PRETEND

Jeg kommer for sent!

Noen som fortsatt tviler på meg? Hah! Her kommer jeg igjen! Med enda et kapittel for you😎

---------------

Gårsdagen kommer til å forbli uforglemmelig. Det var virkelig gøy å komme så nærme Adam på den måten. Og for ikke å glemme Bonnie sin heftige reaksjon! Damn gurl, tiaraen din knuste ass!

Jeg kommer til å fortelle alt til Carly og Emely. De fortjener å få vite det. Og pluss at jeg er altfor ivrig til å holde det hemmelig. Hehem.... Både det med Bonnie og det med Adam. Carly kommer til å hoppe i taket, mens Emely kommer bare til å advare meg mot at han er farlig.

Han virket ikke akkurat farlig i går. Han var varmere enn noen gang. Og det var ikke på grunn av treningen.

"Halla." Caleb kommer inn på rommet mitt nok en gang.

"Hade bra." Svarer jeg og lener meg mer tilbake i sengen.

"Ble du sliten i går eller?" Spør han med et lurt smil.

"Ja, hvordan det?" Spør jeg og ser heller på telefonen enn å få øyekontakt med han.

"Hørte at Adam trente gruppa di, jeg håper han slet deg ut så jævlig at su ikke kunne gå."

"Du så at jeg gikk i går kveld da jeg kom hjem." Påpeker jeg og ser fortsatt ikke på han.

"Da håper jeg du har masser av blåmerker." Smiler han enda lurere.

Nei, så hardt gikk det nok ikke for seg.

"Nope. Jeg har fortsatt samme hudfarge som vanlig på hele kroppen. Svarer jeg rett ut uten noen form for toner.

"Seriøst? Han gjorde det ikke engang litt hardere for deg?" Spør han surt.

Vel, hardere er vel ikke riktig ord. Men det ble definitivt noe annet enn vanlig.

"Nope, ser visst ut som at noen i vennegjengen din klarer å oppføre seg voksent i forhold til deg."

"Og du er liksom mer voksen?" Spør han og legger armene i kryss.

"Tja. Jeg lager meg mat selv oftere enn deg. Gjør mesteparten av pliktene i huset i tillegg til dine. Og jeg driver allerede å planlegger når jeg skal flytte ut."

Han ser stygt på meg.

"Mens du står her, nitten år, bor fortsatt hjemme. Drar omtrent aldri på jobb. Krever at lillesøstera di skal lage mat til deg, og sløser bort alle pengene dine på unødvendige ting."

"Hva slags unødvendige ting da liksom?" Jeg ser på han med et er-ikke-det-åpenbart blikk.

"Du har en ødelagt TV på rommet ditt som du kan få fikset, eller kjøpe ny om nødvendig. Men i stedet velger du å kjøpe deg en helt ny høyttaler når du har tre stykker fra før. I tillegg velger du å kjøpe den fra den dyreste butikken på hele senteret. Mer du vil tilføye?" Spør jeg og smiler til han.

"Du er like uansvarlig med pengene du." Svarer han. Jeg tror ikke helt han er klar over hva han snakker om nå. Jeg er ikke akkurat av de mest uansvarlige når det kommer til penger.

"Okei, få høre." Svarer jeg. Jeg legger PC'en min ved siden av meg i sengen og gir han min fulle oppmerksomhet.

"Vel, du dro på shopping samme dag som meg." Begynner han.

"Jeg kjøpte meg ikke annet enn mat. Noe mamma sier at er nødvendig."

Tok deg.