PRETEND

Skal jeg ta over?

          

«Nei, jeg kjenner han ikke. Men han var på skolen vår for å besøke Cassandra innimellom. Så alle visste liksom hvem han var.» svarer hun og legger vekten over på det andre beinet.

Vi ser på at Thunder løper bort til en jentegjeng som sitter på en krakk. De faller helt pladask for han og syns han er skikkelig søt. Alle vil klappe han og snakker til han med babystemme. Jeg syns det nesten blir for morsomt å se på.

«Men det må jo ha vært lenge siden hun flyttet herfra da.» sier jeg og ser på Malika. Hun ser litt skeptisk på meg.

«Nei, cirka en måned siden, hvordan det?» spør hun og ser underlig på meg.

«Men hun flyttet jo fra Hellas og til New York.» Malika ser rart på meg.

«Cassandra har aldri bodd i Hellas. Hvor har du hørt det fra?» spør hun og ser rart på meg.

«Har hun aldri bodd der?!» spør jeg overrasket. Nå har en viss person en del å forklare.

«Nei, hun og familien var bare der på en ferie for to år siden. De har aldri bodd der liksom. De var der knapt to uker på ferie.»

Nå må Adam forklare noe for meg. For nå har han spyttet på løgner.

«Hvem har sagt det?» spør hun.

«Nei, ingen. Det er bare noe jeg hørte.» svarer jeg. 

«Daså.» svarer hun og legger armene i kryss. Jeg ser bort på Thunder som blir bombet at klapping og babystemmer fra jentene som sitter der. Han logrer stort med halen og det ser nesten ut som han smiler.

«Når drar du igjen egentlig?» spør Malika og blir blendet av sola.

«Jeg drar vel på onsdag eller torsdag regner jeg med. Hvordan det?» spør jeg og stiller meg i veien for sola så hun ikke får den i øynene.

«Nei jeg bare lurte. Du var liksom så hyggelig.» ler hun til meg. Jeg ler litt med henne.

Thunder kommer plutselig løpende til oss igjen blid som sola. Han setter seg ned foran meg og puster med tunga hengende ut av munnen. Han sitter med ansiktet mot sola og lukker øynene og koser seg med varmen.

«Han er så søt.» ler Malika og ser ned på Thunder.

«Ja, han er noe for seg selv.» smiler jeg.

«Er du her i morgen også eller?» spør hun og smiler til meg. Jeg ser på henne.

«Jeg kan godt komme hit en tur i morgen også ja.» svarer jeg med et like stort smil.

«Det er meldt skikkelig sol og varmt vær i morgen, du har ikke tilfeldigvis med deg badedrakt eller noe?» hun ser på meg som en ivrig liten unge.

«Jo, jeg har det. Og jeg kommer jeg. Bare si et tidspunkt.»

«Flott! Klokka tre, passer det?» Jeg nikker.

«Det passer.»

«Bra, og ta med Thunder. Folkene elsker han.» Hun går sin vei bort til en bil som hun setter seg i. Jeg blir stående igjen med Thunder og ser på gutta som står på plassen og trener. Fyren som var på det apparatet som Thunder tisset på har dratt på seg trøya igjen. Han kommer gående i min retning.

Han har mørkt brunt hår og mørke øyne. Han får øye på Thunder og deretter meg. Det er da han kommer bort og stopper opp ovenfor meg.

«Klarer du ikke å passe på hunden din eller?» spør han spydig.

Okei, kanskje du, mister tulling, ikke er vandt med spydige jenter her omkring. Men det har seg nemlig sånn at jeg ikke er som jentene her omkring. Jeg er frekk, spydig og vandt til å vinne i spydige samtaler.

«Og hva skal det bety?» spør jeg og setter armene i kryss.

«Så du ikke at han løp bort og prøvde å tisse på meg eller?» spør han surt. Den dype stemmen hans dreper meg innvendig.

«Jo, han visste nok hva han holdt på med.» svarer jeg med et lurt smil.

«Er du tøff eller?» spør han og ser ned på meg.

«Nei, men etter det jeg så deg gjøre i sta, er nok du det.» svarer jeg og smiler.

«Bare pass på den hunden din, okei?» han skal til å gå.

«Er du redd for han?» spør jeg og smiler ertende.

«Redd for den lille hunden der?» spør han overrasket og ser ned på Thunder som står der og soler seg i varmen.

«Ja, ettersom du er så redd for at han skal komme og tisse på deg igjen.» Han rister oppgitt på hodet.

«Du er så barnslig.» sier han og ser ned på meg mens han drar fingrene gjennom håret.

«Det er helt greit for meg.» svarer jeg og slipper opp på smilet. Nå ser jeg bare på han nøytralt med litt senkende bryn.

«Hva faen?»

«Hva? Var det vanskelig for deg å forstå?» han rister på hodet.

Plutselig begynner Thunder å bli litt interessert i han og begynner å hoppe på bein hans. Han ser ned på han og gjør ingenting.

«Hva er det han heter?» spør han og ser på meg.

«Hva får deg til å tro at det er en han?» spør jeg og ser litt lurt på han.

«Jeg gjetter. Og fordi han tisset på en sånn typisk hanhund måte.»

Såpass...

«Han heter Thunder.» svarer jeg og ser ned på hunden som går rundt beina på fyren ovenfor meg.

«Daså.»

«Kom Thunder, vi må stikke hjem.» sier jeg og får oppmerksomheten hans. Fyren ser bare på meg mens jeg går med Thunder sprettende rundt beina mine.

*

Den første som kommer hjem fra jobb er Lydia. Hun kommer inn døra og bærer på en stor og tung sekk med hundemat. Jeg ler litt av henne der hun går på høye hæler.

«Skal jeg ta over?» spør jeg og smiler.

«Ja takk.» svarer hun andpusten og retter seg opp. Jeg tar imot sekken med tørrfor og tar den med inn på kjøkkenet. Thunder hører straks lyden av maten og kommer i fullt firsprang inn på kjøkkenet. Han begynner å hoppe rastløst på meg mens jeg åpner sekken og fyller i en skål.

«Du skylder meg to hundre.» sier Lydia og går inn og setter seg i stua.

----------

VOTE & COMMENT