Adam blir med inn hos meg. Jeg låser opp døra og hiver nøkkelen på kjøkkenbenken idet jeg har kommet inn. Adam sparker av seg skoene og kommer etter meg inn på kjøkkenet. Jeg setter meg oppå kjøkkenbenken og trekker et dypt åndedrag og tenker kort over alt som har skjedd.
"Men du, det skjedde ikke noe mer eller?" Spør Adam med alvor i stemmen.
"Hva mer skulle skjedd?" Spør jeg og får plutselig en indre angst når jeg ikke finner den ene tingen jeg ikke kan leve uten.
"Leter du etter noe?" Spør han og plutselig blir temaet endret.
"Telefonen min, den må ligge igjen hos Jacob!" Sier jeg stresset og sperrer opp øynene.
Adam tar hånden i lomma og trekker opp en iPhone 5s.
"Den her?" Sier han rolig.
"Den der ja" svarer jeg og biter meg i underleppa. Han kommer bort og gir den til meg. Jeg trykker på hjemknappen og sjekker hvor mye strøm det er igjen på den.
Fem prosent ja... Morsomt.
Adam legger hendene sine på lårene mine og ser på meg.
"Men tilbake til det i sta, det skjedde liksom ikke noe, du vet, som du egentlig ikke vil snakke om?" Spør han like alvorlig og litt slapt.
"Jeg skjønner ikke hva du mener med det engang. Hva skulle liksom skjedd som jeg ikke vil snakke om?"
Han blir stille.
Oja, vent, nå skjønner jeg.
"Adam..." Sier jeg og møter blikket hans.
"Slapp av da. Jeg ble ikke voldtatt liksom." Sier jeg så beroligende som mulig.
"Du mener det?" Spør han for å forsikre seg. Jeg nikker tydelig.
"Jeg mener det. Det skjedde ikke noe mer enn jeg har fortalt deg. Ta det helt med ro." Jeg legger hodet litt på skrå og fjerner en hårlokk fra pannen og legger den bak øret. Men den faller bare tilbake i pannen min igjen.
Hater når det skjer.
Adam tar i hårlokken og drar den langs resten av håret mitt på toppen av hodet mitt, og han klarer overraskende nok å få den til å bli der.
"Kan vi bare glemme at dette her skjedde? Det er bare plagsomt å tenke på." Sukker jeg og lener hodet litt tilbake.
"Ja, vi kan det." Svarer han og legger hånden sin tilbake på låret mitt.
"Bra. Nå er jeg sulten." Sier jeg og prøver å finne ut hvordan jeg kan hoppe ned fra benken uten å lande på føttene hans. Han merker at jeg leter etter en plass å lande beina på, så bare for å være ertete, går han nærmere meg. Han dytter lårene mine fra hverandre og stiller seg mellom dem. Nå er det faktisk umulig å hoppe ned fra benken.
"Og hva er det du har å spise?" Spør han og lener seg nærmere meg. Nesetippen hans er bare noen få centimeter unna min.
"Jeg vet ikke. Men hvis du går vekk, kan jeg gå og sjekke i kjøleskapet." Sier jeg med et lurt blikk.
"Og hvis jeg ikke vil flytte meg?" Sier han og klemmer på begge lårene mine.
"Da får du ikke mat." Svarer jeg og legger hendene mine på skuldrene hans.
"Gjør ikke noe. Det er du som er sulten her. Så det er du som sulter."
Damn how kind you are.
"Men jeg når ikke kjøleskapet herfra, og hvis jeg ikke får i meg mat snart, blir jeg sur." Sier jeg og klemmer litt på skuldrene hans.
"Jeg kan nok takle deg når du er sur. Jeg har jo tross alt gjort det før." Sier han stolt. Jeg begynner plutselig å tenke på alle gangene jeg har vært sur på han. Jeg må nesten le litt. Adam blir stående der og jeg blir sittende en stund og bare stirre på hverandre, jeg merker at det er like før vi ender opp i latter begge to, men rett før det skjer lener Adam seg kjapt nærmere og kysser meg. Midt i kysser begynner jeg å le, og han biter meg forsiktig i underleppa mens han selv begynner å le litt.
Jeg legger armene mine godt rundt nakken hans og låser hodet hans fast i armene mine. Han flytter hendene sine til midjen min og legger til slutt armene rundt magen og ryggen min. Jeg ender opp med å sitte helt på kanten av benken mens Adam står helt inntil meg.
Han begynner å kysse meg lekent i ansiktet igjen og jeg begynner automatisk å le lett. Jeg snur på hodet for å prøve å finne pusterom, men han gir seg ikke. Han driter i at han ikke treffer leppene mine, for tydeligvis funker både kinnet og øret mitt bra for han.
Det begynner snart å kile og jeg ler høyere. Jeg slipper taket rundt nakken hans og plasserer hendene mine på brystkassa hans for å prøve å dytte han like lekent unna. Men det dumme er at jeg er i et sånt humør hvor jeg ikke har noe styrke i kroppen, jeg bare ler og har ikke ork til å gidde å prøve ordentlig med å få han vekk.
"Ah faen!" Roper Adam plutselig høyt og hodet hans dunker hardt i mitt. Han bøyer seg ned og ler mens han tar seg til pannen som krasjet med min.
"Hva er det du holder på med?" Ler jeg ut og legger hånden over pannen min. Jeg kikker ned på gulvet og ser at Thunder plutselig står og romsterer rundt beina på Adam.
"Han beit meg i bakleggen." Ler han og lar hånden gli over ryggen til Thunder.
Smart du gutt.
"Er du sjalu, Hæ?" Sier Adam og setter seg ned på huk. Thunder retter hodet mot han og begynner å slikke han over alt i ansiktet.
Sikkert kjempedigg med hundeånde i hele ansiktet.
Halen til Thunder går frem og tilbake i ett sett. Adam klemmer sammen leppene mens han klør Thunder bak ørene med begge hendene.
"Vel, det ser ut som Thunder har funnet seg noe å spise..." Sier jeg og nikker mot ansiktet til Adam som Thunder fortsatt står og slikker på.
"Så jeg får vel finne noe vi kan spise." Sier jeg og hopper ned fra benken. Endelig står det ingen i veien.
-----------
Ja, det kommer sikkert et kapittel til i dag. Vet bare ikke når.
Nå har PRETEND faktisk ligget på 1# i Teenfiction i hele 41 dager🙌🏼 klarer vi 2 måneder?
Lesertallet øker fortsatt raskt som lynet! Del boka med venner o.l. (Og folk dere ikke liker, funker det også.)
Q: Okei! Lag fremtidsplaner for Thunder og Adam!
⚠️VOTE & COMMENT⚠️