PRETEND

Noen må ut og sjekke

NB: Carly blir noen ganger automatisk rettet til Caleb😂 så Caleb var aldri med eller'no, lol. Skulle stå Carly. Har retta på det. (Sto Caleb i forrige Kap i stedet for Carly)

---------------

"Noen må ut og sjekke." Sier Kim bestemt og ser på Carly, ikke fordi hun vil at hun skal gå ut, men fordi det er Carly som sier at ingen kan gå ut.

"Da blir den personen drept..." Svarer Carly surt.

"Du, ikke alt er som i en skrekkfilm. Du må roe ned litt."

"Da er det vinduet som er hjemsøkt." Svarer hun og slenger ut med armene.

Plutselig smeller det i vinduet igjen, men denne gangen er det ikke fra vinduet i stua, denne gangen kom det fra kjøkkenet.

"Men i alle faen da." Mumler jeg sjokkert. Jeg går sakte inn på kjøkkenet og ser ut av vinduet, selv om jeg står tre meter unna det. 

"Jeg ser jo ikke en drit da. Det eneste jeg ser er speilbilde av meg selv og kjøkkenet." De andre kommer inn på kjøkkenet. Vi blir stående for å se på vinduet, siden det tydeligvis ikke bare smalt i vinduet på stua. Thunder kommer inn på kjøkkenet og går bort til maten sin og begynner å jafse i seg. Vi kan høre tørrfôret klarer i hverandre i metallskålen det ligger i. Jeg biter meg hardt i leppa i tilfelle det skal smelle igjen.

Det høres egentlig bare ut som om noen skulle kastet hånden sin hardt på ruta, så hardt at det var like før det knuste.

Og hvis det er noen som prøver å skremme oss, så kan jeg allerede si det nå, at det som kommer til å skremme dem, er regningen de kommer til å få hvis de knuser vinduene.

"Kan du ikke ringe noen? Adam for eksempel, han bor jo rett ved siden av." Sier Kim og ser på meg.

"Nei, han er hos Zander eller noe tror jeg. Men jeg kan prøve å ringe Caleb.

Jeg tar opp telefonen og ringer broren min. Det ringer lenge før jeg til slutt før høre at den jeg ringer ikke kan ta telefonen akkurat nå. Legg igjen en beskjed etter pipetonen. Jeg prøver å ringe igjen, men ender opp med det samme. Jeg prøver fire ganger uten treff. Han må jo tro jeg er teit som har prøvd å ringe han fire ganger på en gang.

"Okei, nå er klokka ti, og vi er lys våkne, men hva med om vi bare går opp og legger oss. Vi har jo fortsatt lørdag og søndag liksom." Sier Emely og ser på klokka på telefonen sin.

"Eller så kan vi bare late som at vi går opp og legger oss, så går vi ned igjen etter noen timer, kanskje de eller det som er der går sin vei?" Foreslår jeg og ser på dem.

"Greit for meg, så lenge vi tar med en pose potetgull opp." Svarer Carly og går bort for å hente potetgull. Jeg skrur av TV'en og slukker lysene nede. Så går vi opp alle sammen med Thunder i hælen på oss. 

Vi går inn på rommet mitt. Carly og Thunder hopper i sengen samtidig mens Emely og Kim setter seg på kanten først. Jeg lukker døra bak meg og prøver å trekke pusten.

"Jeg har faen meg aldri opplevd noe sånt før." Sier Kim alvorlig i det stille rommet mitt.

"Ikke jeg heller." Svarer Emely og Carly like alvorlig.

"Det er bare så sykt creepy. Det er jo sånn man ser på skrekkfilmer liksom." Svarer jeg og setter meg i senga sammen med dem.

"Ja akkurat. Heldigvis har vi jo profesjonelle Carly her, som vet nøyaktig hva vi ikke bør gjøre." Sier Kim og klapper henne på ryggen.