Det var ikke det jeg spurte om

Start from the beginning
                                    

"Vet du om han har holdt på med noen den tiden du har vært her?"

Ehhhh. Hva skal jeg kalle det da?

"Nope, tror ikke det."

Som sagt, jeg er ikke ute etter å sette noen miner akkurat nå.

"Bra, for du skjønner han er ex-en min, og jeg ble bare litt bekymret for at han hadde holdt på med noen uten at jeg visste om det."

"Har dere ikke hatt kontakt mens du har vært borte da?" Hun rister på hodet.

"Han har ikke svart meg på de få meldingene jeg har sendt, og jeg vil jo ikke virke desperat heller."

Hun virker kanskje ikke så ille nå, men jeg stoler på Carly og Emely når det kommer til slike ting. Hun er en bitch, der vet jeg.

"Ok."

Hade frøken drittkjærring, jeg har bedre steder å være.

"Ok?"

Ja? Hvorfor så misfornøyd?

"Ja, Ok."

"Det var vel litt frekt?" Spør hun og ser rart på meg.

"Jeg har ikke lov til å si Ok uten at det skal bli antydet som frekt? Er det det du mener?"

Vær så snill, deal with My idiotiske samtalesnakking.

"Det var ikke noe frekt ment."

Lol, jo det var det.

"Jeg sa bare Ok, slapp av liksom."

"Jeg sto liksom og sa noe til deg, jeg åpnet meg liksom litt, hvis vi kan si det sånn, og du bare slenger tilbake en Ok. Hva er det for en oppførsel liksom?"

"Hade bra Hermine."

Og dermed forlater jeg diskusjonen.

Nei, jeg gjør ikke som Adam, for han følte sikkert at han tapte diskusjonen, jeg VANT.

Jeg kan høre at baksnakkingen allerede begynner innen jeg har forlatt toalettet.

Jeg kunne ikke brydd meg mindre.

Jeg går bortover gangen og føler på meg at jeg omtrent ikke gidder å gå tilbake til timen. Det er en latterlig kjedelig time, og jeg har ikke motivasjonen på topp akkurat nå. Å jeg bestemmer meg for å bare gå inn til kantina og sitte der og være usosial til skolen er ferdig.

Jeg går inn og begynner å gå mot bordet jeg alltid pleier å sitte da jeg plutselig får øye på Adam. Han ser på meg samtidig, men jeg snur meg for å gå ut i stedet.

Nei, jeg vil egentlig ikke snakke med deg. Forsvinn.

"Kendall."

Jeg stopper opp og håper på at det bare var noe jeg innbilte meg, men det gjorde jeg nok ikke. Han sa faktisk navnet mitt. Jeg snur meg rundt og ser på han. Han kommer nærmere og vet omtrent ikke hvor han skal begynne.

"Neimen, heisann. Hvorfor er ikke du inne på jentedoen og kliner til med Hermine?" Spør jeg butthurt og går bort og setter meg ved et av bordene.

Han kommer bort og setter seg på bordet.

"Jeg er ikke sammen med Hermine."

OK.

"Men dere har vært sammen har jeg hørt." Sier jeg og tar opp telefonen. Jeg unngår å se på han og ser heller på uviktige ting på Facebook.

Han napper telefonen ut av hendene mine og skrur den av.

"Adam, gi meg telefonen min." Sier jeg og strekker ut en åpen hånd.

"Nei, hør etter. Jeg driter i om jeg har vært sammen med Hermine."

"Okei, så du er fullstendig ferdig med den jenta?" Spør jeg vantro.

"Ja, hva får deg til å tro det motsatte?" Spør han og snurrer litt på telefonen min i hånden sin.

"Å nei, jeg vet ikke jeg. Kanskje da dere to klemte her i kantina i matfri og satt ved siden av hverandre. Hun så på deg med store hjerter i øynene."

Han blir stille.

"Å. Også det med at hun snakket om deg inne på jentedoen mens jeg tyvlyttet inne fra en av båsene."

"Du tyvlyttet på Hermine?"

"Som om du aldri har tyvlyttet."

Hint hint, du gjorde det for ikke så lenge siden.

"Det var ikke det jeg spurte om."

"Men det var det jeg svarte på." Jeg reiser meg opp og napper telefonen min ut av hendene hans og tar noen steg.

Adam tar tak i genseren min og holder meg igjen. Han legger en hånd på skulderen min og snur meg rundt. Jeg blir plutselig stående med hundre prosent øyekontakt og litt for nærme avstand.

----------

Q: hvis du måtte velge en av dem👇🏼hvem ville du bodd med i et helt år? OG HVORFOR?
A: Hermine
B: Bonnie
C: Caleb

Kjører i gang noen morsomme alternative spørsmål fordi det er gøy å se svarene deres😂

⚠️VOTE & COMMENT⚠️

PRETENDWhere stories live. Discover now