PRETEND

Mer å ødelegge

Jeg sitter inne på Café Morin sammen med Kim. Det er kafeen rett ved siden av Morin senteret. Det er fredag, etter skolen. Jeg har fullstendig oversett Adam på skolen i dag. Gjemt meg hver gang jeg har antydet at han nærmer seg samme rom som meg. Jeg føler at jeg er fullstendig ferdig med den fyren, selv om en stemme inni meg stadig ber meg om å løpe tilbake i armene hans.

Ikke hør på den stemmen Kendall.

"Så, Cassandra kom tilbake med en av t-skjortene hans?" Spør Kim og ser ned på den halvfulle koppen sin med kaffe.

"Jepp."

"Hvorfor skulle Adam liksom glemt igjen en t-skjorte hos henne? Det sier seg jo selv at han har gått i baris da."

"Jepp. Jeg tenker jo selvfølgelig det verste. Men liksom, hvilken annen god grunn har han til å ta av seg t-skjorta hos ex'en sin, hvis det ikke var for, du vet...det."

"Aner ikke. Jeg kan egentlig ikke komme på noen grunn. Eller... Kanskje...kanskje han hadde sølt noe på den og måtte ta den av seg. Det kan jo være en mulighet."

"Det har jeg faktisk ikke tenkt på." Svarer jeg og begynner å gruble.

"Det er enten eller. Du får spørre han."

"Du, jeg vet godt at hvis jeg spør han så finner han bare på en unnskyldning, enten den er sann eller ikke. Det som gjør meg så sint og forvirret er at jeg aner ikke når han snakker sant og når han lyver."

"Ikke alle kan være løgndetektorer..." Sukker Kim og tar en slurk av kaffen.

"Dessverre..." Svarer jeg og holder begge hendene rundt koppen min.

Det ringer plutselig i telefonen til Kim. Hun tar den opp, trykker på knappen og legger den inntil øret.

"Hallo?" Sier hun og rører skjeen rundt i kaffen sin.

"Nei, seriøst? Kan ikke noen andre gjøre det?" Sier hun og sukker oppgitt.

"Greit, jeg kommer. Hade." Hun legger ned telefonen igjen og skyver kaffekoppen litt unna seg.

"Det var mamma. Broren min har vært på fotballtrening og har aldri tatt bussen hjem derfra før, så jeg er nødt til å ta bussen bort dit, for og så være med han på bussen hjem igjen." Sukker hun.

"Kjiper'n." Ler jeg og ser på henne.

"Vi kan ta det opp igjen senere?" Spør hun og reiser seg.

"Jepp." Svarer jeg før hun går ut av kafeen. Jeg blir sittende en stund og bare stirre på kaffen min som jeg ikke har rørt ennå.

Jeg sitter og overhører mange forskjellige samtaler fra folkene på de andre bordene. Et gammelt ektepar sitter og snakker om tiden deres i krigen, mens noen jenter snakker om hva de skal kjøpe på senteret etterpå. En liten gutt sitter og maser på at han vil ha sjokoladekaken som står ved disken. En baby gråter i armene på moren sin og noen menn i dress diskuterer vannforsyningen på en eller annen skole. Alt er som vanlig.

"Nei men har du sett. Sitter du her alene?" Jeg kikker opp og ser en jente kledd i en svart magetopp og hvite bukser.

Det er Cassandra.

Jeg kjente nesten ikke igjen henne, for håret hennes har fått krøller og sminken er annerledes.

"Hun jeg satt med måtte gå." Sukker jeg og putter skjeen ned i kaffen min og rører rundt. Cassandra setter seg ovenfor meg og lener haken på hendene.

"Hva er det med deg for tiden egentlig?" Sprø hun og ser rart på meg.

Jeg ser på henne som om hun ikke skjønte noen ting.

"Skjønner du det ikke?" Spør jeg og slipper skjeen.

"Skjønner hva?" Spør hun og ser ned på kaffekoppen min.

"Alt det som skjer mellom meg og Adam. Det skjer åpenbart noe mellom dere to også."

"Vel, det kan jeg ikke nekte for." Sier hun og vinker på servitrisen. Hun kommer bort med en blokk og en penn i hånden.

"En kopp vanlig kaffe med krem." Sier Cassandra som om hun har vært her en million ganger før.

"Kommer om et øyeblikk." Smiler den rødhårede servitrisen og går bort til disken.

"Og forresten, Kendall, det jeg sa om at hvis du ikke hadde vært her, så hadde jeg gått tilbake til Adam..."

Jeg nikker.

"Vel, det stemmer ikke..." Sier hun og legger hodet litt på skrå.

"Hm, jeg syns det virker litt sånn, selv om jeg er her." Sier jeg og himler litt med øynene og begynner å røre rundt i kaffen igjen.

"Det var ikke det jeg mente." Sier hun. Servitrisen kommer tilbake med bestillingen til Cassandra.

"Håper det smaker." Smiler hun og går videre til seneste bord.

"Det jeg mente, var at jeg driter i om du er her eller ikke. Det har gått opp for meg at Adam er den eneste som kan gjøre meg lykkelig."

KLISJEEEEEE! Seriøst! Den der var til å spy av.

"Så du kom hit bare for å ødelegge for meg?" Spør jeg og ser på henne med et slapt, dømmende blikk.

"Nei selvfølgelig ikke. Jeg visste jo ikke at Adam holdt på med noen. Men da jeg fant det ut, kjente jeg den sjalue følelsen krype i meg. Så jeg skjønte at det eneste rette for meg og Adam, var å gå tilbake til han."

*kaster opp innvendig.*

"Så nå har du tenkt til å ødelegge enda mer for meg, bare for å få tilbake ex'en din?"

"Å kjære deg, det er ikke mer å ødelegge." Sier hun og legger hånden sin medfølende på min. Hun ser på meg som om hun skulle vært moren min.

Du er ikke så mye eldre enn meg assa!

Jeg fjerner hånden min og ser på hennes som fortsatt ligger på bordet. Hun gir meg et uskyldig blikk og smiler skakt.

"Jo... Det er fortsatt én ting igjen å ødelegge..." Sier jeg og skyver meg unna bordet for å gå. Jeg tar tak i kaffekoppen min som jeg rett og slett ikke orker mer av og skal til å gå bort til disken med den.

"Du vet at vi ikke trenger å rydde opp etter oss her, sant?" Jeg stopper opp ved siden av henne. Hun ser opp på meg som om jeg aldri har vært på en kafé hvor vi slipper å rydde etter oss.

"Ja jeg vet." Svarer jeg.

"Så hva var det du mente med at det var igjen en ting å ødelegge?"

"Hva tror du?" Spør jeg og ser ned på henne.

"Jeg aner ikke jeg vel." Svarer hun og ser rart på meg.

"Den hvite buksa di." Sier jeg og i en kjapp bevegelse setter jeg koppen jeg holder i på hodet, og svart kaffe treffer den rene hvite buksa hennes og lager svære flekker.

Pluss at den er varm og brenner i lårene hennes.

Hun spretter opp og roper og banner. Alle rettere oppmerksomheten sin mot oss. Jeg smiler halvt og setter koppen på bordet igjen.

"Nå... Er det ikke igjen mer å ødelegge."

----------

Rakk visst et kapittel til i dag. Mulig det kommer fler, Idk.

Åååå jeg blir så frustrert når mange av kommentarene deres blir rapportert som upassende😂 stakkars dere får ikke lov til å bruke stygge oooord😂 i feel you🙏🏼

Q: tanker om Cassandra? Utrykk dere som om dere skulle hatt munndiaré!

⚠️VOTE & COMMENT⚠️