PRETEND

Du ber om bank

Jeg setter fra meg maten i oppvasken og går opp trappa og skal videre opp på rommet mitt da jeg merker at døren til Caleb står åpen. Jeg går bort og titter så vidt innom da jeg merker at han ikke er der.

Er det nå jeg bare skal ransake hele rommet hans?

Jeg lener hånden på dørhåndtaket og ser innover rommet og vurderer sterkt om jeg skal gå inn eller ikke.

Idet jeg bestemmer meg for å gå inn og ta en titt, blir jeg skremt av at Caleb plutselig står rett bak meg med en sur mine. "Hva faen er det du holder på med? Ligg unna rommet mitt!" Han dytter meg unna døra og går inn på rommet. "Har du sett. Har Caleb vært på jobb i dag?" Spør jeg surt og blir stående i døra mens han slenger seg ned på sengen. "Kutt ut." Er det eneste jeg får til svar. "Du skjønner vel at jobben er litt viktigere enn å ligge og dra seg i senga hele dagen sant?" Spør jeg og legger armene i kryss mens jeg ser på han som en moden voksen. "Skjerp deg." Får jeg tilbake. "Det var én gang, kom over det. Jeg hadde bare ikke fått så mye søvn natten før." Jeg tror ikke mye på han lenger. Han kommer med altfor mange unnskyldninger nå for tiden. "Det var ikke bare én gang, tulling. Du har ligget hele dagen mange ganger og droppet jobb. Og det er bare å glemme å skylde på mangel på søvn, for det er din egen feil." Han tar opp telefonen og begraver haken i puten sin. "Kan du gå nå?" Stemmen hans blir dempet nede i puta. "Skal du slutte å droppe jobben?"

"Skal du slutte å plage meg?" Får jeg tilbake.

"Nei." Svarer jeg kort.

"Da slutter ikke jeg å droppe jobben."

"Da forteller jeg det til mamma." Svarer jeg som en liten unge.

"Gjør det så er du faen meg ferdig ass." Svarer han truende.

"Idiot..." Avslutter jeg og går bort til mitt eget rom.

"Lukk døra da for faen!!" Skriker han etter meg. Jeg kjenner at det vinnende smilet mitt brer seg i ansiktet mitt. "Sorry, du ba meg gå!" Roper jeg og smetter inn på mitt eget rom. Jeg lukker døra mi bak meg og hører på at han blir nødt til å reise seg og gå bort til døra si for å lukke den. Men jeg hører ikke at døra smeller igjen. Jeg hører bare tunge og irriterte skritt komme nærmere døra mi.

Plutselig smeller døra mi opp og en irritert Caleb står og ser på meg. "Altså, du ber om bank." Sier han før han går bort til meg her jeg sitter på sengen. Han tar tak i genseren min og dytter meg hardt ned i sengen. "Er du så lat at du ikke orker å lukke din egen dør også?" Ler jeg mens han fortsetter å dytte meg hardt ned i sengen med ryggen ned. "Jeg gikk da faen meg helt bort til rommet ditt da!" Svarer han irritert. Jeg klarer ikke slutte å le. "Wow, ny rekord Caleb! Kanskje du skal satse enda høyere neste gang og dra på jobb!" Plutselig legger han håndflaten sin hard over munnen min etter at jeg sa det med jobb. "Hold kjeft." Sier han lavt. Det blir helt stille mellom oss. Jeg merker plutselig at mamma kommer gående i gangen. Vi merker at hun stopper opp for ett eller annet uviktig. Han fjerner hånden sin og holder hardt tak i genseren min. Så peker han på meg med en streng finger før han kommer med den truende stemmen sin igjen. "Ikke et jævla ord." Han røsker til meg en gang før han går ut av rommet mitt, selvfølgelig uten å lukke døra. Men jeg har ikke tenkt til å terge meg over det, så jeg går og lukker døra selv.

Før jeg lukker den helt hører jeg mamma snakke med Caleb. Så roper hun på meg. "Kendall? Kom hit litt." Jeg går ut av rommet og blir møtt av Caleb sitt sure blikk og mamma sitt normale. "Hør her, jeg og pappa blir borte hele neste helg, så dere to blir alene hjemme. Dere kan få lov å ha noen få venner på besøk, men ikke gjør noen stor greie ut av det. Jeg vil helst at huset fortsatt står oppe når vi er tilbake." Sier hun og hinter mest mot Caleb. Caleb himler lett med øynene mens jeg bare står og ser på han som om han er skyldig i noe. Mamma gir oss et lite nikk etterfulgt av et vennlig smil før hun går ned trappen igjen. Vi blir stående en liten stund og tenke på egentlig ikke noe viktig. Jeg ser opp på Caleb og han møter blikket mitt. "Skal du jobbe neste helg eller?" Jeg klarer ikke la være å utnytte det. Han blir så fort sur, noe som er morsomt å se på. "Fy faen Kendall." Han begynner å røske meg i genseren igjen, denne gangen så hardt at jeg ikke klarer å holde meg på beina. Jeg faller rett på rumpa med et hardt dunk. "Du ber om så jævlig mye bank du." Mumler han mens han prøver å ta tak i genseren min igjen. Jeg slår stadig vekk armene hans så han ikke skal klare å ta tak i meg igjen. "Og du ber om å få sparken!" Svarer jeg litt mer høylytt. Han griper fort tak i bekke håndleddene mine. "Kan du i hvert fall prøve å holde det jævla lydnivået ditt under grensen for at mamma og pappa skal høre det?" Sier han med sammenbitte tenner. "Greit unnskyld, skal aldri gjøre det igjen." Ler jeg. Jeg kjenner at jeg nesten blir rød i ansiktet av hvor morsomt jeg har det over at han er så sur. Han himler med øynene og slipper meg før han går bort til rommet sitt igjen og lar meg bli liggende igjen på gulvet. Rett før han skal til å gå inn på rommet sitt snur han seg og ser alvorlig på meg. "Du skal faen ikke ha noen fnisete venner på besøk neste helg ass. Slikt piss orker jeg ikke." Så smeller han igjen døra mens jeg fortsatt ligger igjen på gulvet og ler.

-------

Beskriv Caleb med ÉTT ord!

⚠️VOTE & COMMENT⚠️