PRETEND

Vill gjetning

"Adam, hva er det du mener nå? Vi skal vel ikke bryte oss inn på skolen igjen?" Spør jeg nervøst.

"Jeg må det uansett, jeg har et ærend å få unnagjort." Sier han og lener hodet inntil skapet.

"Og du vil at jeg skal være med?" Spør jeg like nervøst.

"Du må ikke hvis du ikke har lyst, men det blir mye morsommere med deg. Og du må innrømme at du syns det var litt gøy." Sier han og ser på meg.

"Hva slags ærend er det du snakker om? Hvorfor kan du ikke bare gjøre det nå? Vi er jo på skolen nå liksom."

"Kan ikke det nå. Vi må gjøre det mens det kun er oss her."

Wow, vent et lite øyeblikk. Vi? Jeg sa aldri at jeg ble med.

"Bare si om du blir med eller ikke." Sier han og smiler smått.

"Jeg vet jo ikke engang hva du skal!"

"Slapp av Kendall, det er ikke noe farlig." Sier han for å få meg til å ta det helt med ro.

"Greit, men bare hvis du lover at dette ikke kommer til å gå utover meg." Sier jeg for å forsikre meg.

"Jeg lover. Det kommer ikke til å gå noe utover deg." Sier han med et smil.

"Greit, når skal vi dra da?" Spør jeg litt oppgitt over at jeg faktisk går med på det igjen.

"I natt?" Foreslår han og smiler.

"Klokka?" Spør jeg og lener hodet mitt inntil skapet.

"Rundt halv ett kanskje. Drit i om det blir sent, det er fredag uansett, du kan sove lenge."

"Greit, men hvis jeg sovner midt i korridoren skal du bære meg ut igjen, jeg vil ikke bli tatt av politiet mens jeg sover inne på skolen ulovlig."

"Greit, deal. Hvis du sovner skal jeg ikke etterlate deg. Lover."

"Bra. Og hvis politiet kommer skal jeg løpe først."

"Det kan jeg ikke love deg. Fordi det kan hende jeg er mye raskere enn deg." Sier han stolt og ler litt.

"Nei, for da skal du sakke ned farten slik at de tar deg i stedet for meg. Da har vi en deal."

"Nei, ikke ennå fordi-"

"App! Vi har en deal, ikke kom med flere ting. Ferdig." Avbryter jeg han. Jeg kaster på den ene fletta mi og snur meg rundt på en bitchy måte fordi jeg akkurat vant.

"Du kan det med å være litt bitch du også." Smiler han etter meg.

"Oh Yes, My man. Så klart, jeg er født som en bitch you know." Svarer jeg stolt og forsvinner bort til kantina. Nå er jeg sulten.

*

Klokka er tolv på kvelden. Jeg kjenner at jeg allerede er stuptrøtt. Jeg har på meg de samme klærne som jeg hadde på på skolen. En grå magetopp, den militærfargede jakka mi, og et par svarte bukser med frynsete hull. Egentlig føler jeg ikke for å dra bort på skolen igjen, og hvert fall ikke for å bryte meg inn der. Jeg vil egentlig bare legge meg til å sove, men nå har jeg allerede sagt ja til Adam. Og en kveld kan vel ikke skade.

Med mindre vi blir tatt av politiet. Da kan det skade.

Jeg legger meg litt ned på sengen og ser litt på telefonen og bare venter på at jeg skal sovne. Øyelokkene vil så gjerne lukke seg. Men jeg må holde meg våken.

Så går det ikke mer, og jeg sovner med telefonen liggende på magen.

*

Jeg kjenner at noen rister i meg og jeg våkner brått. Jeg blir skremt av at Adam står rett over meg og ler av meg.

"Din trøtte lille jævel." Ler han og venter på at jeg skal sette meg opp.

"Din jævel selv! Hvordan kom du deg liksom inn?" Spør jeg og setter meg ordentlig opp og ser meg litt rundt.

"Vel, jeg gikk ut av huset mitt, også sto vinduet ditt oppe. Så jeg klatret inn." Jeg ser forbauset på han før jeg reiser meg fra sengen og går bort til vinduet. Jeg kikker over kanten og ser etter om jeg kan finne ut hva i helvete han kan ha klatret på.

"Det er jo umulig å komme seg opp her." Sier jeg og ser forvirret på han.

"Neida." Sier han og kommer bort.

"Ser du den kanten der?" Spør han og peker ned på en kant ved vinduene i første etasje.

"Jeg bare hoppet opp på den og gikk bortover til jeg kom bort dit." Han peker på en annen kant som er cirka en meter høyere.

"Også gikk jeg bare bortover på den kanten til jeg kom til vinduet ditt, tok tak i kanten og klatret inn."

Jeg er dum, unnskyld.

"Er du klar?" Spør han og slår meg forsiktig i ryggen.

"Jeg vet ikke engang hva jeg skal være klar for." Sier jeg daft.

"Bare stol på meg, Okei? Du kommer ikke til å dø av dette her. Du har jo tross alt gjort det før." Sier han oppmuntrende.

Han er faktisk ganske flink til å overtale. Så jeg blir med til slutt.

Vi går ned trappen og ut av huset mitt hvor jeg låser døra bak meg og legger nøkkelen i jakkelomma. Vi går bort til Adam og hopper inn i bilen hans.

Vi begge tar på oss belte og jeg legger automatisk hendene over ørene etter forrige gang jeg satt i denne bilen.

Og så riktig som jeg hadde, med en gang han starter bilen blir vi bombet av høy musikk med masse bass. Adam skrur fort ned og jeg skvatt denne gangen også, selv om jeg visste at det ville komme og jeg holdt meg for ørene.

"Seriøst, du er nødt til å skru av det der før du går ut av bilen." Sier jeg og fjerner hendene fra ørene.

"Næh, det er alltid gøy å se at du skvetter som en liten kattunge."

"Du sammenligner meg med en kattunge?" Spør jeg og ser dumt på han.

"Tja, bare at du fjerner pelsen flere ganger i uken." Sier han og begynner å kjøre.

"Og nøyaktig hva får deg til å tro at jeg fjerner den flere ganger i uken?" Spør jeg dumt og ser på han.

"Vill gjetning."

---------

Q: Dere er i samme situasjon som Kendall akkurat nå. Hva ville vært det aller første dere hadde gjort når dere kom inn på skolen etterpå?

⚠️VOTE & COMMENT⚠️