"Ro ned litt da. Du snakker jo til meg som om jeg var av de dårlige elevene som aldri får til noe." Svarer hun og ser stygt på meg. Jeg viker meg unna blikket til Adam som er like surt som vanlig. Bonnie stirrer på Adam som om han var en gjenstand eller noe. Michael merker det akkurat som meg, og vi stirrer på henne med rare blikk. Jeg ser bort på Adam som viker seg unna Bonnie med et like rart blikk som oss.
"Skal vi begynne?" Spør jeg Bonnie og knipser foran ansiktet hennes. Hun snur seg rundt på stolen og lener albuene på pulten.
"Greit, start da."
Kan jeg stappe en blyant rett oppi nesa di? Du kan faen meg starte du også!
*
"Fy faen jeg holdt på å klikke! Hun var så dritt!" Sier jeg frustrert til Carly. Jeg sitter og klager over Bonnie sin oppførsel i timen.
"Slapp av Kendall, hun har for rike foreldre, hun tenker ikke over at hun må gjøre noe."
"Har hun rike foreldre?" Spør jeg og fikler på buksa mi som har hull i kneet. Vi sitter inntil skapene våre i gangen og snakker. Alle har fri en halvtime nå.
"Ja, så du for eksempel toppen hun hadde på seg i dag? Jeg kom i en diskusjon med henne om ett eller annet og da nevnte hun at foreldrene var så rike at de kunne fjerne meg fra skolen eller noe. Det er det dummeste jeg noen gang har hørt og aner ikke hvordan penger skal fikse det. Men uansett, den toppen hun hadde på seg, den kostet tydeligvis femten tusen."
FEMTEN TUSEN???! Hva i alle faen!? Ingen kjøper en fuckings topp til femten tusen! Jeg ante ikke at det eksisterte så dyre topper engang!
"Driter foreldrene hennes penger eller?" Spør jeg med helt bakoversveis. "Eller kanskje de gror dem på trær i den enorme hagen dems." Ler Carly.
"Der har du det." Sier jeg og peker på henne.
"Mens her kommer jeg, hullete olabukser og en grå hettegenser det står I don't care på." Carly nikker med et overdrevet imponert blikk.
"Også kommer jeg med rødt kort hår, en svart T-skjorte og en svart bukse med dobbelt så mange hull som dine."
"Håper du fikk halv pris, siden det er så mange hull i den." Ler jeg og klasker henne på kneet.
"Den humoren din er knusktørr Kendall. Skjerp deg." Ler hun.
*
Jeg står på kjøkkenet og steker kjøttboller og poteter. Mamma måtte jobbe sent i dag og pappa har dratt av gårde på en kort reise med jobben til et annet fylke. Caleb kommer inn døra og smeller den igjen bak seg. Han kommer overraskende inn på kjøkkenet i stedet for å gå rett opp på rommet sitt. "Stek noen til meg også." Sier han og setter seg ned ved kjøkkenbordet med telefonen i hånden. "Nei takk." Svarer jeg og ruller bollene rundt i stekepanna. "Joa, seriøst. Jeg er sulten." Jeg himler med øynene og snur meg mot han. "Det er jeg også, derfor lager jeg meg mat selv. Du er nitten år og lager ennå ikke mat selv." Han gir meg fingeren og ser stygt på meg.
Jeg skrur av stekeplaten og setter pannen til side. Kjøttbollene og potetene er ferdige. Jeg henter frem en asjett og en gaffel og setter det ved siden av panna. Plutselig kommer Caleb bak meg og stikker en gaffel i en av kjøttbollene og tar den. Han huker seg kjapt unna meg idet han får tak i kjøttbollen.
"Fuck deg!" Jeg slår han i magen og han spiser kjøttbollen hel. Han kaster gaffelen på benken og begynner å forsvare seg mot slagene mine. "Slapp av! Seriøst, ikke la mensen gå utover meg!" Jeg fortsetter å slå han. Enda hardere etter han sa det med mensen. "Jævla kjøttbolle-sluker!" Han grabber tak i begge håndleddene mine og får meg i gulvet på mindre enn to sekunder. Han holder fortsatt i håndleddene mine mens jeg ligger på siden med ryggen inntil leggene hans.
"Slipp meg." Han rister på hodet. "Hvis jeg får en kjøttbolle til så." Jeg rister på hodet. "Nei, de er mine. Du er nitten år, har ikke flyttet ut ennå, og klarer ikke å lage deg mat selv. Få deg et liv." Klager jeg med en mild latter i stemmen. Han klemmer håndleddene mine mer. "Jeg klarer faktisk å lage meg mat selv. Og jeg bor her så lenge som mulig, for det blir billigere for meg. Visste du det?"
Ja Caleb, jeg vet at det er billigere å bo hjemme hos foreldrene.
"Slipp meg da, bitch." Sier jeg mumlende og prøver å vri meg vekk fra hendene hans. Han fjerner den ene hånden sin og klyper meg i siden på magen så jeg skriker til, fordi jeg er kilen. "Faen ta deg!" Skriker jeg i full latter og slår han i leggen. "Glad i deg også." Han retter seg opp og snapper med seg en kjøttbolle til før han forsvinner ut av kjøkkenet. Jeg ligger igjen på gulvet og prøver å få igjen pusten.
*
"Har du ennå ikke fått svar fra Emely?"
Jeg snakker med Carly over telefonen. Klokken er halv elleve på kvelden.
"Nei, jeg begynner seriøst å bli bekymret. Blir du med hjem til henne etter skolen i morgen hvis hun ikke dukker opp?"
Spør Carly og høres ut som hun er på vei til å gråte.
"Ja, jeg blir med."
"Fint."
Jeg begynner virkelig å lure på hva det er med Emely. Hun har ikke vært mulig å kontakte på to dager omtrent. Carly prøvde å sende henne en snap, hun åpnet den men svarte ikke. Så hun vet at vi er bekymret. Så noe har skjedd.
Jeg kan høre Caleb snakke høy fra rommet hans. Jeg hører etter og finner ut at han snakker med vennene sine over Skype eller noe.
"Hah! Faen ass Adam. Du er eid." Hører jeg han si.
Han snakker med Adam.
Jeg går bort til døra mi og prøver å lytte etter hva han sier. Men han snakker bare om noe som skjedde på festen til Caleb. Ikke så veldig interessant.
En annen ting som irriterer meg veldig er at Adam oppfører seg som om jeg aldri var på den kickboksingen, så jeg vurderer faktisk å begynne på det. Også fordi Carly vil at jeg skal være med.
-------
Jeg komme til å slenge ut noen kapitler i dag siden jæ er sjuk🙌🏼 spørsmålsrunden kommer i siste kapittel jeg legger ut i dag og ikke på dette kapittelet.
⚠️VOTE & COMMENT⚠️