PRETEND

Vil du høre hva jeg tenker?

*Hvorfor er du ikke på skolen i dag?*
*Er du syk?*
*Er du hjemme?*

Meldinger fra Emely og Carly popper inn. Jeg leser gjennom alle de uåpnede meldingene og prøver å svare et kort svar til dem begge.

*Rakk ikke bussen og har ikke mulighet til å komme meg til skolen.* svarer jeg lett og kaster telefonen over på andre siden av dobbeltsenga. Jeg begraver ansiktet ned i puta og kjenner at hodet bare er utrolig tungt og vondt.

*Du vet at du kan gå til skolen sant? Du har gjort det før.*

Ja, men akkurat nå orket jeg ikke. Pluss at det er andre grunner også.

*Vet, men tenkte ikke over det. Og nå er skolen over uansett.* svarer jeg og slår av telefonen før jeg kaster telefonen tilbake dit jeg kastet den i sta.

Den siste timen har jeg ligget og tenkt på hva jeg skal gjøre med kickboksingen. Det er trening i morgen, og Adam har satt seg opp som fast trener for nivå en gruppa. Hvis jeg møter opp, blir det vanskelig å unngå han. Og det er akkurat det jeg vil, unngå han. Det blir bare så mye forvirringer i hodet på meg hver jævla gang jeg ser eller tenker på han.

Så for å si det kort, i dag har jeg ligget og sett på en serie på Netflix, men har ikke fått med meg en dritt fordi jeg bare har tenkt på han, så jeg blir nødt til å se opp igjen de episodene senere.

Jeg ligger i kun undertøy og en stor hettegenser som jeg har en mistanke om at egentlig er Caleb sin. Jeg mener, hallo, jeg har da ikke klær i XXL liksom. Det må jo være Caleb sin. Håret mitt er satt opp i en rufsete dott og blikket er oppgitt og slitent. Jeg gnir en hånd over pannen og slenger ansiktet ned i puta igjen. PC'en står ved siden av meg med en ny episode klar for å vises. Jeg orker ikke se en til.

Jeg har ikke spist annet enn den lille druen i dag. Matlysten har bare ikke vært der selv om magen skriker desperat etter mat. Det føles som om jeg har gått ned mange kilo bare i dag, selv om det er lite sannsynlig. Jeg skjønner selv at jeg er nødt til å få i meg noe mat, men hver gang jeg i det hele tatt vurderer tanken på å gå ned og finne noe å tygge på, skyter kvalmen seg inn og ødelegger.

*har det skjedd noe?*

Får jeg plutselig fra Emely. Jeg blir liggende lenge og bare se på meldingen. Jenta kjenner meg for godt. Rett og slett. Jeg lar være å svare, og ringer henne heller.

"Hei Kendall." Hører jeg den lyse stemmen hennes si i andre enden.

"Hei, du nei, det har ikke skjedd noe. Rakk bare ikke bussen." Lyver jeg og legger meg i en mer komfortabel stilling i sengen.

"vet du hva, skal jeg være ærlig? Det tror jeg ikke noe på. Der må ha skjedd noe. For Adam var heller ikke å se på skolen i dag."

Adam var ikke på skolen han heller? Hva faen er dette for noe tull?

"Seriøst? Trodde han var opptatt med Hermine og det der jeg." Svarer jeg og vil helst gli ut av denne samtalen.

"Det har skjedd noe mellom dere to, og det vet jeg. Går det bra?" Spør hun støttende.

"Jeg har det bra."

"Okei, nå spør jeg en gang til, og denne gangen vil jeg at du skal svare helt ærlig. Går det virkelig bra med deg?" Ordene hennes fyller tankene mine og jeg prøver å lete meg frem til hva jeg faktisk tenker.

Har jeg det virkelig bra?

"Greit, helt ærlig, jeg har det helt jævlig nå. Alt bare raser sammen så fort nå. Rett etter at den jævla barbiedukken Hermine kom inn på skolen igjen har liksom alt blitt så jævlig komplisert." Sier jeg og legger hånden over øynene mens jeg holder telefonen inntil øret med den andre.

