PRETEND

Jeg kommer for sent!

"Du dro og kjøpte batterier for mamma og fikk tilbake penger, hva gjorde du med de liksom?"

"Ga henne vekslepengene."

Tok deg igjen.

"Okei greit, du bestilte en pizza fra den svindyre pizzasjappa borti her for ikke så lenge siden."

"Det vår du som bestilte pizzaen og det var dine penger som ble brukt."

Tok deg nok en gang.

"Greit, vel-"

"Caleb gi opp. Du taper denne. Aksepter det." Avbryter jeg han.

"Bare innrøm at jeg er mer forsiktig med pengene enn deg."

"Nei, liker ikke å innrømme slikt for deg." Sier han og later som han er skikkelig butthurt.

Jeg vet at du er det på ordentlig, det kan du også innrømme.

"Du må pelle deg på skolen du nå." Sier han og fisker telefonen sin opp fra lomma.

"Og du må pelle deg på jobb." Han svarer ikke.

"Som forresten startet for en halvtime siden. Jobber du sent i dag eller har du fått den skulke-syken igjen?"

"Vet du hva? Jeg er så jævlig nærme å drepe deg veldig hardt nå. Pass deg."

"Hvorfor skal jeg passe meg? Dette er jo mitt rom."

"Okei nå holder det!" Han legger brått fra seg telefonen på nattbordet mitt og hopper på meg. Jeg prøver å rulle unna før han lander på meg, men er akkurat for sein.

"Caleb! Stopp faen du er tung!" Roper jeg samtidig som jeg ler. Han begynner å slå meg i ryggen. Jeg har automatisk rullet over på magen uten at jeg helt skjønte hvordan.

"Stopp! Din forvokste flodhest!" Jeg beskytter bakhodet med hendene mine og klarer ikke å holde inne latteren.

"Du må være født med feil type hjerneceller ass." Sier han og prøver å ta vekk hendene jeg bruker som skjold for hodet.

"Og du må være født uten hjerneceller." Ler jeg.

"Kutt ut! Tulling!" Han ligger over ryggen min mens jeg ligger i en rar fosterstilling bare med hendene som skjold for bakhodet.

"Du vet at du får igjen senere uansett!" Roper jeg.

Hadde mamma vært hjemme nå hadde hun nok kommet opp og bedt Caleb gå av meg, men mamma er ikke her nå, så jeg kommer muligens for sent til skolen.

"Caleb! Jeg rekker ikke skolen hvis du skal holde på sånn!" Jeg fortsetter å dekke over hodet mitt så godt jeg kan. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjør det, men det er en refleks av noe slag.

Jeg ser på klokka som står på nattbordet mitt.

"Faen Caleb, jeg kommer for sent!" Roper jeg og prøver å kaste han av meg.

"Bussen har faen meg allerede gått!" Jeg får han endelig av meg. Men jeg blir bare sittende å stirre på klokka som nå har passert tiden jeg pleier å gå på bussen.

"Siden du ikke har planer om å dra på jobb idag skal du faen meg kjøre meg på skolen!" Roper jeg i trynet på han.

"Du vet at jeg aldri gidder å kjøre deg noen steder." Svarer han og plukker opp telefonen sin.

Jeg reiser meg opp i sengen og griper tak i genseren hans og trekker han mot meg med en sint mine.

"Dette er DIN feil, så du skal faen meg starte bilen din og kjøre meg til skolen!"

Jeg vant.

---------------

Mulig jeg er like plagsom som en mygg🙃 vanskelig å bli kvitt😎 i dag har det vel vært et ganske awesome KapittelRush, og i morgen kommer det enda fler!
Grunnen til at det ikke kommer flere kapitler i dag er fordi klokka er 23.57 og jeg rekker nok ikke å skrive over tusen ord på tre minutter🙃 såeh.

⚠️VOTE & COMMENT⚠️