PRETEND

Suprise

Det er da instinktet hans våkner.

Han derimot, er like trøtt.

Han griper tak i dyna og trekker den brått og hardt til seg igjen. Jeg klarer selvfølgelig ikke å vinne over han i en drakamp, så jeg blir hevet etter dyna og lander oppå beina hans i senga. Han får dyna over seg igjen og gjemmer hodet under.

"Du er så kjedelig!" Sier jeg og klasker hånden på dyna rett over magen hans.

"Slå meg én gang til, og du er ferdig." Sier han fra under dyna. Den demper litt av lyden, så det høres ut som han har dypere stemme enn han egentlig har.

Er det nå jeg skal yppe litt og slå han igjen?

Jepp, så dum som jeg er gjør jeg det.

Jeg løfter opp armen og lar den falle ned på magen hans igjen. Før jeg rekker å bli klar over det stikker armen hans ut fra siden på dyna og tar tak i håndleddet mitt. Jeg trekker den fort til meg, men blir ikke kvitt hånden hans. Jeg begynner å le og slår på hånden hans som ikke vil slippe.

Jeg føler meg som en plagsom lillesøster nå.

Adam drar hele meg lenger opp så vi kommer med hodet på lik høyde og jeg blir kastet av han og lander ved siden av han.

Plutselig kommer den andre hånden hans også ut fra siden på dyna og de griper et godt tak rundt overkroppen min før jeg blir dratt inn under dyna til Adam. Han legger seg mer over meg på ryggen min og gjemmer til slutt hele meg under samme dyne.

"Skal du kutte ut nå?" Spør han med ansiktet begravd i håret mitt.

"Ja." Piper jeg med en mild latter.

"Lover du?" Spør han igjen.

"Ja." Svarer jeg like pipete og lattermild.

"Lyver du nå?" Spør han nok en gang.

"Ja." Nok en gang med en pipete, lattermild stemme.

*

Klokka blir tolv og en bil parkerer utenfor huset mitt. Adam står misfornøyd på kjøkkenet med armene i kryss. Han er kanskje sur for at Thunder kommer nå, men jeg sverger, litt av grunnen til at han er sur er fordi jeg holdt han våken fra halv sju i morges til nå.

Stakkars lille trøtte Adam.

Jeg går bort til døra idet det ringer på og åpner den. En mann med et stort og vennlig smil står på andre siden.

"Kendall Gamino?" Spør han og ser på en liste som er festet til en blokk han holder i hånden.

"Det er meg." Svarer jeg likegyldig.

"Da er det Thunder som skal hit, stemmer det?" Spør han og lar tuppen på kulepennen stoppe ved mitt navn på listen.

"Det høres riktig ut ja." Han gir meg et smil og går tilbake til den store bilen sin med lager bak i bilen. Han går bak og åpner de to store dørene og ut kommer en fyr jeg ikke har sett på to år.

Hei igjen Thunder.

Mannen kommer gående med han i bånd bort til meg og rekker meg den andre enden av det.

"Da er han din." Smiler han og gir meg et smilende nikk.

"Det er han." Svarer jeg like blid.

"Da får dere ha en fin tid sammen videre. Jeg skal forresten hilse fra faren din."

"Du får hilse tilbake." Svarer jeg og vinker før han setter seg i bilen igjen og kjører videre.

Jeg lar Thunder gå inn i huset og tar av han båndet og lukker døra bak meg. Han går rett inn på kjøkkenet til Adam. Jeg går etter og ser at Adam ser fullstendig forvirret ut.

"Hvor faen kommer denne fra?" Spør han og ser ned på hunden som står foran han og logrer med halen.

"Men Adam da... Det er jo Thunder!"

Suprise!

----------

Stakkars dere som trodde at dere fikk vite reaksjonen til Adam i dette kapittelet🙃

🇸🇪Jag är verkligen trött nu, eftersom jag har rest hela dagen! Så jag går till sängs nu, och ni skall vänta med att läsa nästa kapitel tills i morgon!🇸🇪

Vet dere digger english-pratingen min, men i dag får dere litt svensk også😎

Det var noen som lurte på om jeg kunne ha dette som et Q, så greit, da blir det et Q.
Q: Still spørsmål til MEG, spør om hva som helst av randomme greier, bare ikke noe relativt om meg. (Hva jeg heter, hvor jeg bor o.l. - men der skjønner dere👍🏼)

⚠️VOTE & COMMENT⚠️