PRETEND

Legg bort telefonen

MANDAG

"Nei, men helt seriøst, vi må på shopping snart. Jeg dør etter mer å kjøpe." Sier Emely mens vi går bortover korridoren på skolen.

"Var ikke du på shopping forrige helg?" Spør jeg henne.

"Jo, men nå har jeg mer penger." Svarer hun åpenbart.

"Jeg vil også på shopping! De har fått inn et helt nytt stativ med bare svarte, hullete klær!" Svarer Carly oppmuntrende.

"Og du må være med Kendall. Fordi hvis ikke kommer vi til å gå helt i hundre."

Kan ikke si noe på det.

"Greit, jeg blir med. Når skal vi dra?" Spør jeg og sukker litt med et svakt smil.

"I dag, etter skolen?" Spør Carly og sjekker om det passer for oss.

"Funker for meg."

"Det går."

"Flott, vi kan ta bussen." Sier Carly spent.

Ja, hvordan ellers skulle vi kommet oss dit? Spør foreldrene våre om de kunne kjøre oss liksom? Glem det.

"Okei, men jeg har spansk nå, så dere får klare dere selv i matten." Sier Carly glad og går bort til sitt klasserom.

"Yay, matte." Sier jeg sarkastisk.

"Ja, forresten, jeg har ikke matte sammen med deg lenger da. Etter den nye ordningen har jeg historie nå. Sorry, du må nok overleve uten meg."

"Nei, jeg kommer til å dø mer enn når du er med meg." Sukker jeg tungt.

"Ta det med ro, hvis du ikke dukker opp i lunsjen vet jeg at du ligger dø i klasserommet!" Roper hun før hun forsvinner gjennom en dør. Jeg legger hodet fortapt bakover og går til skapet mitt.

Vent! Cassandra har dratt nå! GLEDESTÅRER A LA KENDALL!!!!

Jeg åpner skapet fort og tar ut matteboken.

"Sikker på at det er riktig bok nå eller?" Jeg skvetter hardere enn jeg noen gang har gjort før når Adam plutselig står med hodet over skulderen på meg. Jeg hiver bokstavelig talt boka opp i lufta. Og det er mulig jeg skriker litt også.

"Takk for det øredøvende hei'et." Sier han og holder en hånd over øret sitt.

"Du må seriøst slutte med det der! Jeg er ett hjerteinfarkt unna å dø her!" Roper jeg til han og slår han jentete med boka.

Han ser ned på boka jeg nettopp slo han med.

"Har du kjemi?" Spør han og ser lurt på meg.

"Nei? Hvorfor skulle jeg hatt det? Har du?" Han rister på hodet.

"Så hvorfor spør du om jeg har det?" Spør jeg forvirret.

"Hva har du nå Kendall?" Spør han og smiler til meg som om jeg skulle vært en liten unge som nettopp lærte seg å gå.

"Matte vel." Han slipper ut et lite glis.

"Hva er det med det?" Spør jeg uten å skjønne noen ting.

"Fordi du holder i kjemiboka di. Du klarer visst aldri å ta riktig bok du."

Jeg slår han med boka en gang til jeg.

"Slutt å slå! Det er ikke snilt!" Ler han og prøver å beskytte seg med armene sine. Jeg setter boka irritert inn i skapet igjen og tar ut den det står MATTE på med store bokstaver. Jeg smeller skapet hardt igjen og snur meg mot han.