Respekter beslutningen hennes

Começar do início
                                    

"Unnskyld, ungdommer." Retter mamma seg og fortsetter.

"Jeg vet at dette er vanskelig for dere. Men dere må skjønne at jeg har falt for Harrys, og det er ikke noe jeg kan gjøre med følelsene mine." Hun holder hendene sine over hjertet som om hun skulle vært en dramatisk kjerring fra en 60-talls film.

"Vel han hjalp deg hvert fall med å bli kvitt følelsene dine for pappa... Og de følelsene dine som gjør at du får dårlig samvittighet..." Svarer Caleb og lener seg inntil benken med armene i kryss og ser ned i gulvet.

"Caleb, vær så snill ikke si det." Mamma ser trist ut på han, mens han gir faen og ser bare ned i gulvet.

Hun flytter blikket sitt over på meg og gir meg et uskyldig blikk.

"Kendall... Kjære deg... Kan du ikke komme og bo her sammen med meg?" Spør hun og legger hendene sine på kinnene mine.

Jeg dytter de vekk.

"Du mener med deg og Harrys?" Spør jeg og hever brynene.

Hun nikker svakt.

"Det er latterlig dårlig gjort av deg å si at jeg ikke får noe av deg før jeg flytter hit, det ville aldri pappa gjort." Sier jeg irritert.

Mamma ser bort på Caleb for å se om han har noen reaksjon på det jeg sa. Men han er like blank.

"Jeg vil bare se jenta mi litt oftere. Det er jo ikke noe galt i det."

Jo, når du bruker det som et pressmiddel så.

"Så du kommer ikke til å gi meg de pengene før jeg flytter hit?" Spør jeg og legger armene i kryss akkurat som Caleb.

"Nei, nå er jeg helt ærlig, for jeg vil så gjerne ha deg her." Jeg ser bort på Caleb som står bak mamma nå. Han gir meg et lite nikk for å gi tegn til at jeg kan prøve ut den lille planen hans.

"Greit, jeg flytter hit, men bare hvis du gir meg pengene innen den første uka." Sier jeg bestemt.

I'm a liar. Caleb må være så stolt av meg nå.

Jeg ser på han mens mamma koker over av glede. Han gir meg et lurt smil.

"Så bra, åh så hyggelig. Vent til jeg forteller Harrys om dette!"

"Jeg vet det alt." Sier Harrys som nå står i åpningen til kjøkkenet. Caleb snur hodet mot han og gir han et drepende blikk. Harrys prøver å overse det selv om han virker litt redd for Caleb nå.

"Vi skal nok bli godt kjent kjære Kendall." Sier han og kommer bort til meg.

Æsj, ekkelt.

"Herregud Kendall. Og jeg som trodde du aldri kom til å gjøre det." Sier Caleb og later som bare for at det skal virke mer overbevisende.

"Caleb, du har vel savnet mamma litt du også?" Fortsetter jeg løgnen.

"Nei, og jeg skjønner ikke hvordan du kan tenke slik, bare for litt penger." Sier han surt selv om jeg vet at det er kødd.

"Caleb, respekter beslutningen hennes." Sier Harrys strengt.

Oooooi, det der burde du ikke sagt.

"Påstår du at jeg ikke respekterer henne?" Spør Caleb og letter seg fra benken og løser opp armene fra krysset. Han knytter nevene og biter sammen tennene mens han ser drepende på Harrys.

Dette er ekte sinne. Det ser jeg på han, blodårene hans kommer til syne og han er dritsur.

"Caleb, slapp av." Sier mamma redd.

"Du holder kjeft akkurat nå." Sier han skikkelig irritert til mamma. Jeg blir nesten skremt selv.

Jeg innrømmer at jeg bare er glad for at Harrys har pisset opp Caleb, for nå blir det endelig litt ekte action her.

Caleb klarer ikke dy seg, han knytter den ene neven hardt og slår til Harrys så han trekker seg bakover og må lene seg på benke for å ikke gå i gulvet.

En-null til Caleb.

"Caleb!!!" Roper mamma til han. Harrys blir rød i trynet og litt blod fra brynet hans kommer til syne.

"Vil du ha mer?!!!" Skriker Caleb så vi kan høre det gjennom hele huset.

"Nei! Vær så snill stopp!" Roper mamma og legger hendene sine på Harrys. Mens de to blir stående og studere blodet som renner fra bryet til Harrys får jeg et lurt smil av Caleb. Han gir meg et lite blunk og ser utrolig fornøyd ut. Jeg smiler til han.

*

"Greit, da sees vi om to uker." Smiler mamma til meg og gir meg en kjapp klem som føles som en evighet.

"Ja..." Svarer jeg kort og snur meg mot Caleb som står ute på trappen alt.

"Er du sikker på at du ikke skal ta bussen hjem?" Spør mamma bekymret ovenfor hva Caleb gjorde i sta.

"Det går nok bra." Svarer jeg med et fake smil og går ut i bilen. Jeg setter meg inn og ser at Caleb og mamma utveksler noen få ord med sure miner før Caleb kommer og setter seg inn bak rattet og vi kjører av gårde på vei hjem.

----------

Elsker at Kendall og Caleb faktisk jobber sammen om en ting (:

Q: CALEB ber deg med ut, og du må si ja. du MÅ ha tre betingelser! Hvilke?

⚠️VOTE & COMMENT⚠️

PRETENDOnde histórias criam vida. Descubra agora