Caleb går nedover trappene i bygningen han bor i. Jeg går stresset etter og prøver å stoppe han.
"Caleb, seriøst, pappa ville snakke med mamma alene." Påpeker jeg og stopper opp i toppen av den siste trappen.
Hvorfor tok han ikke heisen egentlig?
"Jeg vil gjerne vite hva de snakker om, så vi drar." Sier han og fortsetter hele veien ned den siste trappen.
"Nei, vi må lente til pappa ringer. Vi kan bare gjøre det verre."
"Men vi kan også gjøre det bedre, vi vet ikke før vi kommer dit."
"Caleb, helt seriøst! Pappa ville ikke at vi skulle komme før han ringte. Du må bare respektere det!" Jeg står fortsatt i toppen av trappen og nekter å flytte meg.
"Kendall, kan du slutte å høre på absolutt alt pappa sier? Drit i det han sa! bare kom."
"Nei, jeg har ikke tenkt til å bryte inn i samtalen deres bare fordi du vil vite hva de snakker om!"
"Kendall seriøst, hvis du ikke kommer nå så går jeg opp og henter deg. Vi drar." Sier han strengt og ser opp på meg fra der han står nederst i trappen.
"Nei, jeg flytter meg ikke av flekken før pappa ringer og sier at vi kan komme." Sier jeg bestemt og legger armene i kryss. Caleb sukker irritert og svaier litt rundt for å finne en løsning. Til slutt sukker han en siste gang og kommer opp trappen igjen. Han står et trinn lavere enn meg og ser på meg.
"Du er så barnslig." Sier han oppgitt.
Før jeg i det hele tatt rekker å åpne munnen tar han tak rundt meg og jeg blir kastet over skulderen hans.
"Caleb, sett meg ned!!" Roper jeg og slår knyttnevene i ryggen hans.
Alle de timenes med selvforsvar har ikke lønt seg ennå ser jeg.
"Hysj da, det bor faktisk flere folk i denne bygningen." Kjefter Caleb og kommer seg til bunnen av trappen.
"Så slipp meg da! Jeg kan gå selv!"
"Ja, men du kommer ikke til å gå den veien jeg vil du skal gå!" Han åpner døren ut og går ut. Bilen hans står på parkeringen rett ved siden av bygningen, han bærer meg helt bort til bilen og plasserer meg i passasjersetet. Jeg er faktisk ikke raskt nok til å komme meg ut av bilen før Caleb har satt seg inn og starter bilen. Han ruller den ut på veien og vi er på vei hjemover.
"Fy søren du er så frekk..." Mumler jeg irritert og stirrer ut av vinduet.
"Hvorfor er jeg frekk?" Sprø han like irritert.
"Pappa vil snakke med mamma uten at noen andre er der, men det respekterer jo selvfølgelig ikke du. Neida, du vil blande deg inn og ikke la dem være alene for å finne ut av ting."
"Fy faen, jeg tror faktisk at jeg aldri har møtt en mer barnslig tenåring enn deg Kendall. Det er lov å dra bort og høre hvordan det går. Seriøst, skjerp deg."
"Det er faen ikke jeg som skal skjerpe meg! Når du krangler med noen, vil du at folk bare skal komme og blande seg inn?" Spør jeg og ser stygt på han.
"Det hadde vært fint om noen kom og blandet seg mellom oss akkurat nå... For også ta med seg deg vekk."
Og jeg var den barnslige her.
"Idiot..." Mumler jeg og flytteplikt tilbake ut vinduet.
"Du har faen meg null respekt for privatlivet deres."
"Det kalles å bry seg da vet du. Det vet vel ikke du hva betyr." Svarer hans surt.
"Okei, jeg tror ikke vi skal sitte her og diskutere hvem som bryr seg mest om folk her! For det er meg! Du bryr deg for det meste om deg selv, du er ikke akkurat kjent for å være omsorgsfull og kjærlig for å si det sånn. Du er mer kald og har en svart sjel."
"Bedre å ha en svart sjel enn en grå og kjedelig slik som din."
"Takk for den, du er jævlig morsom."
"Det var ikke en vits, det er fakta." Sier han og unngår å se på meg.
Det blir stille resten av turen hjem, en klein stillhet som kveler oss begge.
*
Vi går ut av bilen som nå står parkert foran huset.
"Vent da, kanskje vi skal vente litt?" Sier jeg og holder han igjen i armen.
"Nope, jeg går inn. Du får bare sitte igjen her hvis du skal være sånn." Sier han og går ut av bilen. Jeg sukker høyt og dunker bakhodet hardt i puta bak hodet mitt før jeg tar av meg beltet aggressivt og går ut. Jeg slenger bildøren hardt igjen og går bort til trappen hvor Caleb står.
"Faen da, ikke vær så brutal! Gjør du en eneste skade på den bilen skal du få betale for den." Sier han surt.
Caleb åpner døren helt lett og går inn. Jeg går sakte inn etter han med en usikker mine.
"Jeg tror ikke dette er noe lurt." Hvisker jeg til han. Han driter i meg og går rett inn på kjøkkenet uten å ta av seg skoene. Jeg følger sakte etter han for å vise at dette ikke var min ide. Bare for å gjøre det tydelig hvem som kom på dette med å dra hit.
Caleb stopper opp i åpningen ved kjøkkenet. Jeg kommer opp sakte bak han og gjemmer meg litt bak han. Jeg ser at mamma og pappa står vendt mot hverandre men ser på oss. De er helt stille.
"Hva faen er det dere driver å tuller med da?" Sprø Caleb og legger hendene i lommene på arbeidsbuksa si.
"Har Kendall fortalt deg alt?" Spør mamma stille.
"Jeg tror da det. Er du ute på løpetid du eller?" Spør han surt til mamma.
Jeg slår han i armen etter at han kom med den stygge kommentaren til mamma. Jeg tar et lite steg til venstre så mamma og pappa ser meg bedre.
"Jeg trodde jeg sa dere ikke skulle komme hjem før jeg ringte deg?" Sprø pappa meg. Han er ikke sint eller sur på meg i det hele tatt. Bare trist i stemmen.
"Han ville ikke høre!" Svarer jeg og nikker mot Caleb. Pappa ser bare på han og nikker kort.
"Men uansett, hva skjer nå?" Spør Caleb og lener seg til karmen.
"Vel, én ting er sikkert, den idioten er ikke velkommen under mitt tak." Sier pappa surt og ser på mamma. Jeg står her og kjenner en hard klump i magen drepe meg.
----------
Da kom det et kapittel i dag :) snart 100 kapitler nå jo!
Ooooog PRETEND ER FORTSATT PÅ FØRSTE PLASS PÅ TEENFICTION!!!!!😱😱😱😱❤️❤️❤️❤️dere er faan meg best i hele verden!
Og til dere kulinger som kommenterer så jævlig random og morsomt til omtrent hvert jævla avsnitt: dere er jævlig awesome!!!😎😎 digger dere sykt! Vi har lissom nådd 2k Comments allerede!😂 keep going, så skal jeg fortsette meg skrivingen! Luv ju.
Q: hvordan tror dere det går videre med denne dramaen i familien?
⚠️VOTE & COMMENT⚠️