PRETEND

Alle andre jenter

"Ja du får nå sagt det." Ler Adam av kommentaren min.

"Jepp. Det kom rett fra hjertet." Sier jeg stolt.

"Heller hormonene." Retter han på meg. Jeg skjærer en grimase til han. Han gjengjelder det med en grimase selv.

Ouch, faens smerter.

Jeg griner, det er vondt, rett og slett.

Jeg gnir hånden litt over magen og lener meg litt mer inntil kjøkkenbenken.

"Fortsatt vondt?" Spør Adam og ser på hånden min.

"Du skulle bare visst." Sier jeg og puster slitsomt ut.

"Jeg klarer meg fint uten å vite det, takk."

"Ja, du er heldig du." Sier jeg litt butthurt. Han ler bare av meg.

"Ikke vær så sur da."

Okei, du kaller ikke en jente sur når hun har den uka i måneden.

"Jeg er så sur som jeg vil. Jeg har en god grunn til det tenk."

"Huff, det er så synd på deg." Erter han og smiler.

"Ja, og snart blir det synd på deg også hvis du skal fortsette sånn."

"Oj, såpass frustrert også? Blir nesten redd her jeg." Han gir seg ikke med den forbaskede retningen.

"Ja, det bør du. Hvis du syns jeg er helt jævlig til vanlig, kommer du til å dø av skrekk hvis du fortsetter stort lenger." Advarer jeg med et lurt smil.

"Jeg skal nok klare å takle en bitch som deg." Sier han og Hunter mot genseren min.

"Skal vi vedde?" Spør jeg ypp.

"Okei, greit. For denne vinner du ikke." Svarer han selvsikkert og letter seg fra benken.

"Gjør jeg vel." Svarer jeg og ser på at han kommer nærmere. Han stiller seg rett ovenfor meg med bare noen centimeter i mellom oss. Han ser ned på meg og puster hardt i ansiktet mitt med vilje. Jeg lukker øynene når pusten hans treffer øyelokkene mine.

"Det tror jeg nok ikke." Han er fortsatt selvsikker, som alltid. Han puster hardt i ansiktet mitt igjen kun for å irritere.

"Slutt å puste meg i trynet da!" Smiler jeg og slår han i brystkassa så han må trekke et steg tilbake.

"Luften er for alle."

Wow, tar du den? Tar du virkelig den? Det der er comeback fra barneskolen. Finn på noe nytt.

Han tar tak rundt håndleddene mine. Jeg lener armene på benken bak meg. Men han rekker til dem uansett. Tomlene hans glir litt opp og ned hunden min på begge armene.

Så tar det ikke lenger tid før jeg blir fristet av de bitende leppene hans. Jeg sykler meg på tå og kysser han lett på munnen. Han gjengjelder det med en gang med et smil og jeg får tilbake samme følelsen som da vi sto i garderoben.

Det er en blanding av tilfredsstillende og trygghet. Han fjerner hendene sine fra håndleddene mine og legger dem heller på midjen min. Jeg holder fast i overarmene hans som er for tykke til at fingrene mine når helt rundt.

Jeg trekker meg litt unna og han blåser meg i ansiktet i det jeg trekker meg unna for å fortsette å irritere meg. Jeg slår han jentete i brystkassa igjen og drar litt bustete hår vekk fra pannen min.

"Det var da fælt til slåing da."

"Skulle akkurat til å si det samme om pustingen din." Nevner jeg og smiler opp til han. Jeg stiller meg ned på hælene igjen og merker at jeg må bøye nakken mer for å se rett på han. Jeg er omtrent akkurat høy nok til å nå han til nesetippen. Så han er litt høyere, kan man si.

"Okei, så hvis du gir deg med slåingen, må jeg gi meg med å puste." Spør han og ser på meg.

"Akkurat." Svarer jeg sarkastisk og ler litt.

"Kommer aldri til å skje ass." Påpeker han og stryker tommelen litt opp og ned på siden av magen min hvor hånden hans ligger.

"Nei vel, da kan jeg bare fortsette å slå da." Sier jeg fornøyd og skal til å slå han pysete i brystet. Det er da han tar en rask en og griper tak i begge håndleddene mine, snur meg helt rundt og dytter meg inntil kjøkkenbenken. Han holder armene mine bak på ryggen og lener seg mot meg.

"Faen da," ler jeg og kjenner kanten på kjøkkenbenken i den nedre delen av magen min.

"Skal du fortsette å slå?" Spør han med leppene helt inntil øret mitt.

"Hvis jeg får lyst så." Han slipper et lite glis.

"Det klarer du nok ikke." Sier han med en dyp stemme rett inn i øret mitt. Han biter meg forsiktig i øreflippen før han bare blir stående og se på kinnet mitt.

"Joda, jeg må bare komme meg ut av dette her først." Sier jeg og rører litt på armene mine som han holder hardt fast i.

"Da får jeg vel aldri slippe deg da."

Søtt, men til slutt må jeg på do, og da blir du pent nødt til å slippe meg, for jeg vil ikke tisse på meg.

"Tenk om jeg må på do da."

Jeg må forsikre meg.

"Det var synd, for du får ikke gå på do."

"Oj, tusen takk. Da for jeg vel bare tisse på meg da." Sier jeg og kaster litt på hodet for å få vekk en hårlokk fra ansiktet.

"Nei, for all del, ikke tiss på deg. Du har mensen." Ler han og puster inn i øret mitt.

"Jammen for faen da! Det er jo ikke min feil!" Ler jeg og prøver å dulte skulderen min i ansiktet hans.

Han slipper håndleddene mine og snur meg rundt. Vi blir stående ansikt til ansikt og jeg bare stirrer på han. Jeg smiler ikke. Jeg hare bare et nøytralt blikk mens jeg studerer de mørke øynene hans.

Ouch, mensensmerter igjen!...

Jeg vil bare gå opp og legge meg under dynen og dø littegran, i hvert fall til uka er over.

Jeg legger hånden min over magen igjen og hinter til at jeg vil gå opp og legge meg. Han legger hånden sin over min og stryker frem og tilbake.

"Du vil helst bare opp og legge deg du." Sier han rett ut.

Ja, det stemmer. Kan du lese tanker?

Jeg nikker med et uskyldig smil.

"Da gjør vi vel det da." Sier han og tar hånden min og drar meg med ut av kjøkkenet og opp trappen. Idet vi kommer opp blir jeg nødt til å gå først fordi han ikke vet hvilket rom som er mitt. Jeg drar han med meg inn på rommet mitt og kaster meg på sengen. Gardinene er fortsatt trekket igjen fordi jeg ikke gadd å åpne dem i sta. Adam lukker døra bak seg og kommer etter og setter seg ved siden av meg i sengen. Jeg henter frem PC'en og går inn på Netflix for å finne frem en serie jeg ikke har sett ferdig.

"Nei, kødder du? Ser du også på det der?" Spør Adam og ser oppgitt på meg.

"Hvem andre gjør det?" Spør jeg og klikker inn på episoden jeg er på.

"Alle andre jenter på hele skolen." Sukker han og lener seg godt tilbake.

"Vel, synd for deg." Erter jeg og starter episoden av The Vampire Diaries.

----------

Jauda, da kom det visst et kapittel til. Men det gjør vel ikke noe det?😜

Husk å vote og legge igjen en aldri så liten (eller en lang bibel) COMMENT på kapittelet for mer!

⚠️VOTE & COMMENT⚠️