PRETEND

Leke så jævlig perfekt

"Er ikke du litt ung for alkohol?" Spytter hun mot meg.

"Jo, jeg er ung og dum, noe mer du skal påpeke?"

Jeg er søtten år, slapp av.

"Du burde ikke engang være her." Sier hun stygt og setter armene i kryss.

"Ikke du heller, men vi ser da hvordan det endte."

"Jeg er i alle fall gammel nok." Påpeker hun og gir venninnen ved siden av et blikk.

"Det står ingen aldersgrense på døren, så jeg tar det som at jeg er velkommen."

Det overrasker meg at Adam bare står og hører på. Det virker faktisk som om han bare nyter å høre på dette her.

"Wow, du er virkelig ung og dum."

"Ja, hva er din unnskyldning?" Hun smalner øynene.

"Hva? Kan du ikke svare? Eller ble du bare jævlig butthurt?" Spør jeg og har blitt skarpere i stemmen.

"Kan ikke du bare dra deg hjem igjen før du roter deg bort i ting du ikke har kontroll over?" Hun fortsetter å spytte på med frekke kommentarer.

"Festen har jo nådd helt hjem til meg snart, så det er ikke noe problem." Sier jeg og slenger armen ut til siden, tilfeldigvis i samme retning som huset mitt.

"Okei, så gå hjem og lås døren, sånne småunger som deg er aldri morsomme å ha på fest."

"Ikke festbremsende bitcher som deg heller. Men alle kan ikke få det som de vil." Hun ser ut som hun skal til å eksplodere nå. Hun gir Adam et blikk, men han er ikke ti lister hjelp der han bare står og koser seg med å høre på.

"Vil du virkelig ha en sånn drittunge på festen din?" Spør hun frustrert og overser at jeg kan høre henne.

"Hun er større selskap enn du noen gang har vært." Roper han overdøvende over musikken.

"Å jasså? Så hvorfor kjører dere ikke bare på med full klining og puling da?" Roper hun og forventer svar. Adam blir stille og vet ikke hva han skal svare.

"Det var det jeg tenkte. Du aner ikke hva du driver med lenger. Du løper bare rundt som en drittsekk og har null kontroll. Jeg forventet meg ikke akkurat noe mer etter at det ble slutt heller." Sier hun og rykker unna. Adam svarer ikke. Hermine går til slutt ut av kjøkkenet og klynger seg gjennom folkemengden og de forsvinner opp trappen som den store rosa gjengen. Jeg snur meg mot Adam som tydeligvis ikke så på dette som noe tull. Han står bare og glaner på folkemengden.

Jeg stiller meg ovenfor han og ser på han.

"Går det bra?" Spør jeg og ser på han med et nesten bekymret uttrykk. Han ser ned på meg igjen.

"Jada, alt er bra. Jeg blir bare dritt lei innimellom."

"Jeg skjønner den." Han biter seg i leppa og oppmerksomheten hans faller bort på Nicky som nå står ved vasken og kaster opp.

"Nei faen også, må blir jeg nødt til å skrubbe vasken igjen." Sier han og ser på. En fyr står bak Nicky og dytter håret hans unna panna mens han bruker den andre hånden til å klappe han på ryggen.

"Jeg går bort og menger meg litt jeg." Sier jeg til Adam og nikker mot folkemengden i hovedrommet. Han nikker til meg og går bort til Nicky som står og spyr med vasken hans.

Jeg går gjennom folkemengden og på vei opp trappen for å finne rosa-gjengen. Jeg går forbi mange folk oppover trappen som står og ler høyt eller danser som gale etter musikkens bass.

Jeg kommer meg til tips og merker at det er mange folk her oppe også. Jeg begynner å lete litt rundt i dette enorme huset og finner til slutt Hermine og gjengen inne på et rom med bare hvite vegger og møbler. De står med en en rød plastikkopp hver og ler fnisete til hverandre.

