PRETEND

Den er ikke bleik

Åkei dear readers! Nå har det seg sånn at jeg har meldt PRETEND på en 30 days challenge. Jeg må klare å skrive minst 10.000 ord på under 30 dager, noe som ikke er verdens største utfordring fordi jeg skrev 31.000 ord på en helg for litt siden, lol. Så får vi se hvordan det går. Nå har jeg frem til 9. April. Noen som tror jeg kan få det til?

--------------

LØRDAG

Jeg våkner opp til at Thunder ligger og grynter i søvne. Jeg skrur på lyset på nattbordet og ser rart på han der han ligger ved føttene mine.

"Thunder..." hvisker jeg for å sjekke om han våkner. Det gjør han ikke, han bare fortsetter å grynte langt inni drømmeland.

"Ey du, våkne." jeg dulter borti han med foten for å vekke han fra den rare drømmen hans. Jeg vil ikke engang vite hva den karen drømmer om.

Han våkner til slutt og skvetter litt av at han våkner så brått. Jeg sitter oppreist i senga med bustet hår og et stygt morgentryne. Han ser uskyldig på meg med de blanke øynene sine. Han gjesper et stort gjesp og kryper seg noen centimeter nærmere meg.

"Hvis du skal drømme om noe dirty, så gjør det på et annet rom, du vekker meg." sier jeg og drar håret bak det ene øret. Han ser tomt på meg, han skjønte ikke hva jeg sa, noe som er like greit, en dag må jeg vel skjønne at han aldri svarer meg.

Jeg snur meg og tar tak i telefonen min som ligger ved siden av lyset på nattbordet. Jeg sjekker klokka. Den er halv fem på morgenen. Og det er lørdag. Snakk om uflaks.

Jeg gnir meg hardt i øynene. Jeg skrur av telefonen igjen og legger den tilbake. Jeg legger hodet nedpå puta igjen og lukker øynene. Jeg prøver å sovne igjen. Og akkurat idet jeg holder på å sovne, kjenner jeg at Thunder har krøpet under dyna ved føttene mine og er på vei oppover til ansiktet mitt. Til slutt titter han frem med nesa i haken på meg. Han slikker meg på nesa før han legger seg til rette og blir liggende der. Han ligger så tett på meg at jeg blir nødt til å flytte meg litt for å ligge komfortabelt.

Den er lei... når hunden har størst rett på senga.

"Du er en plagsom liten dott..." mumler jeg trøtt og drukner ansiktet i puta.

*

Jeg våkner igjen når Thunder ligger dypt inne i drømmeland og grynter for seg selv. Jeg vil virkelig ikke vite hva han drømmer om.

Jeg sjekker klokka igjen og ser at den har blitt ti på morgenen. Jeg gidder ikke sove mer, og står derfor opp og lukker opp gardinene. Jeg ser automatisk bort på vinduet til Adam når jeg ser at han er våken og står i samme posisjon og ser på meg. Han smiler til meg der han står uten klær. Vinduskarmen hans er akkurat høy nok til at den skjuler det mest viktige ved ham. Jeg derimot står her i are undertøy og kunne egentlig ikke brydd meg. Det er ikke noe han ikke har sett fra før uansett.

Plutselig hører jeg Thunder hoppe ned fra senga og løper til meg, hopper opp i sofaen under vinduet og stirrer på Adam med interesserte øyne.

"Halla Thunder." sier Adam og lener seg til karmen. Jeg blir stående og beundre kroppen til Adam som om det skulle vært en fascinerende gjenstand. Thunder står bare ivrig i sofaen med fremføttene i karmen og stirrer på Adam.

Rare lille skapning.

"Skal du noe i dag?" roper Adam til meg. Jeg rister på hodet.

Jeg ser ned på Thunder so gir meg et blikk jeg ikke kan tyde.

"Eller... jeg tror jeg stikker en tur til parken med han." sier jeg og nikker mot den litt for ivrige hunden foran meg. Adam ser på Thunder.

"Gjør det noe om jeg blir med?" spør han og ser opp på meg igjen. Jeg tenker meg kjapt om, og vurderer om jeg vil ha han med etter alt som skjedde på torsdag. I går gikk alt helt greit egentlig. Det ble ikke mye snakk om det med Cassandra. Så jeg regner med at alt er så og si greit nå.

"Neida, bare bli med." svarer jeg og blir blendet av sola som allerede har stått opp og skyter solstrålene sine i øynene mine. Adam gir meg en høy tommel opp før han går fra vinduet og lenger inn i rommet for å finne noen klær i skapet. Han vet nøyaktig hva han holder på med, for å si det sånn. Han vet hva jeg ser akkurat nå. Han snur på hodet og smiler stort og lekent til meg.

"Du har en nydelig rumpe assa!" roper jeg ertende og går fra mitt eget vindu og bort for å finne noen klær.

*

Jeg setter et bånd på Thunder før vi stikker ut og jeg lukker døra bak meg. Jeg ser at Adam går ut av sitt eget hus, kledd i en svart hettegenser og bukser som henger langt nedpå rumpa. Vi møtes midt mellom husene våre og går over veien og på vei mot parken.

"Tror du jeg hadde passet som nakenmodell eller?" spør Adam mild i blikket og tenker på det han gjorde i sta.

"Ikke med en så bleik rumpe." ler jeg og kjenner at Thunder drar ivrig i båndet.

"Rumpa mi er da ikke bleik! Det var bare mye lys på rommet mitt." svarer han og legger hendene i den store lomma på hettegenseren.

"Du hadde jo ikke på noen lys. Og jeg har faktisk sett rumpa di flere ganger." sier jeg stolt. Han gir meg et rart blikk. Jeg bare ler.

*

Vi kommer oss til parken til slutt hvor vi setter oss på en benk mens vi slipper løs Thunder og lar han løpe rundt. Han løper rett bort til en mann med en en stor brun hund og begynner å leke. Mannen ser ut til å like Thunder der han står og smiler mot han.

"Men du, angående det huset i Los Angeles..." Adam smiler lurt til meg. Jeg ser på han med det samme smilet og vet nøyaktig hva han vil frem til.

----------

#AltEnding #JustWriteIt

hakke no Q, så comment en funfact om dere sjæl elns.

Jeg starter: Jeg spiser ostepopp med gaffel:)

VOTE & COMMENT