PRETEND

Jeg er allerede fly forbanna

I sta ble jeg satt inn i bilen til Adam, og døra låste seg automatisk så jeg kom meg ikke ut. Nå står jeg inne på kjøkkenet hans og vurderer om jeg skal hoppe ut vinduet igjen. Noe jeg kommer til å gjøre snart. Adam låser utgangsdøra og kommer inn på kjøkkenet. Det ser ut som han står klar i tilfelle jeg skal løpe bort til vinduet.

"Kan jeg dra hjem?" Spør jeg surt og legger armene i kryss.

"Nei." Svarer han og lener seg inntil benken.

"Hva er det du påstår nå?" Spør han først.

"Hva jeg påstår?" Han nikker.

"At du er en drittsekk." Svarer jeg og legger vekten på et bein.

"Jeg er drittsekken? Kan ikke si du er så grei selv." Svarer han. Der virker som han absolutt må legge noe skyld på meg.

"Hvorfor er ikke jeg så grei da?" Sprø jeg og venter på et teit svar.

"Du lar meg ikke engang forklare hva som foregår. Du går bare rundt og tror at jeg holder på med Cassandra igjen, uten å vite noen ting. Det vil ikke jeg kalle rettferdig."

"Så hvorfor er du med henne da?!!" Sier jeg høyt og slenger ut med armene.

"Akkurat, det kunne du spurt om før du begynte å oppføre deg sånn. Var det virkelig så vanskelig å spørre om det?"

"Nå legger du bare skylda på meg."

"Ja, jeg legger litt av den på deg. For jeg bare henger med en gammel venn av meg, mens du går rundt og påstår at jeg holder på med henne."

Slutt, jeg får vondt i hodet.

"Det er greit at du ble sjalu og alt det der, men ikke gå rundt og tro at jeg ville gjort noe sånt uten å være sikker på det."

"Jeg snakket jo ikke med Cassandra for å være motbydelig mot deg, hvis det er det du tror." Jeg himler med øynene og vet ikke helt hva jeg skal svare til det han sier.

"Så vær så snill, slutt å påstå at jeg gjør sånne ting. Du kunne gjort noe så enkelt som å spørre meg. Så enkelt er det."

Nei, så enkelt er det ikke.

"Greit, unnskyld da. Men det er ikke akkurat morsomt når alle ex'ene dine dukker opp en etter en som det der. Og du snakket jo ikke til meg i det hele tatt på treningen liksom. Du snakket jo bare med Cassandra. Hvorfor det?"

"Jeg er enig i at jeg kunne snakket mer med deg på treningen, så det innrømmer jeg. Men det at du begynte å ignorere meg på den måten var bare bullshit."

"Da får der bare være bullshit. Jeg kan ikke noe for at jeg følte meg litt utenfor da hun kom. Og hun sa rett til meg at hvis vi ikke hadde holdt på, hadde hun lett gått tilbake til deg." Jeg sukker og tar en liten pustepause.

"Og jeg er helt sikker på at du hadde gått tilbake til henne også, om ikke jeg hadde vært i veien." Adam legger hodet på skrå etter det sist jeg sa.

"Det vet du ikke." Sier han lavt.

"Nei, men det er det jeg tror. Og jeg tror du vet det selv også. Så kom igjen, gå tilbake til henne, hun er sikkert mer moden enn meg. Smartere, penere, og en større bitch enn meg. Du liker jo den slags."

"Å fy faen, hold kjeft." Mumler han og gnir seg i panna.

"Hvorfor det? Har jeg ikke lov til å si det bare fordi jeg er i ditt hus? Eller har jeg ikke lov til å si det jeg vil når jeg er med deg?" Jeg setter armene mine i kryss igjen.

"Jeg har ikke sagt at du ikke får si det du vil." Sier han og kikker ned i gulvet.

"Å nei? For det virker som om du tror du kan bestemme litt for mye over meg. Er det sånn de andre forholdene dine tok slutt også? Du ble en kontrollfreak."

"Okei, jeg slo opp med dem. Det er en stor forskjell."

"Uansett, det virker som du tror du bestemmer over meg."

"Nå har du byttet tema." Sier han surt og ser på meg.

"Hva så?"

"Jeg vil fortsatt vite mer om det raseriet ditt."

"Det er ikke noe raseri! Jeg ble bare sur fordi du hang så mye med Cassandra og ga blanke faen i meg! Dere snakket sammen hele treningen, dere dro på kafeen sammen etterpå, og dere kjørte sammen derfra. Så kom du ikke hjem før langt på natt."

"Hvordan vet du at jeg ikke kom hjem før langt på natt?" Spør han og ser rart på meg.

"Å herregud, fordi jeg følte at du ga blanke faen i meg, og jeg var våken lenge. Jeg er naboen din for faen, jeg ser jo når bilen din er utenfor huset ditt!"

Jeg kjenner at jeg har skreket litt for mye nå. Hodet begynnere dunke. Jeg drar håret vekk fra ansiktet og prøver å puste roligere.

Det blir stille mellom oss en stund. Jeg stirrer ned i gulvet og skifter vekten fra det ene beinet til det andre.

"Hvor var dere hen?" Mumler jeg mens jeg ser på gulvet.

"Når da?" Spør han like mumlende.

"Etter dere dro fra kafeen!" Sier jeg høyere og kjenner det boble i hodet på meg.

"Hvis jeg sier det, blir du bare sintere."

"Bare si det!" Jeg roper høyt igjen.

"Kan du roe deg ned?!!" Roper han like høyt som meg.

"Å for faen, bare fortell meg hvor dere var da!"

Det er like før hodet mitt flyr av som en rakett.

"Du kommer bare til å bli fly forbanna hvis jeg sier det uansett, det er ingen vits at du blir sintere nå."

"Jeg er allerede fly forbanna, og jeg kan snart ikke bli sintere, så kan du bare fortelle meg hvor i helvete dere var hen etter dere dro fra kafeen? Jeg skjønner ikke hvorfor det er så jævlig vanskelig å si hvor dere var da, for hvis det ikke betydde noe, er det jo ikke farlig å fortelle meg det!"

"Greit! Vi var hjemme hos Cassandra! Fornøyd?!!"

Femten, seksten, søtten, atten...

------------

Okei, må bare si det fordi jeg er sånn... Det er en stor forskjell på å skrive "meeeeeeeeeeer" og "merrrrrrrrr"
Legg merke til hvilken bokstav dere skriver hundre ganger folkz😂 merr er noe helt annet😂😂 måtte bare, dævver av at det er så mange som skriver det med mange R'er.
Lol.

Har ikke noe spesielt Q nå heller, så again, kommenter noe helt random.

⚠️VOTE & COMMENT⚠️