"Hva faen er galt med deg egentlig?" Sier jeg høyt. Plutselig er alles sminkede øyne rettet mot meg og de ser på meg som en liten unge som er stor i kjeften.

"Unnskyld meg?" Sier hun og tar et steg nærmere meg. Jeg setter armene i kryss og holder blikket irritert.

"Hva er greia med at du går rundt og tror du er så jævlig mye bedre enn alle andre?"

"Okei, hva faen er det du står der og påstår?" Spør hun og legger en stritt hånd på brystet.

"Jeg spør deg bare om hvorfor du går rundt og leker dronning."

Hun ser på vennene sine og ler. Sminken hennes skinner av lyset over henne.

"Det har klikket for deg nå igjen. Gå hjem og legg deg Kendall, dette er ikke noe sted for sånne småunger som deg."

"Vet du hva? Jeg er yngre enn deg, men har mye mer vett i behold."

"Oj, store ord for en liten kjeft." Sier hun og ler nok en gang mot vennene sine.

"Se der, der har du et perfekt eksempel. Så fort noen utenfor din sone snakker til deg på denne måten gjemmer du deg bak den jævla fnisingen din. Du støtter deg på de rosa vennene dine fordi du ikke klarer å konfrontere med folk alene."

Jeg kjenner at jeg blir brått voksen i stemmen. Kanskje litt overdrevet, men nå betyr ikke det noe.

"Jeg kan klare meg fint alene jeg tenk. Men jeg har i alle fall venner som støtter meg når idioter som deg kommer og snakker stygt til meg." Slenger hun inn.

"Jasså? Så du klarer deg alene. Vel, måten du klarer deg alene på er jammen meg spesiell. Du oppfører deg som en sossete bitch fra alle klisje bøker og filmer. Leker barbie rundt alle som ikke er bra nok i dine øyne."

"Jaha? Vel se hvem som prøver å flashe mage nå. Du klarer ikke engang å velge ut en farge som ikke ser skitten ut." Jeg ser ned på toppen min og sammenligner den med Hermine sin.

"Man kan kanskje se navlen min, men halve brystet mitt synes i alle fall ikke." Svarer jeg og nikker mot hennes topp.

"Adam foretrekker slike ting, men det vel ikke du som ikke kjenner han engang." Hun gir meg et overvinnende smil.

Jeg hater virkelig det smilet.

"Det eneste du tenker på er Adam og deg selv. Jeg tror faktisk ikke du kjenner han så godt som du påstår. Jeg skal vedde på at du ikke vet hva som skjer innenfor hans lille indre sirkel. For du ser kun på det som skjer på utsiden. Da dere var sammen så det ut som du brukte han som tilbehør, og motsatt. Dere begge var to bitcher som så ned på de fleste andre på skolen, men Adam er ikke helt som deg, for du soler deg i andres nederlag."

"Herregud så stor kjeften din har blitt da. Har du fått i deg nok til å endelig tørre å si noe sånt nå eller?"

Jeg har faktisk ikke drukket en dråpe ennå.

"Jeg har ikke drukket noe, men det ser jeg at du gjør." Sier jeg og nikker mot koppen hun holder i hånden.

"Hvorfor må du alltid gå rundt og leke så jævlig perfekt? Det gjør rett og slett vondt å se på. Du tror at alt skjer på din måte i din lille verden, men vær så snill, åpne øynene og prøv å skjønne deg på den virkelige verden, for sånn som du holder på, kommer ikke til å få deg noe lenger enn den standarden du er i nå. Jeg synes rett og slett synd på deg."

Jeg avslutter det hele med å snu meg og gå. Jeg orker ikke høre på comebacket hennes. Noe jeg slipper, for hun finner ikke på noe å si før jeg har forsvunnet ut av rommet med en deilig følelse av at jeg ikke trenger å holde det der inne lenger.

----------

Elsker Kendall❤️❤️❤️❤️

Q: hva ville vært det siste du sa til Hermine før du gikk ut av rommet??

⚠️VOTE & COMMENT⚠️