PRETEND

Angripe meg?

Alle får beskjed om å gå sammen to og to. Jeg går rett bort til Kim. Bombe. Men jeg blir fortsatt hindret før jeg kommer så langt.

"Hvor har du tenkt deg?" Cassandra stopper meg med armen sin og ser ned på meg. Jeg er lavere enn henne, noe som egentlig er litt skummelt.

"Til Kim, har du noe imot det?"

Hun gir meg et falskt smil.

"Du går med meg, vi må snakke." sier hun bestemt. Hun ser bort på Zander og gir han tegn til at jeg er opptatt, så Zander må gå med Kim.

Du må jo ødelegge alt også.

"Vi tar det lille rommet." smiler Cassandra til Zander og går bort til det lille rommet. Jeg følger motvillig etter med en sur mine.

Jeg lukker døra bak meg og ser surt på Cassandra som står der og drar på seg et par knall rosa hansker mens hofta skyter seg ut til en overfladisk posering.

"Okei, hva er det du vil? Jeg trodde du bare så på meg som en liten drittunge som ikke skjønte seg på noen ting jeg. Og nå vil du plutselig være med meg på trening?" sier jeg surt og setter meg ned på benken som står inntil det store speilet som dekker hele veggen.

"Ikke tro at jeg vil være med deg Kendall." svarer hun og strammer borrelåsen på den ene hansken.

"Da gir ikke dette noe mening." svarer jeg og legger hanskene mine ved siden av meg på benken.

"Jeg ville bare snakke. Ettersom du stakk så fort ut av garderoben." jeg himler med øynene når hun sier at hun vil snakke.

"Du vet åpenbart ikke hvor mye Adam betyr for meg. Så jeg må bare få deg til å forstå det. For det sårer meg dypt at han er med ei lita jente som ikke respekterer han."

Hva i alle faen, jeg respekterer da Adam, så det der er jo bare tull.

"Du vet ikke stort om meg ser jeg." svarer jeg og lener ryggen inntil speilet. Cassandra gir meg et advarende blikk.

"Kan du ikke bare holde deg unna? Hvis du ikke hadde vært her, hadde alt vært helt fint mellom meg og Adam, men nå er vi bare venner, og jeg trives ikke akkurat i den sonen."

Vel synd for deg da.

Jeg himler med øynene. Plutselig stikker Zander innom. Han ser på Cassandra.

"Jeg tenkte vi kunne dra igang en omgang meg forskjellige måter å angripe på, er det greit?" spør han og ser kjapt på meg. Cassandra nikker.

Okei, så nå skal hun angripe meg også.

Zander lukker døra etter seg så vi blir igjen alene igjen. Cassandra ser lurt på meg.

"Har du noen gang angrepet noen ordentlig?" spør hun og gransker kroppen min lett.

"Bare broren min, hvordan det?" spør jeg tamt.

"Vel, nå skal du få lov til å stå akkurat her, så skal du bli angrepet." Sier hun og peker på et bestemt punkt på matten. Jeg reiser meg opp og ser stygt på henne.

Ikke faen om den kjerringa skal få angripe meg uten å få noe igjen.

Cassandra stiller seg fem meter unna meg og gjør seg klar.

"Skal jeg liksom bare stå her og bli slått da eller?" spør jeg og kaster armene ut til siden oppgitt.

"Jepp." svarer hun bitchy.

Hun setter fart mot meg og sparker meg hardt i siden. Sekundet etter spenner hun bein på meg så jeg smeller i matta med et dunk. Jeg trekker pusten etter at hun sparket meg og kjenner at det koker over innvendig.

Jeg reiser meg opp og retter på klærne før jeg gjør meg klar igjen. Hun ser litt overrasket ut. Som om hun ikke hadde trodd at jeg kom til å tåle en omgang til.

