Caleb har offisielt flyttet ut. Det fyller øynene mine med gledestårer. Endelig kan jeg bo hjemme uten å havne i meningsløse diskusjoner med han.
Jeg snur meg rundt i den nye sengen og kjenner lukten av nytt sengetøy bre seg i nesa. Jeg åpner øynene og kikker på klokka som står på nattbordet.
"Shit!" Jeg spretter opp av sengen. Jeg hadde glemt av å sette på alarm, så jeg har ti minutter på meg til å få på meg noen klær og spurte til bussholdeplassen.
Som nå er lenger å gå enn før.
Emely kom en kjapp tur innom huset i går kveld med noen klær jeg kunne låne på skolen i dag. Så skal hun og Carly være med meg på shopping for å kjøpe inn litt nye klær rett etter skolen.
*
Jeg smeller meg inn på badet, ordner meg lynraskt og slenger på meg klærne før jeg løper ned trappen og inn på kjøkkenet. Grabber tak i et eple og løper ut i gangen.
Jeg smeller på meg skoene i en rask hastighet og slukker lyset før jeg løper ut. Jeg løper gjennom den store porten til gjerdet som går rundt huset. Idet jeg kommer ut på gangstien går jeg sett på trynet. Det har lagt seg is på bakken igjen.
Faen nå gjør det vondt i ryggen.
Jeg stønner og bærer meg av smerten. Ryggen min smalt rett i isen.
"Prøv å gå litt mer forsiktig." Jeg setter meg halvveis opp og får øye på Adam som står ved bilen sin.
Hva gjør du her?
Adam kommer bort og hjelper meg opp.
"Faen ass," sier jeg og børster av meg på rumpa selv om det ikke er noe snø der.
Lol, snøen er jo borte.
"Er det dere som har flyttet inn der?" Spør Adam og nikker mot huset mitt.
"Ja, det er det. Men jeg har ikke tid til å snakke nå, jeg må rekke bussen." Sier jeg og begynner å gå. Sakte denne gangen.
"Du kan jo bare sitte på med meg. Jeg kjører jo den korte veien, så du får bedre tid." Jeg snur meg rundt og ser på han.
"Hva gjør du her egentlig?" Spør jeg og ser rart på han.
"Hva jeg gjør her? Hva for noe spørsmål er liksom det?" Spør han og ser like rart på meg.
"Er helt vanlig spørsmål. Det er jo litt rart at den første dagen min i det nye huset står du utenfor liksom." Svarer jeg og slenger ut med armen.
"Jeg sto ikke utenfor huset ditt engang. Jeg sto utenfor mitt eget."
You say whaaaat?
"Ditt eget?" Spør jeg og ser forvirret på han.
"Ja, jeg bor der." Han peker på nabohuset.
Holy. Det er like stort som vårt, og i tillegg bor Adam der. Shit ass,
"Seriøst? Så vi er naboer nå?" Spør jeg. Jeg ser bussen komme rundt svingen og på vei mot holdeplassen.
"Så skal du sitte på eller ikke?" Spør han og rasler i bilnøklene sine.
"Joa." Svarer jeg kort og ser at bussen parkerer på holdeplassen.
"Nice. Vi trenger ikke dra riktig ennå siden jeg kjører den korte veien. Du kan bli med inn en tur hvis du vil."
Ja det vil jeg veldig gjerne.
"Greit,"
*
Adam lukker døra bak meg. Jeg tar et kjapt blikk over huset innvendig. Det er like stort og elegant som vårt, bare i andre farger. Hjemme hos meg går det for det meste i hvitt og vinrødt. Mens her er stilen mer hvit, grå og svart.
"Er du sulten?" Spør han og lener seg mot kjøkkenbenken.
"Nei, det går bra." Svarer jeg og lener meg inntil den andre kjøkkenbenken.
De har to kjøkkenbenker, det har vi også. Hilsen informasjon.
"Så når skal du begynne å lære at det ikke går an å løpe på isen på den måten?" Spør han og trykker på telefonen sin.
"Unnskyld, jeg skal skjerpe meg." Sier jeg sarkastisk og himler lett med øynene.
"Bra." Sier han og letter ikke blikket fra telefonen.
"Jeg hørte at Caleb har flyttet ut, savner du han eller?" Spør han lavt og ser fortsatt ikke på meg.
"Savner han?! Hah! Det er det beste som noen gang har skjedd!" Adam ler og ser endelig på meg.
"Men du skulle vel ønske at han ble den nye naboen din." Sier jeg uten å smile.
"Næh, det går bra. Du er jo her."
Sa du akkurat det der??! Jeg smelter innvendig.
"Haha."
"Nei, jeg mener det." Han skrur av telefonen sin.
"Daså." Jeg biter meg i underleppa.
"Hvor lenge er det til vi skal dra egentlig?" Spør jeg og ser på han.
"Cirka fem minutter. Vi bruker et kvarter mindre enn bussen.
Har jeg vært her i ti minutter allerede? Okei.
"Er du også av den typen som gønner på med drithøy musikk i bilen eller?" Spør jeg og ser smilende på han.
"Du har sittet på med Caleb hører jeg." Smiler han og legger telefonen sin på benken.
"Ja." Ler jeg.
"Syns du det er irriterende?" Spør han like smilende som i sta.
"Til tider. Jeg ble bare døv." Han gir meg et imponert blikk før han svarer.
"Greit, jeg skal prøve å ikke sprenge ørene dine." Sier han på en unnskyldende måte.
"Så du er av den typen, med andre ord." Sier jeg og legger hodet på skakke.
"Kanskje." Svarer han og smiler ned i gulvet.
Vi blir stille begge to i noen minutter.
"Skal vi pelle oss av gårde kanskje?" Spør Adam og plukker opp telefonen og bilnøklene sine.
"Jepp."
*
Jeg setter meg inn i bilen til Adam ved siden av han. Han lukker igjen døra.
Det lukter fortsatt av ny bil selv om jeg tror han har hatt den en god stund. Den er mye renere enn Caleb sin og har større plass innvendig.
"Okei, ikke skvett nå..." Sier han og starter bilen.
Hvorfor skulle jeg skvette?
Han starter bilen og drithøy musikk sprer seg i bilen. Bassen slår meg i ørene og hele bilen rister omtrent.
Jeg legger hendene over ørene til han får skrudd ned.
Jeg tror til og med jeg skrek litt da musikken kom så brått på.
"Jeg sa du ikke skulle skvette!" Sier han og ler.
"Unnskyld da! Men du kunne i det minste fortalt meg hva jeg kom til å skvette av!"
"Okei, så det er min feil?" Spør han med et stort smil.
"Ja, det er det!" Han skrur ned musikken litt og begynner å kjøre.
Jeg tror hjertet mitt punkterte av at jeg skvatt så fælt. Pluss at ørene mine døde.
-------
Okei, I know, jeg har ikke lagt ut mye i dag. Men det var fordi jeg var ute og trente med tre forskjellige hester i dag og det tok mye av tiden. SorryNotSorry.
Men, her kommer det da et kapittel. OG nå har denne boka faen meg snart 8k allerede😱😱 og på fredag, for to dager siden hadde den 4k. DAMN
⚠️VOTE & COMMENT⚠️