PRETEND

Dø av sult

          

MANDAG

Caleb kommer inn døra. Klokka er halv ni på morgenen. Caleb har tatt seg fri fra jobben i dag for å kjøre meg til mamma. Thunder kommer og møter Caleb, like hyper som vanlig. Jeg står på kjøkkenet og spiser ennå.

Caleb kommer inn med hunden løpende rundt beina på han.

«Er du ikke ferdig ennå?» spør han og ser på meg.

«Slapp av, jeg skal bare spise opp.» jeg drikker opp juicen og setter fra meg glasset.

«Har du noe kaffe her?» spør han og går bort til trakteren. «Ja, det er igjen litt tror jeg.» svarer jeg og går bort til trappen for å hente bagen min med klær. Jeg setter den klar i gangen og går inn på kjøkkenet til Caleb igjen.

«Skal han være med?» spør han og nikker mot Thunder mens han heller resten av kaffen som er igjen i en kopp.

«Ja, hvor ellers skulle han vært?» spør jeg og ser rart på han.

«Vet ikke, hos meg da.»

«Hah, stakkars Thunder da ass. Han kommer jo til å dø av sult om du skal ha ansvaret for han.»

«Jeg er ikke så uansvarlig da.» mumler han og setter kaffekannen tilbake i trakteren.

«Kan diskuteres.» mumler jeg tilbake.

«Jeg slår deg.» sier han og ser ned på telefonen sin.

«Da sier jeg det til mamma.» svarer jeg som en liten unge.

«Bare si det du, jeg har ikke noe problem med å slå til henne også hvis jeg får kjeft.»

«Såpass.» svarer jeg og ser ned på Thunder som står der og klør seg bak øret.

«Vi får bare håpe på at Harrys er dødelig allergisk mot hunder.» smiler Caleb lurt til meg.

«Ja fy søren det hadde vært flott.» svarer jeg meg enig.

*

Da klokka blir ti begynner Caleb å legge bagen min i bilen. Jeg får med meg Thunder ut og tar med båndet hans i samme slengen. Caleb åpner døra til baksetet hvor Thunder hopper inn. Jeg setter meg inn i passasjersetet og lukker døra. Jeg hiver båndet til Thunder bak i bilen mens Caleb setter seg inn bak rattet.

«Jeg sier dette her en gang. Hvis den hunden driter i baksetet på bilen min, så hiver jeg både deg og hunden ut av bilen i fart.» Caleb peker på meg med en streng finger.

«Greit, jeg skal be han knipe igjen de neste fire timene.» svarer jeg smilende.

«Bra.» Caleb begynner å kjøre ut på veien på vei mot mamma. Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til dette her. På en eller annen måte mistet jeg egentlig mye av respekten for henne etter det hun gjorde mot pappa. Kun fordi hun forelsket seg i en fyr som egentlig ikke er noen særlig stor fangst, skal jeg være ærlig.

«Du burde kanskje ringe mamma og si at du er på vei.» sier Caleb og skrur ned musikken på radioen. Jeg tar opp telefonen og ringer mamma.

«Hallo?» hører jeg henne si i andre enden av samtalen.

«Hei, mamma. Jeg er på vei til deg nå. Så jeg er der om cirka fire timer.»

«Flott Kendall. Vi gleder oss til å se deg. Hvem er det som kjører deg?» spør hun med en lykkelig stemme.

«Det er Caleb. Så for samboeren din sin sikkerhet, ville jeg gjemt han inne i et skap denne uka.» sier jeg smilende. Jeg ser at Caleb gliser lett ved siden av meg. Jeg dulter han i armen så han ikke skal le. Han blir stille og jeg avslutter samtalen med mamma.

«Tror du hun gjemmer han i et skap eller?» spør han og ler litt.

«Tror nok dessverre ikke det nei.» svarer jeg og legger telefonen tilbake i lomma.

*

Etter tre timer med kjøring har vi igjen bare en time før vi er hos mamma og Harrys. Caleb ser ganske våken ut ennå, så jeg slipper å bekymre meg for at han skal sovne.

«Du?» sier jeg etter en lang stund med stillhet.

«Hm?»

«Du vet han Adam i vennegjengen din...» begynner jeg. Han nikker svakt.

«Henger du aldri med han lenger eller?» spør jeg og ser på han.

«Hvorfor i helvete lurer du på det? Du kjenner han jo ikke engang.» svarer han og ser bare på veien.

«Nei, jeg bare lurer siden han er naboen min og jeg aldri ser bilen din utenfor der.»

«Hvorfor bryr du deg om det? Han har vel ikke drevet å kødda med deg eller noe?» spør han og tar en høyresving.

«Nei, han har ikke det.»
Sorry, jeg lyver nå.

«Jeg bare lurte.» han rynker pannen.

«Hvorfor lurer du på det?» spør han og tar en ny sving.

«Jeg bare lurte sa jeg jo.»

«Greit, da får du bare lure da.»

Sure lille dritt...

*

Vi kommer endelig frem til huset til mamma. Jeg går ut av bilen og ser at mamma kommer ut døra med en blid mine. Hun ser at Caleb kommer ut av bilen og ser litt mer alvorlig ut i et øyeblikk. Så ser hun på meg igjen og smiler igjen. Jeg tar bagen min ut av bagasjen og går bort til mamma. Det er klær for akkurat en uke.

«Er dette alt du har med deg?» spør mamma urolig og ser på bagen min.

«Uhm ja...» jeg ser bort på Caleb og lurer på hva mer jeg skal svare. Han kommer bort for å redde meg inn.

«Jeg kommer med resten av sakene hennes neste uke. Vi rakk ikke å pakke noe mer i dag.»

Takker broshan.

Caleb går tilbake til bilen. Harrys kommer ut bak mamma. Han ser på meg med et halvveis smil. Han tar imot bagen min og setter den like innenfor døra.

«Kendall!» sier Caleb høyt fra bilen. Han åpner bakdøra og Thunder hopper ut. Mamma og Harrys ser litt sjokkert ut da de ser Thunder komme vaggende til meg.

«Og ja, forresten, dette er Thunder, jeg fikk han av pappa for en god stund siden, han måtte vøre med.» smiler jeg. Caleb står lent inntil bilen og nyter å se mamma og Harrys litt misfornøyde. Jeg står her og smiler selv.

«Oja, men du tror ikke han kan bo hos Caleb da?» spør mamma forsiktig og tar ikke engang på hunden.

«Da kommer han til å sulte i hjel. Thunder blir her sammen med meg.» smiler jeg fornøyd.

«Jeg vet ikke om Lydia vil like dette men...» sier Harrys og ser ned på Thunder med et halvveis smil. Jeg rynker på nesa.

«Hvem er Lydia?2 spør jeg. Caleb kommer bort og stiller seg ved siden av meg.

«Lydia er datteren til Harrys.» smiler mamma.

«Og hvor gammel er hun?» spør Caleb og ser på Harrys med et plagsomt smil. Harrys gir han et advarende blikk som overhode ikke skremmer Caleb.

«Hun er tjueen.» svarer Harrys. Caleb blunker til han med et lurt smil som plager Harrys noe så voldsomt.

«Skal dere bli med inn kanskje?» spør mamma og ser litt alvorlig på Caleb. Han smiler like dann til mamma og jeg merker at han skremmer dem begge.

Lol.

------------

VOTE&COMMENT