PRETEND

Sånn, ut med deg

Emely og Carly får fikset seg skyss hjem fra biblioteket. Jeg blir nødt til å enten gå hjem, eller ringe noen. Ikke vet jeg hvem.

Jeg går ut av biblioteket, de som jobber der stenger bak meg. Klokken er seks på kvelden. Jeg går litt bortover gangstien for å finne ut hvem jeg bør ringe for skyss.

Men jeg trenger ikke akkurat vente lenge før jeg ser en kjent bil komme bortover veien. Jeg vinker med armene helt til han stopper, og jeg hopper inn i bilen og ber pent om å få skyss hjem.

"Da skylder du meg en." Sier han og kjører av gårde.

"Takk, endelig har du fått et lite snev av et hjerte." Sier jeg til Caleb som tydeligvis har vært ute på byen eller noe.

Haha du trodde sikkert det var Adam, men nei, det var min teite storebror som har flyttet ut av huset og som jeg ikke har sett på en god stund.

"Så fjerten, hvordan står det til med deg'a?" Spør han og lener albuen sin i vinduskarmen.

"Kjempebra, nå som et irriterende familiemedlem har flyttet ut av huset." Sier jeg fornøyd og smiler.

"Og med deg?"

"Kjempebra her også, nå som jeg ikke bor med det mest irriterende familiemedlemmet lenger fordi jeg har flyttet ut av huset." Etterligner han like spydig.

"Herlig. Vi begge har det bra." Han nikker.

Etter en liten stund med stillhet bytter Caleb om på emnet og denne gangen utveksler vi ikke spydigheter.

"Du, kan jeg spørre deg om noe?" Starter han. Jeg følger med på gatelyktene mens vi kjører.

"Okei?" Svarer jeg.

"Du vet, jeg bor med Jonathan sant, og han fortalte meg om det som skjedde på kjøpesenteret for en god stund siden..."

Nei, fy faen han fortalte ikke det det til deg?

"Og han nevnte det du snakket med ham om mens jeg var på do."

Det er nok, jeg står bak mordet på Jonathan.

"Det med at han gjorde venninna di gravid og alt det der."

"Jepp, han oppførte seg som en skikkelig drittsekk der. Skjønner ikke at han får sove om natten." Sier jeg surt og ser ut av vinduet.

"Han ville jo ikke akkurat ha et slikt ansvar på seg da. Det må du jo skjønne."

"Tror du liksom Emely ville ha det på seg alene da?!! Nei! Det ville hun ikke! Og det er utrolig dårlig gjort av han og si sånt som det der når han har like mye skyld i det!" Roper jeg som om der er Caleb jeg kjefter på.

"Hun kunne vært litt mer forsiktig."

"Du mener vel at DE kunne vært litt mer forsiktig? Det var like mye Jonathan sin feil, så du kan bare holde kjeft." Sier jeg utrolig surt.

"Okei, slapp av da. Gud, du må ha mensenuka." Sier han og svinger inn til høyre.

"Ja, det har jeg, men det er ikke det vi snakker om nå."

Ærlig.

"Men han trenger ikke tenke noe mer på det. Ikke det at han gjorde det heller." Mumler jeg på slutten.

"Tror du ikke Jonathan har tenkt på det?? Herregud, du er så jævlig fordomsfull! Det har ikke stått noe annet i hodet hans på lenge. Han vil ikke bli stiftet som faren som aldri var der for ungen og moren. Han hater at dette skjedde, men ville ikke at det skulle bli noe av det. Han har rett og slett vært redd."

Det Caleb sier gir meg på en måte et inntrykk. Det kom som lyn fra klar himmel.

"Greit, der visste ikke jeg da. Men han kunne godt ha brydd seg litt mer, synes nå jeg." Sier jeg og ser fortsatt ut av vinduet.

"Han ville ikke ta på seg det ansvaret Kendall. Skjønn det."

"Det driter jeg i. Når han har klart å fucke det opp på den måten får han ta det som en mann og ikke gjemme seg hjemme hos dere som en idiot."

Det virker faktisk som om jeg kjefter mer på Caleb, selv om der er ment mot Jonathan.

"Folk reagerer forskjellig. Der vet vel du, som bryter ut til hydra hver gang noen sier imot deg."

"Okei, jeg er ikke så hydra på alle, mest på deg. Men uansett, han kunne i det minste ha snakket med Emely om det."

"Det var hans valg. Og du burde ikke blande deg opp i det." Sier han. På denne korte tiden virker det som om Caleb har blitt brått voksen. Han oppfører seg litt på en annen måte, snakker i en annen tone, og er egentlig bare forandret.

"Vel, ikke noe å bekymre seg over nå lenger." Sier jeg og lener meg godt tilbake.

"Hvorfor ikke? Tok hun abort?" Spør Caleb og veksler blikk mellom meg og veien.

"Nei, jeg fikk høre for ikke så lenge siden at hun mistet ungen, så det kan du bare dra hjem og fortelle Jonathan. At hans fremtidige unge er død."

"Skjerp deg Kendall. Du snakker som en liten dritt akkurat nå."

"Nei! Han kunne faktisk gjort noe annet enn å ignorere hele denne greia! Det var bare så utrolig dårlig gjort av han."

"Hvorfor skal du blande deg inn i det? Dette er mellom Emely og Jonathan. Det angår ikke deg, så bare back off."

"Det angår ikke deg heller, men her sitter vi da, snakker om det begge to."

"Men du blander deg jo dirkete inn i situasjonen." Jeg begynner å bli latterlig irritert på han akkurat nå. Jeg har veldig lyst til å bare dra til han, men da kan han kjøre av veien og vi begge kan dø. Så...kanskje neste gang.

"Og hva så?!! Det blir jo litt komplisert når Jonathan ikke ville snakke med Emely om det, da trengte de noen å dytte inn på banen. Men du kan bare fortelle han at kiden hans er død og at han bare kan drite i hele greia, for det er over og det trenger aldri å skje igjen."

Jeg kjenner at jeg blir varm i hodet over hvor sint jeg blir av svarene hans. Han støtter bare Jonathan. Han gir egentlig blanke i Emely og hva som kunne skjedd med henne.

Vi svinger inn til huset mitt og Caleb stopper bilen.

"Sånn, ut med deg."

----------

Q: ville dere reagert på samme måte som Kendall, da Caleb sa alt dette?

⚠️VOTE & COMMENT⚠️