PRETEND

Vi er på plass

"Du er så frekk mot moren din!" Ler Kim til Nicky idet moren hans har forlatt butikken.

"Men faen da, dama bruker jo en evighet!" Svarer han surt. Jeg bare står der og ler.

"Huff assa." Sier Emely og ler akkurat som meg.

"Hva gjør dere her egentlig?" Spør han og bytter samtaleemne.

"Tja Nicky. Hva gjør jenter på et shoppingsenter?" Spør jeg og gir han det samle blikket som læreren gir meg når jeg skal svare på noe.

"Tømmer lommeboka?" Foreslår han. Vi ler litt.

Det er faktisk jævlig sant.

"Ja, det kan man godt si." Svarer jeg.

"Hva er det dere skal nå?" Spør han. Jeg merker at han ikke akkurat har lyst til å gå til en eller annen jentebutikk.

"Vet ikke, vi bare surrer rundt." Svarer Kim.

"Vi kan stikke til Military Wood." Foreslår jeg med et stort smil.

"Nei.." Sier alle tre i kor og ser oppgitt på meg.

"Hvorfor ikke??"

"Fordi du er like desperat etter det stedet som Nicky er etter en real tur på fylla." Svarer Kim.

"Jeg kan da i hvert fall kontrollere meg." Svarer jeg bestemt.

"Nei...nei det kan du ikke." Svarer Nicky.

"Jeg tror ikke du skal si så mye." Svarer jeg og letter på brynene.

"Å jasså? Er du ypp?" Spør han utfordrende og trekker et skritt nærmere.

"Nei, jeg tror det er du som er det. Du som ikke klarer å styre deg." Jeg trekker et skritt nærmere akkurat som han.

"Okei! Jeg tror dere skal roe ned et par hundre hakk her nå..." Sier Emely og stiller seg i mellom.

"Jeg kan banke deg ganske lett ass." Sier han stolt og retter på hetta på hettegenseren sin.

"Kan du vel ikke." Svarer jeg like stolt i stemmen.

"Og hva får deg til å tro det?" Spør han.

"Fordi, du er så svak." Svarer jeg.

Lol, jeg vet at jeg er en slapp nudel i forhold til han.

"Er jeg svak?? Okei, nå ber du om det ass. Fy faen."

Han strekker frem armen og tar tak i genseren min som om han faktisk skal banke meg. Jeg begynner bare å le. Han drar hardt i genseren min ved brystet mitt og løfter opp så jeg må stå på tå.

"Du ber om det." Smiler han ondt.

"Nei, jeg hørte ikke at jeg ba om det." Svarer jeg og prøver å dra vekk hendene hans.

Han bare strammer grepet.

"Okei, skal dere to bare stå der som to søsken og krangle eller skal vi gå og finne noe å spise eller noe?" Spør Kim. Vi ser på henne og Emely som står der godt voksne og ser på at vi er barnslige. Nicky ser på meg igjen.

"Du hørte ha de sa. Slipp nå." Smiler jeg.

"Jeg hører ikke på andre enn meg selv tenk, småen."

Wow, du gangen et kallenavn, så generøst.

"Okei, så kunne du kanskje bedt deg selv om å be deg slippe meg?" Han skjærer en grimase til meg.

"Kom igjen, kjupp-kjupp." Smiler jeg. Han slipper meg til slutt.

"Flink gutt." Sier jeg og retter på genseren.

"Fy f-." Jeg setter på sprang før han rekker å si det ferdig og spurter ut av butikken med han like i hæla.

Nå skal han banke meg. Jeg hører Emely og Kim le bak meg. Jeg løper bortover den brede gangen på senteret og ler med en passe irriterte (og irriterende) Nicky løpende bak.

Jeg løper omtrent rundt halve senteret før jeg plutselig ser Adam og Zander stå utenfor en butikk og ser at både jeg og Nicky kommer i full fart bortover. Smilet er på plass.

Jeg skal til å løpe rett forbi Adam, men han griper tak i meg så jeg ikke kommer meg lenger. Han holder armene sine rundt meg, og idet Nicky tar meg igjen tar Adam ut den ene armen sin og stopper Nicky fra å drepe meg.

"Hva faen er der dere holder på med?" Ler Adam. Emely og Kim kommer joggende etter og stopper opp ved oss.

"Kompisen din prøver å drepe meg." Ler jeg og puster tungt etter å ha løpt.

"Og bare vent til han fullfører det." Svarer Nicky og blir holdt igjen av Zander.

"Du klarer ikke fullføre noe uansett. Så glem det." Svarer Adam. Han holder fortsatt tak i meg så jeg ikke skal løpe videre.

"Hva gjør dere her egentlig?" Spør Nicky og ser på Adam.

"Du sa jo at du måtte bli med moren din på senteret. Så vi kom for å redde deg ut av det." Svarer Adam og smiler stort.

"Snakker om moren din... Du har ikke mistet henne?" Spør Zander og ser litt halvveis bekymret og halvveis flirende på han.

"Nei, jeg mistet henne ikke. Hun gikk selv." Svarer han.

Det hørtes ikke så mye bedre ut...

"Og hvor er hun nå?" Spør Adam.

"Vet vel ikke jeg, den dama beveger seg kjappere enn hun klarer å finne klær." Svarer han og drar vekk hår fra pannen. Han er litt rød etter løpingen selv.

"Hun sa jo at hun skulle på matbutikken." Sier Kim og ser rart på Nicky.

"Ja, da var det sikkert dit hun skulle da!" Svarer han og ser rart på henne.

Du, du er litt dum du.

"Neimen snakker om sola! Der kommer jo solskinnet selv!" Sier Adam og har fått øye på moren til Nicky som kommer gående mot oss.

Hun var visst kjappere på butikken enn forventet.

"Neimen har du sett, der var gutta på plass også." Smiler hun. Nicky blir oppgitt og sur igjen med en gang.

"Vi er på plass vet du." Smiler Adam. Han oppfører seg sånn bare for å irritere Nicky. Adam slipper meg så hun ikke skal begynne å spørre om noe vi ikke vil svare på.

"Zander, deg er det lenge siden jeg har sett. Hvordan går det?" Hun smiler med de store rosenrøde kinnene sine til han. Han smiler selv stort for å irritere dritten ut av Nicky han også.

"Jeg har det bare bra." Svarer han.

"Så flott da. Og du Adam, er det ikke så lenge siden jeg så, men du har det vel bra du også?"

"Jada, jeg har det bra."

Nicky derimot, holder på å dø på seg. Lol

------------

Kom enda et fordi en person fortsatt har bursdag🎉

Moren til Nicky er jo litt søt daaa❤️😄

Q: beskriv moren til Nicky med ett ord!

⚠️VOTE & COMMENT⚠️