Jeg går ned trappen med Lydia og Thunder bak meg. Mamma har åpnet døra for Caleb. Han kommer inn i gangen og Thunder hopper på han med en gang.
"Halla." Sier han med en lys stemme til Thunder og stryker hånden over ryggen hans. Caleb ser på meg.
"Er du klar?" Spør han. Mamma ser rart på meg.
"Klar for hva?" Spør hun. Både jeg og Caleb blir stille en stund.
"Han skal kjøre meg hjem igjen." Svarer jeg nøytralt. Mamma får et sjokkert blikk. Det samme med Harrys.
"Hva mener du med det?" Spør hun og veksler blikk mellom meg og Caleb.
Jeg skal til å svare, men Caleb kommer meg i forkjøpet og forklarer det på en langt frekkere måte enn jeg hadde tenk til.
"Vi syns det var jævlig urettferdig da du ga meg pengene og ikke Kendall, så siden du forlanget at hun kom hit for å få dem, dro hun hit. Nå som hun har fått pengene drar hun igjen. Og kjør på, begynn å kjefte og sutre, men du oppførte deg som en drittkjerring, så du fortjener det, seriøst."
Som sagt, en langt frekkere måte.
"Så du bare drar tilbake til faren din nå?" Spør mamma frustrert. Jeg nikker.
"Stikk og hent bagen din, så drar vi." Caleb ser på meg. Jeg gir han et nikk og løper opp etter bagen min. Caleb tar med seg Thunder i bilen i mens.
Jeg drar igjen glidelåsen på bagen min.
"Du får ha en god tur hjem da." Jeg snur meg. Lydia står i døra.
"Jo, takk." Svarer jeg og løfter opp bagen.
Jeg går ned trappen og ut døra. Jeg passerer en sur mamma på vei ut. Harrys ser skuffet på meg.
Calm the fuck down, jeg har ikke drept noen.
Jeg setter meg inn i bilen. Thunder sitter i baksetet. Jeg ser at Caleb gir mamma et smilende blunk, mens han bare gir Harrys et vinnende smil. Så setter han seg inn i bilen og vi kjører av gårde.
*
Vi har kjørt en halvtime, og først nå vil Caleb begynne å snakke om hvordan jeg har hatt det.
"Lydia er ikke så ille som du tror." Smiler jeg.
"Hæ?" Svarer han bare.
"Den jenta var jo berte tvers gjennom." Ler han.
"Joa, men når man er alene med henne er hun slett ikke sånn. Hun var grei og alt det der. God å snakke med. Det viser seg at hun har gått gjennom omtrent det samme som oss. Harrys var utro han også. Så moren flyttet vekk, Lydia har ikke sett moren sin mer enn to ganger etter det."
"Så både Harrys og mamma var utroe. Da er de jo skapt for hverandre." Gliser Caleb mens han ser på veien.
"Det var det jeg sa også." Smiler jeg.
"Men ellers da? Hva har du holdt på med?"
"Ikke så mye. Jeg var i parken noen ganger og møtte noen jenter, så jeg hang med de. Og Thunder hold på å tisse på en fyr en gang og han ble dritsur og sa at jeg kom til å angre hvis jeg fortsatte å være spydig mot han." Ler jeg.
"En fyr? Hvor gammel var liksom han?" Spør han.
"Darran var vel omtrent to år eldre, jeg aner ikke." Caleb mister smilet sitt helt.
"Darran?" Spør han alvorlig.
"Ja."
"Du mener ikke Darran Westlings?" Spør han.
Hvorfor må du kjenne alle jeg møter?
"Jeg vet da vel ikke etternavnet hans. Men han hadde brunt hår, mørke øyne og en skikkelig kroppsbygning." Svarer jeg helt vanlig og lener meg tilbake.
"Hadde han tatoveringer over hele den ene armen?" Spør han.
Når jeg først tenker meg om så hadde han det.
"Uhm ja. Jeg tror det."
"Da er det faen meg Darran Westlings." Svarer han surt.
"Og hvordan kjenner du han egentlig?" Spør jeg.
"Nei, helt uviktig. Har hørt om han." Svarer han litt nervøst.
"Du lyver." Svarer jeg og himler med øynene.
"Å?"
"Du har en eller annen forbindelse med Darran, du vil bare ikke si det."
"Slutt å være så barnslig Kendall." Sier han og tar en høyresving.
"Er jeg barnslig bare fordi jeg vil vite hvordan du kjenner Darran?" Spør jeg og ser rart på han.
"Kan du bare glemme det der nå? Jeg har hørt om han, det er det."
"Nei, det er ikke det. Du hadde ikke spurt så mye om han hvis u ikke hadde kjent til han."
"Okei, kan ikke du bare holde kjeft resten av turen?"
Ouch
*
Vi kom oss hjem til slutt. Caleb dro hjem til seg selv. Jeg sitter i stua med et smørbrød foran meg. Thunder er på kjøkkenet og spiser. Jeg kjenner ikke at jeg har noen dårlig følelse av at jeg dro fra mamma på den måten. Hun var ikke akkurat noe grei mot pappa heller, så jeg føler at det blir rettferdig.
Vet ikke om det er det, men jeg syns det. Døm meg.
Plutselig ringer telefonen min. Jeg tar den opp fra bordet foran meg og demper TV'en.
Det er Adam.
"Hallo?" Sier jeg og tygger ferdig det jeg har i munnen.
"Halla, vet du når du kommer hjem ennå eller?"
"Jeg er hjemme nå. Caleb var og hentet meg for litt siden."
"Oja, greit. Så du kommer på skolen i morgen?"
"Regner med det ja."
"Daså."
"Du forresten, jeg må spørre deg om noe. Du kjenner ikke tilfeldigvis en fyr som heter Darran Westlings?" Spør jeg og ser at Thunder kommer inn i rommet.
Adam blir stille en stund.
"Ehh, nei. Hvor har du hørt det navnet?"
"Jo, han går på den skolen som ligger i nærheten av der mamma bor, også møtte jeg han."
Han blir stille en liten stund til.
"Adam?" Sier jeg og hører ennå ikke noe. Jeg kan så vidt høre at han puster inn i telefonen.
"Hm?" Mumler han.
"Hvorfor ble du så stille?" Spør jeg og tar en slurk fra vannet jeg har foran meg.
"Nei, ingenting. Jeg kommer innom senere."
"Okei."
Han legger kjapt på. Og jeg blir sittende og lure på hva i alle dager det der var. Både Adam og Caleb har oppført seg rart når jeg nevnte Darran.
-----------
Eyyy hvor ble det av dere som kommenterte etter hvert jækla avsnitt?? Dere var så naise!!
Q: hva tror dere skjer med at Adam og Caleb oppfører seg så rart når hun nevner Darran?
VOTE & COMMENT