet.

«Ja, jeg er sikker på at jeg trenger håndkleet.» smiler jeg lurt til han. Han løfter hendene sine som om han gir seg. Thunder ligger ved beina hans og snorker. Jeg går bort til walk-in-closeten og skal til å åpne døra, da Adam begynner å snakke igjen.

«Forresten, jeg låste telefonen din.» smier han skyldig meg et lite smil.

«Nei, du kødder nå?» svarer jeg oppgitt. Jeg går bort til senga og tar opp telefonen min mens jeg står der i bare håndkle.

På skjermen står det at den er låst i tretti minutter. Jeg ser på Adam der han ligger og prøver å se uskyldig ut.

«Sorry.» smiler han og lener seg godt tilbake med hendene bakpå hodet.

«Du er så teit.» sier jeg og legger telefonen på nattbordet mitt.

«Ja, du var jo borte i en evighet da!» unnskylder han seg.

«Det betyr jo ikke at du skal låse telefonen min!» tulling ass.

«Ikke vær sur da Kennyyy...» sier han og tar lett tak i hånden min. Han begynner å fikle med den for å få meg til å ikke skylde så mye på han.

«Jo, jeg er sur hvis jeg vil være sur.» mumler jeg og begynner å fikle med hånden hans også.

-----------

Første kap i dag. Som dere vet har jeg vært uten internettilgang i helga. Derfor kommer det noen nå.

VOTE&COMMENT