"Kom igjen, spark meg igjen." sier jeg og ber om at hun skal angripe igjen. Hun gir meg et forvirret blikk før hun stiller seg opp igjen. Jeg står helt rolig og venter på neste smell.

Cassandra setter fart igjen, denne gangen tar hun tak i armen min, strekker den ut og skyter kneet sitt i magen min tre ganger før hun dytter meg ned i matta. Jeg blir bare liggende der og smile ned i matta. Jeg har selvfølgelig vondt, ettersom hun gjør det av full hat. Men jeg nekter å la henne ha glede av det.

Jeg reiser meg opp igjen og smiler til henne. Hun ser fortsatt forvirret på meg.

"En gang til?" spør jeg og stiller meg opp.

"Hva faen er galt med deg?" spør hun og nekter å stille seg på plass.

"Hva mener du?" spør jeg med et ertende smil.

"Du ber meg banke deg, hva faen er det for noe?" spør hun frustrert.

"Men er det ikke det du vil da? Banke meg?" Hun blir helt forvirret og skjønner ikke en drit.

"Eller skal vi bytte roller nå?" spør jeg med det samme smilet.

"Greit, vi bytter." sier hun usikkert. Hun tar plassen min mens jeg går fem meter unna henne.

Nå, nå er du dø.

Jeg knytter neven mens jeg ser på henne. Alt føles som om det skulle vært i sakte film. Det føles som om det skulle vært skikkelig dramatisk musikk i bakgrunn og at de zoomer inn på øynene våre.

Nå Kendall... nå slår du til.

Jeg setter fart og løper på henne slik som hun gjorde. Tar hardt tak i håndleddet hennes og strekker det ut, sparker henne hardt i magen og slenger henne hardt i matta med ryggen først. Jeg kan høre et høyt stønn komme fra henne idet hun treffer. Hun trekker pusten etter å ha falt i gulvet og det ser ut som hun fikk vondt i halebeinet. Hun legger i hvert fall en hånd over det, så litt vondt må hun ha fått. Hun ruller over på magen og skal til å reise seg. Jeg kjenner at jeg plutselig bare blir utrolig sur og sparker henne automatisk hardt i magen så hun detter ned på matta igjen før hun i det hele tatt rakk å komme seg opp. Jeg går litt unna ganske fornøyd.

"Det er mye kraft i oss drittungene også vet du." smiler jeg lurt. Hun reiser seg opp og holder seg på magen. Hun puster litt tyngre enn vanlig og ser bare på meg.

"Okei, siden du gjorde det to ganger, er det bare rettferdig om jeg får gjøre det også." jeg stiller meg opp på samme plassen og hun blir stående der hun står nå. Altså fem meter fra hverandre.

Jeg begynner uten at hun er klar over det, og jeg kjører kjapt en knyttneve rett i trynet hennes. Hun skriker til og trekker seg unna.

Jeg fortsetter jeg.

Cassandra faller i matta igjen, men jeg føler ikke at jeg har fått ut nok ennå. Jeg løper mot henne der hun ligger, men rett før jeg når henne, griper to store armer rundt midjen min og løfter meg opp og unna Cassandra.

"Kendall, ro deg ned!" roper en dyp stemme bak meg. Jeg prøver å slå av meg armene som er rundt meg uten hell.

"Faen, slipp da!" sier jeg surt. Jeg blir satt ned på matta igjen, men fyren bak meg slipper meg ikke.

Det er Zander.

"Kendall, slapp av! Du dreper henne snart!"

Ja, det er liksom meningen.

Jeg ser at Cassandra får hjelp opp av noen av de andre elevene, Kim kommer inn og ser på meg. Hun virker ganske fornøyd med det jeg gjorde. Zander slipper meg sakte men sikkert og går bort til Cassandra.

"Bra jobba Kenny." smiler Kim til meg mens vi ser på at Cassandra blør fra leppa.

-----------

Bang bang bang, Kendall is love.

Q: Hvem stemmer for en runde tre?

VOTE & COMMENT