PRETEND

Knips henne bort

Idet jeg går av bussen hjemme ser jeg at bilen til Adam står parker foran huset hans.

Jepp, du gikk nok ikke til rektor kjære deg.

Jeg bestemmer meg for å gå bort til han for å snakke med han. Ikke for å kjefte eller noe... Bare snakke... Fordi jeg egentlig kjeder meg.

Jeg ringer på døra før jeg bare går inn.

"Adam?" Roper jeg inn i huset.

"Ja Kendall?" Svarer han fra kjøkkenet.

Jeg går inn på kjøkkenet og ser at han står der på telefonen sin.

Seriøst, legg fra deg den!

"Hva skjedde med deg i dag egentlig?" Spør jeg og legger armene i kryss mens jeg smiler.

"Ikke noe spesielt." Svarer han og ser bare på telefonen.

"Ikke noe spesielt? Du kom jo i kverulering med læreren da. Også forsvant du fra skolens overflate."

"Seriøst Kendall, tror du det er første gang jeg har dratt fra skolen i skoletiden?" Spør han og ser på meg.

"Nope. Jeg sier re at du ikke alltid er sånn."

"Vanligvis så." Påstår han.

"Joa, men du kunne bare tatt opp en PC og latt som du jobbet liksom. I stedet for å slite ut helsa til læreren og få henne til å føle seg mye eldre enn hun er."

"Hun sa ikke det etter jeg gikk?" Ler han smått.

"Nei, jeg sier det nå. Stakkar dame, blir jo eldre av å kverulere med deg." Han bare ler.

"Synd for henne da." Ler han.

Eh ja, det er faktisk synd for henne.

Er det noen som tenker at jeg må spørre om hvorfor han er på telefonen hele tiden nå?

Vel... Hvis jeg gjør det får jeg bare høre at det er ingenting. Og hvorfor gidde å høre det? Det er det eneste han svarer hvis det er noe uansett.

"Er du opptatt nå eller?" Spør han og ser på meg. Jeg tenker meg litt om først.

"Uhm, tror ikke det?" Svarer jeg usikkert.

"Ikke det?" Spør han og smiler lurt.

Jeg rister på hodet.

"Så du har slutta i jobben på kaféen altså?"

Å faen! Jeg har jo jobb!

"Å helvete, greit, jeg må stikke nå."

Jeg begynner å gå stresset mot døra.

"Du rekker ikke jobb hvis du tar bussen." Sier han høyt fra kjøkkenet. Jeg sukker høyt og kjenner at jeg får sparken innen den neste timen.

"Hva faen skal jeg gjøre da?" Sprø jeg frustrert og slår ut med armene.

"Du spør meg om jeg kan kjøre deg." Svarer han dumt og plukker opp nøklene sine.

"Greit, jeg skal bare kjapt hjem og skifte. Så kommer jeg." Jeg løper ut døra og bort til mitt eget hus.

Jeg springer opp trappa hjemme og inn på rommet mitt. Finner frem andre klær og prøver å børste ut det helvetes håret mitt som fucket seg til på grunn av regnet i dag. Heldigvis har det roet seg ned litt. Jeg løper ned trappen og ut av huset. Jeg låser bak meg og gjemmer nøkkelen på et superhemmelig sted.

Nemlig under dørmatta.

Jeg løper bort til bilen til Adam som allerede står klar utenfor porten min. Jeg setter meg kjapt inn og han kjører av gårde før jeg rekker å ta på meg beltet. Musikken i bilen spilles på omtrent full guffe og jeg er stikker på at jeg er døv innen vi er fremme. Jeg begynner å flette håret mens jeg sitter der for å få det unna ansiktet. Jeg fletter en enkel fiskebeinsflette før jeg setter på en tynn strikk nederst på håret mitt. Håret mitt har blitt såpass langt at det rekker meg passe langt under navlen når det er flettet opp. Jeg ser på Adam som bare sitter der og følger med på veien.

Hvorfor er ikke du døv egentlig?

Jeg kjenner at det dunker i hodet av musikken. Setene rister omtrent i takt med bassen i sangen.

"Jobber Kim der i dag også eller?" Spør han.

"Hæ?!!" Roper jeg over musikken. Han ler litt og skrur ned volumet på musikken.

"Jeg spurte om Kim jobber i dag også." Sier han, og denne gangen hører jeg det.

"Ja, hun jobber der hver mandag og andre dager jeg ikke husker." Svarer jeg.

"Og du jobber der mandag og...?"

"Og onsdag." Svarer jeg og sjekker klokka på telefonen.

"Vi må være der innen ti minutter." Sier jeg stresset.

"Slapp av. Jeg kan bare kjøre over fartsgrensen så er du der i god tid." Svarer han.

"Nei, du skal ikke bryte fartsgrensen, sånn helt seriøst. Det blir jeg ikke med på." Sier jeg bestemt og fortsatt stresset.

"Hvem er det som kjører her Kendall?" Spør han og ser på meg kort.

"Du?" Svarer jeg og skjønner ikke hvor han vil.

"Ja, og da er det jeg som bestemmer. Okei? Du bare sitter på. Det er vel ikke sånn at du går frem til bussjåføren og ber han endre farten?"

"Nei, men... Hallo... Du må følge fartsgrensene da."

Jeg sør på meg hvis du kjører i over hundre nå assa. Det er liksom åtti sone her.

"Det bestemmer ikke du." Svarer han med en ertende stemme. Jeg føler at det bare er å holde seg fast i tilfelle han sparker i gassen.

*

Heldigvis holdt Adam seg på den rette siden av reglene hele veien hit. Jeg kom akkurat i tide og står nå bak disken på kaféen mens Kim går rundt og vasker av tomme bord. Jeg ser på den gamle dama som sitter på nøyaktig samme sted som sist og drikker av den vanlige kaffen sin.

Ey lady! We got sitronkaker!!

Hun reiser seg opp og kommer bort like etter jeg tenkte tanken. Hun stiller seg ovenfor meg med disken i mellom oss. Det sure blikket hennes brenner opp sjelen min.

"Har dere sitronkaker?" Spør hun surt.

"Ja det har vi. Skal du ha en?" Spør jeg og gjør leg klar til å plukke frem en.

"Nei, dere skulle hatt det forrige mandag! Hvorfor ha det nå som jeg ikke er interessert i å kjøpe det?" Spør hun.

Jeg slår deg snart.

"Så hvorfor spurte du om det da?" Spør jeg og kjenner a treg ikke kan leke snill hele tiden mot denne dama.

"For å sjekke om dere har fått det inn." Svarer hun.

"Men det er ikke din jobb å følge med på at vi har varene våre." Svarer jeg rolig for å ikke blåse meg opp for mye.

"Du får kose deg med klagen jeg sender inn senere." Sier hun før hun går bort og setter seg igjen.

Jeg har veldig lyst til å krympe henne, plassere henne på hånden min og knipse henne bort.

-------------

4 kapitler igjen av PRETEND!

⚠️VOTE & COMMENT⚠️