Jeg hater å være yngst

1.4K 91 27
                                    

TORSDAG

Døra går opp hjemme. Ingen ringer på. Da vet jeg med en gang hvem det er.

Mr. Tulling.

"Halla." Caleb legger fra seg en bag med klær i gangen.

"Hei ja." Svarer jeg.

"Hvordan var det på skolen?" Spør han.

Når begynte du å bry deg om hvordan jeg har det?

"Vel, jeg mistet bussen, måtte gå til skolen, fikk kjeft av læreren fordi jeg holdt på å sovne i timen og fikk en 3'er på en matteprøve." Ramser jeg opp.

"Gull." Svarer han og sparker av seg skoene og tar med seg bagen bort til trappen.

"Har du laget ferdig middag eller?" Spør han og stopper opp ved første trappetrinn.

"Tror du jeg gidder å lage mat til deg?"

"Nope." Han løper opp trappa med bagen sin.

Like etter at han har løpt opp går døra opp igjen og inn kommer pappa. Skal si de to er sammensveiset assa.

"Hei Kendall." Jeg går bort og gir han en god klem. Jeg ser over skulderen hans at en dame står litt bak han. Hun har brunt hår, ser ut som hun er på alder med mamma, er passe tynn og smiler.

Jeg trekker meg fra pappa. Han snur seg rundt og ser på damen.

"Kendall, dette er Patty." Jeg strekker ut hånden og smiler til henne. Hun tar den og smiler stort til meg.

"Jeg har hørt masse fint om deg og broren din Kendall." Smiler hun.

"Haha, jeg har ikke hørt stort om deg men..." Ler jeg smått. Vi ler litt alle tre. Caleb komme ravende ned trappa. Han ser på Patty.

"Er du hun dama som pappa har blitt sammen med?"

Der har du fyren som snakker rett fra levera.

"Det er nok meg." Smiler hun. Caleb kommer helt ned og tar henne i hånden.

"Du er heldigvis mye flinkere på førsteinntrykk enn typen til mamma." Sier han og slipper hånden hennes. Patty får et rart uttrykk i ansiktet.

"Du skjønner, typen til mamma... Kendall var hjemme en dag også ser hun bare en ukjent mann komme ut av soverommet i bare underbuksa." Sier han rett ut.

Det finnes ikke kleinhet i deg.

"Såpass." Svarer hun.

"Jepp, så du er bedre." Han går ut på stua. Vi tre blir stående igjen og le litt mot hverandre over hvordan Caleb er.

"Han bor heldigvis ikke her. Så ta det helt med ro." Sier pappa til Patty. Hun ler.

"Hvor lenge skal du være her denne gangen egentlig?" Spør jeg og ser på pappa.

"Jeg regner med at jeg blir her mellom to og fire uker nå. Hvis det ikke blir endringer i planene."

"Og Patty skal være her med meg den tiden." Slenger han på.

"Okei, bare jeg slipper å lage mat hele tiden går det bra." De ler litt voksent i lag. Jeg går inn på stua til Caleb og setter meg ned i sofaen en meter unna han. Jeg grabber fjernkontrollen fra bordet og skrur over på TV'en. I det jeg har byttet kanal eksploderer Caleb.

"Døh, skru over igjen!" Sier han og peker på fjernkontrollen jeg har i hånden.

"Hvorfor det?" Spør jeg

"Fordi jeg var her først, skru over igjen."

"Nei for du ser bare på fotball." Sukker jeg.

"Sånn seriøst, skru over hvis ikke dreper jeg deg." Jeg hører Patty le lett av det Caleb sa fra kjøkkenet.

"Jeg skulle likt å sett deg prøve." Svarer jeg og lener meg tilbake.

"Kendall." Han holder ut hånda og viser at jeg skal legge fjernkontrollen i hånden hans.

Ikke faen...

"Du bestemmer ikke her. Du bor ikke her lenger."

"Men jeg er fortsatt eldre enn deg. Og jeg var her først."

"Jeg driter i alderen og og jeg driter i hvem som kom først." Sier jeg og holder fjernkontrollen i fanget.

"Kom igjen." Han fekter etter fjernkontrollen, men jeg napper den ut av fanget mitt og langt unna hånda hans kjapt nok.

"Okei, du skal være sånn ja..."  Han reiser seg brått og kravler på meg etter fjernkontrollen. Han dytter meg så jeg blir liggende på ryggen i sofaen. Jeg strekker hånden langt over hodet med kontrolleren i hånda. Caleb setter seg på magen min, tar tak i den andre hånden min og strekker seg etter den som holder kontrolleren.

"Stopp da!" Roper jeg og ler litt.

"Nei, jeg skal ha den." Sier han bestemt og får tak i fjernkontrollen. Jeg holder hardt fast så han ikke får tatt den fra meg.

"Du er så jævlig barnslig!" Roper jeg og rister hånda for å få av hånda hans.

"Er det jeg som er barnslig??!" Svarer han.

"Slipp da! Unge!" Jeg holder fast så hardt jeg klarer.

"Gå av meg, du er jævlig tung!" Sier jeg og rister med hele kroppen.

Han slipper fjernkontrollen, og når jeg tror han har gitt opp, spiller han skittent.

Han klyper meg i siden av magen, noe som kiler latterlig mye. Jeg slipper automatisk fjernkontrollen for å forsvare meg ved magen. Caleb kravler av meg og skrur over kanalen igjen.

"Bitch!" Roper jeg og sparker han i armen.

Jeg setter meg opp og prøver å ta den tilbake.

"Nei, kutt ut da. Lille mygg." Han bare fekter meg bort som om jeg skulle vært den myggen han kalte meg. Jeg sitter på kne og strekker meg etter fjernkontrollen.

Patty må jo tro vi er superbarnslige! Stakkars pappa!

"Caleb, få den!" Roper jeg og slår han i hodet.

"Okei, nå kutter du ut!" Roper han tilbake. Han legger fjernkontrollen på bordet foran seg, jeg skal til å ta den men får ikke til. Claeb grabber tak i begge armene mine og reiser seg før han slenger meg hardt i sofaen så jeg blir liggende på magen. Han legger armene mine bak på ryggen og før jeg rekker å komme meg unna, setter han seg på ryggen min og bruker meg som en sofapute. Armene mine blir sittende fast mellom ryggen min og rumpa hans. Magen og brystet mitt blir presset ned i sofaen og jeg puster tyngre.

Vi merker at pappa og Patty kommer inn i rommet. De stopper opp og ser på oss med rare smil.

"Pappa, han dreper meg." Sier jeg og lager dødende lyder.

"Huff da." Ler pappa.

Takk, glad i deg også.

"Så få den drittsekken av meg før jeg får rumpesopp på ryggen!" Jeg prøver å rykke til, ikke for å komme meg løs, men for å vise at jeg er irritert.

Jeg hater å være yngst.

------------

Hadde et halvferdig kapittel, så tenkte at jeg bare kunne skrive det ferdig og legge ut.

Q: hva syns dere om fjernkontroll-krangelen til Kendall og Caleb?😅😎 rettferdig?

Nååå har boka ligget på #1 i Teenfiction i 65 dager!!🙌🏼

29 kapitler igjen nå.

⚠️VOTE & COMMENT⚠️

PRETENDWhere stories live. Discover now