PRETEND

Første verdenskrig

Kendall's POV

TIRSDAG

Vekkerklokka på telefonen ringer. Jeg kaster hånda trøtt over den og skrur den av. Jeg reiser meg tungt opp av senga og tenker på hvor slitsomt det kommer til å bli på skolen i dag.

Min tanke hver skoledag.

Jeg setter de bare føttene mine på det kalde gulvet og kjenner en frysning bre oppover lårene mine.

Jeg går bort til walk-in-closeten hvor posene fra i går står utenfor. Jeg begynner å rote rundt i de for å finne ut hvilke av de himmelske klærne jeg skal bruke i dag.

Det verste er at jeg ikke engang husker alt jeg kjøpte.

Jeg går kjapt bort til vinduet for å sjekke om det er varm i dag, noe det er. Solen står allerede på sitt beste og det må være hvert fall tjue grader ute. Jeg går tilbake til posene og henter frem en shorts.

Gjett hvilken farge.

Og går inn i skapet for å hente noe å ha over. Jeg finner til slutt frem en grå magetopp med en lang V-form og snøring over på brystet. Til slutt finner jeg frem en av de nydelige BH'ene jeg kjøpte. Også i militærfarge.

Fordi jeg lovet Adam at jeg skulle kjøpe den.

Jeg tar med et par svarte ankelsokker med i slengen og går inn på badet. Thunder kommer vaggende trøtt inn og legger seg på gulvet ved siden av dusjen. Han ser like trøtt ut som Adam om morgenen. Jeg går inn i dusjen og skrur på vannet. Iskaldt vann treffer kroppen min og jeg trekker automatisk unna kjapt før jeg stiller inn gradene på mye varmere.

Tydeligvis skvatt Thunder av at jeg skvatt av det kalde vannet. Hehem...

*

Jeg går ned trappen, påkledd med løst hår. Akkurat i dag kan det få lov til å henge. Selv om jeg alltid har en hårstrikk rundt håndleddet i tilfelle jeg blir varm i nakken.

Jeg syns det fortsatt er rart at vinteren bare forsvant i løse luften. Det er Mars og tjue grader ute. Selv om det ikke er så veldig rart heller da. Jeg bor jo tross alt i New York...

Hva? Har jeg ikke sagt det? Oja... Ja, jeg bor i New York.

Jeg hiver det lange, rette håret mitt bak på ryggen og prøver å finne noe å spise. Jeg henter frem brød og smør, i tillegg til ost som jeg ikke aner hvor lenge har stått i kjøleskapet. Jeg sjekker utløpsdatoen og finner ut at den ikke er helt giftig å spise ennå. Den går ut om fire dager. Jeg overlever.

Jeg ser på klokka og ser at jeg blir nødt til å skynde meg. Jeg setter opp døra på gløtt og lar Thunder løpe ut for å gjøre fra seg. Noe som overrasker meg og som er latterlig morsomt, er at han løper rett bort til hagen til Adam og gjør fra seg der. Jeg blir stående i døra og se på at han roter rundt på plenen til Adam.

Så kommer plutselig Adam ut døra.

"Kendall!! Få hunden din av plenen min!" Roper han høyt mens han står der med en kaffekopp i hånden og bustete hår. Jeg blir bare stående å le.

"Kendall! Du skal få lov til å plukke det opp ass!" Roper han igjen. Thunder løper bort til Adam og hopper på beina hans før han snur og løper til meg igjen. Jeg gir Adam et stort glis før jeg tar med Thunder inn igjen.

Stakkars Adam.

Nei, jeg kommer ikke til å plukke opp møkka til Thunder. Stakkaren ville jo bare markere territoriet sitt!

Jeg gjør meg helt ferdig med å spise før jeg henter nøkkelen til huset, fyller på mat til Thunder og går. Jeg låser døra etter meg og forlater Thunder liggende på sofaen.