PRETEND

Nei, jeg vil ikke sove naken

"Kan vi komme oss ut nå?" Spør jeg og ser på han. Han ser ned på meg og smiler.

"Du vil vel kanskje gå og hente telefonen din først." Svarer han og ser tilbake på tavla.

"Oja, faen." Jeg går ut av kjøkkenet og ut av kantina. Adam henger seg etter og følger etter meg inn på biblioteket.

Jeg går forbi alle hyllene med bøker jeg ikke har lest og fortsetter videre bort til arbeidsrommene som elevene pleier å sitte å jobbe.

"Hvilket arbeidsrom satt du i?" Spør Adam og ser på dørene til rommene.

"Jeg tror jeg satt på rom B." Svarer jeg og går bort til døren med en B på. Jeg åpner døra og går inn. Adam står igjen utenfor. Jeg ser meg rundt og får øye på telefonen min. Jeg plukker den opp og går ut av rommet. Lukker døra bak meg og viser Adam at jeg har telefonen. Han nikker og vi setter kursen mot naturfagsrommet.

*

Vi går forbi skapet med en øks sittende fast i skapdøra og smetter inn på naturfagsrommet hvor skjelettet står og holder seg på sine personlige steder. Jeg gliser kort da jeg ser den igjen. Adam lukker igjen døra bak seg og går bort og åpner vinduet. Jeg klatrer ut først og hopper ned på containeren. Uheldigvis er den så glatt av regnet at jeg faktisk klarer å skli på den. Automatisk kaster armene mine seg ut til siden for å prøve å finne balansen. Så tar plutselig en hånd tak i armen min og holder meg fast til meg finner balansen. Jeg ser opp og ser at Adam sitter i vinduskarmen og strekker armen ned og holder min. Jeg begynner å le. Han hopper ned og strekker seg opp for å dytte igjen vinduet.

Jeg drar på meg hetta igjen og kjenner at det ikke var noen vits å gå inn for å tørke seg. Jeg blir uansett klissvåt på veien hjem.

"Jeg må komme meg hjem. Sier jeg høyt for å overdøve det høylytte regnet som plasker i asfalten.

"Ja, jeg også." Svarer Adam like høyt. Han hopper med fra containeren lett som bare det og kikker opp på meg som fortsatt står igjen.

Jeg setter meg på kanten og hopper ned og lander på beina ved siden av han.

Vi holder en siste øyekontakt før jeg snur meg og går på fremsiden av skolen igjen og begynner å gå bortover gangfeltet hjemover. Bak meg hører jeg Adam starte bilen sin og kjører av gårde motsatt vei. Jeg holder armene mine rundt meg for å overleve kulden resten av veien hjem.

*

Jeg sparker av meg skoene i gangen og går inn i stua hvor mamma sitter.

"Endelig Kendall. Jeg begynte å bli bekymret." Hun reiser seg opp og slår av TV'en.

"Er du klar over hvor mye klokken er? Jeg syns du sa du bare skulle gå bort til skolen og hente telefonen din."

Jeg nikker og kjenner at klærne klistrer seg til kroppen min.

"Ja, jeg vet. Men jeg møtte på noen også begynte vi å snakke litt, så det tok litt lengre tid." Svarer jeg og løfter håret fra nakken.

Jeg hoster ut et par ganger og får en frysning gjennom hele kroppen.

"Herregud Kendall. Du blir jo syk." Hun løfter litt på genseren min og ser på meg.

"Gå opp og skift, så legger du deg. Klokken er kvart over ett."

Oj, vi holdt jo på en stund jo.

"Jada. Hvor skal jeg legge de bløte klærne?" Spør jeg og stopper opp halvveis ute av stua.

"Bare sleng dem på stativet på badet så de får tørket, så vasker jeg dem ordentlig i morgen." Jeg nikker og går ovenpå.

*

Dette her har vært en helt ubeskrivelig kveld. Jeg har tøyd grensene mine, kanskje litt for langt. Det kommer til å gå snakk rundt på skolen i morgen angående øksen i skapet og poseringen til skjelettet. Det er jeg sikker på. Jeg smiler for meg selv og drar av meg den tunge hettegenseren. Jeg slenger den på stativet på badet og henger buksa på samme sted. Undertøyet er like klissvått. Jeg tar det av meg og henger det på stativet til slutt. Jeg ser meg i speilet og ser at jeg ser ganske trøtt ut. Jeg står naken og ser på meg selv i speilet. Jeg børster gjennom håret for at det ikke skal bli et helvete til i morgen og setter det opp i en løs dott før jeg plukker opp telefonen som jeg la fra meg på vasken og går ut av badet.

Naken.

Jeg passer på at det ikke er noen i gangen ovenpå før jeg går inn på rommet mitt og lukker døra bak meg.

Jeg går bort til det store klesskapet mitt og finner noe jeg kan sove i.

Nei jeg vil ikke sove naken.

Jeg plukker frem en latterlig stor T-skjorte. Jeg aner ikke hvorfor jeg har en i så stor størrelse, og jeg aner heller ikke hvordan den havnet her. Men jeg tar den på meg og finner frem en lett stringtruse som jeg tar på meg før jeg trekker for gardinene og kaster meg i senga. Jeg skrur på nattlyset som står på nattbordet mitt. Det gir rommet en varm og tilfreds farge. Litt oransje-aktig. Jeg tar dyna over meg og plukker opp telefonen for å sjekke noen meldinger.

Jeg har ikke fått noen meldinger, I'm lonely.

Jeg blir liggende i cirka et kvarter og bare scroller nedover Facebook uten grunn. Det er det samme gamle. Morsomme videoer, bilder som venner har lagt ut, alt. Til slutt kjenner jeg at øyelokkene tar knekken på meg. Jeg går ut av Facebook og går inn på instagram en kjapp tur før jeg legger meg til å sove. Og et kvarter blir plutselig til tre.

Jeg har vært så mye inne på instagram nå at det ikke er igjen flere poster å se. Det blir nok ikke lagt ut noe mer før jeg våkner i morgen. Øyelokkene mine begynner å trygle om å lokke seg, og jeg sovner med telefonen liggende på brystet mitt og lyset på nattbordet mitt på.

--------

Folk ville nok en gang ha meeeeer, så da gir jeg dem meeeeer.

Blir nesten skuffa over at folk tror at mer skrives med hundre E'er ass. (Kødda, det er gøy😎)

⚠️VOTE & COMMENT⚠️ så får vi se hvor mange flere kapitler jeg rekker å skrive før klokka 00.00.