PRETEND

Bestevenner

Klokka har allerede blitt fire på ettermiddagen. Adam ligger på ryggen i sofaen og ser på en episode av CSI med meg. Jeg sitter slapt i andre enden av sofaen og ser ut som jeg nettopp har stått opp. Adam ligger og biter på den ene lissen på hettegenseren sin som om den skulle smakt noe. Jeg kjenner at jeg allerede er trøtt og det frister å bare gå og gifte seg med senga.

Thunder kommer inn på stua til oss etter å ha spist seg mett. Han stopper opp foran TV'en, og er heldigvis ikke høy nok til å dekke skjermen. Han kikker bort på Adam som ikke engang har lagt merke til han. Det ser nesten ut som han skal til å gråte.

Til Thunder sitt forsvar ser det alltid ut som han skal til å gråte.

Han går bort til Adam og lener haken på sofaen rett ved siden av hodet til Adam. Adam legger endelig merke til han og stirrer tilbake på han. Det er nesten litt morsomt å se på at de to bare stirrer på hverandre uten at det skjer noe. Thunder gjesper høyt en gang og fortsetter å stirre på Adam.

"Det der så jo interessant ut." Sier jeg og ser på dem.

"Du skulle bare visst hva han sitter og tenker om meg." Mumler Adam tilbake.

Sikkert 'dra deg ut av huset mitt, det er ikke plass til oss begge.'

Thunder trekker seg et steg tilbake, og når både jeg og Adam tror at han gir opp, hopper han oppi sofaen og legger seg rett over magen til Adam og blir der. Han dekker hele magen hans og litt av lårene.

"Og du syntes jeg var tung." Sier han og lar hånden stryke nedover hele ryggraden til Thunder.

"Du veier fortsatt mer enn han gjør." Svarer jeg han og ser på at halen til Thunder vifter fra side til side.

Adam sparker meg i låret for å ta igjen og fortsetter å stryke hunden over ryggen.

"Han er da snillere enn deg." Sier han og titter over ørene på Thunder for å se meg.

"Men så skal ikke det så mye til da." Svarer jeg og legger hodet på skrå.

"Nei, det er sant."

Det blir stille et sekund før en av oss åpner munnen igjen.

"Men du er fortsatt tyngre enn Thunder." Skyter jeg inn for å terge.

Ja, jeg er skikkelig plagsom. Godta det.

"Å fy faen, vet du hva? Jeg liker Thunder bedre enn deg. Nå er vi bestevenner så får du bli tredje hjul på vogna. Stakkars deg."

Au da. Der fikk jeg den.

"Dumper du meg for en hund?" Spør jeg og later som jeg ble skikkelig såret.

"Ja, det gjør jeg. Men du får ikke vite at det er en hund før i morgen." Det der sier han bare fordi jeg ikke fortalte det til han i går.

Han er butthurt.

Adam legger begge armene rundt hunden som om han skulle gitt han en klem og lar armene bli liggende der. Thunder legger hodet med så Adam må vri ansiktet mot TV'en. Og der ligger de da... Holder rundt hverandre. Kinn mot kinn, og stenger meg ute.

Nå er det jeg som blir butthurt her ass.

"Det var du som ba om det Kendall. Det er din feil at jeg ditchet deg for Thunder. Tenk på alt vi to kunne opplevd sammen, så fucker du det opp, så nå har jeg gått videre med ex'en din."

"Ja, jeg angrer skikkelig. Kan du tilgi meg?" Spør jeg og merker den flyvende sarkasmen rundt i rommet på oss begge.

"Nei, det er for sent. Det er ikke meg...det er deg. Du har ødelagt alt, og det han ikke fikses. Så du får finne deg noen andre."