PRETEND

Betaler du bra?

"Ble det noen fine?" Spør Kim og kommer bort til meg. Jeg går inn på bildene på kameraet og blar gjennom dem.

"Jepp, jeg tror jeg tar dette...dette og disse to." Svarer jeg.

Det ene bildet er av at Thunder og Cuba står med nesa til hverandre.
Det andre er hvor de står i akkurat samme posisjon og stirrer på noe langt unna.
Det tredje ble tatt da de begge bare la seg ned uten at vi fikk dem til å gjøre det. Så jeg tok sjansen, for å si det sånn.
Og det siste er at de står med stumpen mot kamera og ser mot sola.

"Da får vi sette Cuba tilbake så stikker vi i stallen og ser etter pappa og Alex. Sier Kim. Hun fester leietau og grime til Cuba igjen og vi går mot stallen igjen. Thunder hopper etter som en kanin.

*

"Pappa?" Vi går bortover gangen i stallen. Kim roper på faren sin for å se om han er her.

"Pappa er ikke her. Han er og henter mere mat til hestene." Alex titter frem fra en av de tomme stallboksene.

"Tar det lang tid?" Spør Kim han.

"Han er her sikkert snart. Han dro for en stund siden." Svarer han.

"Hva har dere drevet med?" Spør han og pirker på døra til stallboksen han kom fra.

"Tatt noen bilder, hvordan det?" Spør Kim og setter armene i kryss.

"Bilder? Hvorfor det?" Spør han og prøver å pirke av en liten bit maling fra døra.

"Fordi det er til en av skoleoppgavene til Kendall." Svarer hun.

"Driver dere og tar bilder på skolen? Herregud, vi må gjøre matte!" Sier han misfornøyd.

"Videregående høres så mye lettere ut." Sier han og himler med øynene.

Oh man, du kommer til å bli skuffet.

"Jepp, du burde glede deg." Smiler Kim til han.

Lol.

"Det gjør jeg. Jeg skal få bare 6'ere og få verdens beste jobb." Sier han stolt. Jeg hever på brynene.

"Du tror du kommer til å få bare 6'ere?" Spør jeg og blander meg inn.

"Så klart. Det kan da ikke være så vanskelig." Jeg og Kim ler litt. Han er nesten litt søt der han står og mener at vi gjør mye lettere ting enn han.

"Hei unger. Er dere ferdige?" Faren til Kim kommer inn.

"Ja, vi er ferdige." Svarer Kim.

*

ONSDAG

Jeg slår til telefonen for å skru av alarmen. Telefonen faller i gulvet igjen og jeg sukker høy og ber til Gud om at det ikke ble noen riper i skjermen. Jeg drar dyna over hodet og prøver å ikke sovne igjen. Plutselig plinger det i telefonen min. Jeg trekker dyna av hodet og ser ned på skjermen.

Takk, den knuste ikke.

Det er en melding fra pappa. Han av alle. Jeg plukker opp telefonen og trykker inn på meldingen. Jeg blir blendet av lyset mens jeg leser meldingen.

*Jeg kommer hjem i morgen.* står det enkelt.

Endelig kommer han hjem igjen. Det ble nesten litt ensomt her en stund. Før jeg rekker å svare kommer det inn en melding fra Caleb også. Jeg åpner den og leser den også, før jeg svarer pappa.

*Jeg må nesten komme hjem i dag. Det har blitt en stor vannlekkasje i leiligheten, så vi må ut.*

Jeg rynker på brynene. Hva søren var dette for noe? Jeg får melding fra begge to samtidig. Og begge skriver at de kommer hjem. Tilfeldig?