"Hvordan komplisert?" Spør Emely bekymret.

"Adam er sammen med Hermine, men lar fortsatt ikke meg være i fred. Og det irriterer meg. For jeg aner ikke hva han er ute etter. Og hver gang jeg så mye som nevner Hermine for han, så sier han bare at vi ikke bør snakke om henne akkurat nå liksom. Så det blir bare forvirrende."

"Skjønner den. Så, hva har du tenkt til å gjøre nå?"

"Jeg vet ikke. Alt med den fyren er så komplisert og forvirrende nå. Så det er nesten så jeg bare velger å dytte han helt ut av livet mitt og finne meg i å gjøre noe annet."

"Ja, han har jo brukt mye av energien din på det teite spillet sitt. Typisk badboy-klisje-drama-drit."

Langt ord Emely. Badboy-klisje-drama-drit.

"Ja, han er rett og slett en sånn typisk badboy-shit som man ser på filmer og leser om i bøker. Hvorfor er det så jævlig lett å falle for slike?"

Vent, innrømmet jeg nettopp at jeg falt for Adam?

HVA FAEN.

"Så du falt for Adam, sånn in real?"

"Uhm, jeg vet ikke. Det er også komplisert. Jeg vet ikke hva som står på i mitt eget hode nå. Men hvis jeg tenker meg om to ganger, hvorfor skulle jeg ville være sammen med en sånn drittsekk? Han er sammen med Hermine og lar fortsatt ikke meg være i fred. Det er jo bare tåpelig."

"Vel, kanskje det ikke bare er du som sliter med å være forvirret."

Jeg skjønner først ikke hva Emely mente med det. Tror hun at Adam også er forvirret over dette her? Hvorfor er han da sammen med Hermine, hvis han liksom aldri kan la meg være?

"Hva mener du? Tror du Adam er forvirret over dette her?" Spør jeg og rynker brynet selv om jeg vet at hun ikke kan se det.

"Vil du høre hva jeg tenker?" Spør hun og venter på at jeg skal si ja.

"Jeg tror, at Adam liker deg, men gjemmer seg bak Hermine som den store stygge ulven fordi han ikke vil bli sett på som en fyr med følelser. Og i de fleste bøker og filmer er alltid badboyen sammen med en totalt bitch for å vise at han har størst kontroll."

Mange ord. Jeg blir virkelig nødt til å tenke meg om to ganger før jeg skjønner hva hun mener. Innimellom kan setningene til Emely være som en bibel uten kristendom.

"Så du tror at han liksom liker meg?" Spør jeg og begraver hele ansiktet i puta nok en gang.

"Ja, det gjør jeg."

---------

Holaaa amigos y amigas.

Tror dette er det fjerde kapittelet i dag, Idk🙃 er dårlig på å holde tellingen. Boka mi ligger fortsatt på #1 i Teenfiction og jeg kunne faen ikke vært mer Happy! Den har liksom ligget der siden det STOOOORE KapittelRushet, og det er jo faan meg over en uke siden😱😱😱 danke so mucho❤️❤️

Husk at det varmer mitt svarte lille hjerte når folk kommenterer mer enn bare "meeeeeeer"❤️

Føler at det blir mer å jobbe ut ifra når folk kommer med litt skikkelig respons og ikke bare masing om flere kapitler. (Ikke at jeg ikke elsker dere som maser🙃🙃)

Q: hva hadde dere gjort hvis dere var i samme situasjon som Kendall akkurat nå?
A: ringt Adam og sagt det som det var.
B: gått videre og dyttet Adam ut av livet ditt.
C: sendt melding til Hermine og fortalt at typen hennes ikke lar deg være i fred fordi du tror han liker deg.

Veldig gøy om dere svarer på Q❤️❤️👍🏼

⚠️VOTE & COMMENT⚠️