Det var en kind of trussel

1.3K 87 18
                                    

"Det er bare å fortsette Kendall." Jeg ser på læreren.

What the fuck, tror du jeg kan matte du eller? Jeg har en 3'er i standpunkt, ikke tro jeg er god.

Jeg ser over stykket og føler at halvparten av det er gresk for meg. Jeg begynner bare slik jeg tror det er og fortsetter til jeg kommer frem til noe jeg syns ser generelt reelt ut. Jeg legger ned krittet og trekker meg tilbake til plassen min. Jeg setter meg ned og vil helst ar han bare sier at det er riktig før han går videre.

"Stort sett riktig, men du må huske på å flytte x'en over på den andre siden..." Sier han og retter opp feilen min.

Vent nå litt...

Stort sett riktig sa du? Okei, Jadda, du står bare og endrer på alt og får et helt annet svar enn meg. Jeg fikk 3,4 mens her kommer du... Mister smart ass og får 54,11.

Jeg suger i matte.

Det ringer endelig ut. Jeg smeller igjen boka og kommer meg så fort ut av klasserommet som mulig. Jeg går bort til skapet og slenger inn matteboka. Jeg ser over bøkene mine igjen og må nesten bare gjette meg til ha jeg har nå. Plutselig kommer Emely gående. Hun har en lapp i hånden. Jeg ser på henne. Huun strekker ut armen og rekker meg lappen.

"Hva er det?" Spør jeg og tar lappen. Jeg ser ned på den.

"Jeg skrev ut timeplanen for deg. Kanskje du klarer å få med deg riktig bøker fra nå av."

Aw, så snilt. Bare synd jeg aldri vet hvilken dag eller time det er. Lol.

Hun rekker meg en liten tapebit også. Jeg tar den og fester timeplanen på innsiden av skapdøra.

Hadde ikke jeg egentlig en timeplan fra før?

Samma det, nå har jeg en ny.

"Jeg har foto." Sier jeg og ser på Emely for å forsikre meg. Hun nikker.

Blir like stolt her gang jeg gjetter riktig.

Jeg tar med meg skriveboka og går bort til riktig klasserom. Jeg går inn og finner meg en plass. Jeg fikk før det ringte inn, så jeg har sikret meg plass nå. Det sitter bare fem andre her. I tillegg til han derre Beck som er så skummel. Flere elever kommer inn litt etter litt. Og når det endelig ringer inn kommer Adam gående inn mens han ser ned på telefonen sin. Han setter seg på plassen bak meg. Det eneste han gjør er å sitte og drive på telefonen. Der virker som han sitter og tekster med noen.

Nysgjerrigheten spør... Hvem er det?

"Jeg håper de fleste fikk utnyttet tiden forrige time. Ikke alle... Men de fleste."

Hvorfor føler jeg at den *ikke alle* var ment mot meg?

Oja, stemmer...Hehe... Sorry.

"Så det er bare å fortsette med det nå. Dere får kun denne timen på dere. Neste gang skal vi allerede begynne med noe nytt."

Alle går opp til kateteret for å hente PC'er som vi skal bruke. Bildene ligger på minnepennen vi fikk utdelt sist. Jeg tar med meg PC'en bort til plassen min og åpner den. Jeg plugger inn minnepennen og begynner, ettersom jeg ikke fikk gjort noe forrige gang. Det forundrer meg nesten litt at Adam ikke har pirket meg i ryggen ennå.

Hva går det av han nå?

Jeg begynner med redigeringen av et bilde og prøver å få til noe litt annerledes. Jeg merker at håret mitt fortsatt er bløtt. Jeg setter det opp i en høy hestehale og kjenner det gjør vondt i hårbunn fordi håret er bløtt og tungt. Småhårene ved ørene og i nakken strekker seg og gjør vondt mens jeg drar håret opp i hestehalen. Idet jeg får tredd strikken rund håret er det flokete og bløtt. Det blir skikkelig gøy å børste ut, med andre ord.

"Adam, har ikke du tenkt til å begynne snart?" Spør læreren og ser på han. Jeg snur meg rundt og ser på han. Det gjør vel egentlig de fleste som sitter igjen i klasserommet.

"Hvorfor skulle jeg gidde det?" Spør han tilbake.

"Fordi det er en grunn til at du sitter her nå. Du strøk forrige semester, så stryker du nå også må du gå foto enda et år." Svarer læreren strengt.

Hør på de voksne Adam.

"Hah, du kan bare prøve å holde meg her et år til." Svarer han og ser ned på telefonen sin igjen.

"Hvis du ikke begynner snart blir jeg nødt til det." Svaret hun og prøver å heve seg over han.

"Tar det som en trussel." Sier han mens han smiler mot telefonen sin.

"Det er ikke en trussel Adam. Legg fra deg telefonen og begynn med oppgaven." Han bare gliser.

"Det var en kind of trussel jo." Læreren sukker. Det er fullstendig åpenbart at dette ikke er første gang han oppfører seg sånn.

"Jeg truer ikke elever her Adam." Sier hun strengt.

"Joda, du gjorde det. Du sa at hvis jeg ikke gjør dette her nå... Så kommer du til å stryke meg. Altså, hvis jeg ikke gjør som du sier så gjør du noe mot meg." Han løfter blikket og ser på henne med et smil som bare viser at han mener han har rett.

Hva faen, hvorfor kan du ikke bare høre på henne?

Hun sukker igjen og gnir seg i pannen.

"Enten blir du her og starter på oppgaven, eller så følger jeg deg til kontoret til rektor." Sier hun oppgitt.

"Trengs ikke..." Sier han og reiser seg, legger telefonen i lomma og går bort til døra. Han legger hånden på dørhåndtaket og ser på læreren.

"Jeg kan veien dit selv." Sier han og gir henne et blunk før han forsvinner gjennom døra og smeller den igjen bak seg. Der blir stille i klasserommet en stund etter at han har gått.

"Ikke tenk på det. Bare fortsett med det dere skal." Sier læreren etter en stund og prøver å tenke på noe annet.

Noe sier meg at han ikke gikk til rektor for å si det sånn.

----------

5 kapitler igjen av PRETEND!
Nå kom det et kapittel til. VÆRSEGO.

Okei, litt spesielt Q: hva tror dere skjer i starten av bok 2? Hvordan ser dere for dere at den starter? Hva skjer?

⚠️VOTE & COMMENT⚠️

PRETENDDär berättelser lever. Upptäck nu