Jeg går inn døra på skolen. Gangen er proppfull av elever allerede. Jeg trenger meg gjennom og går bort til skapet. Der står Carly og roter rundt i skapet sitt. "Har du gjemt noen inni der?" Spør jeg og ler av at hun blir frustrert over at hun ikke finner det hun leter etter. "Ja, jeg gjemte Obama her inne, men nå finner jeg han ikke igjen." Svarer hun sarkastisk. "Kanskje han gjemte seg bak matteboken din." Sier jeg og peker på matteboken hennes. "Faen der er den." Hun plukker opp matteboken.
Hvordan klarte du å ikke se den? Se lenger enn nesetippen neste gang.
"Hvor er Emely?" Spør jeg og åpner mitt eget skap. Hun trekker på skuldrene og lukker skapet sitt. "Jeg vet ikke. Jeg har ikke hørt noe særlig fra henne. Hun har sendt noen få meldinger, men det virker som om hun er litt ute av seg." Sier hun litt bekymret i stemmen. "Hvordan ute av seg?" Spør jeg og ser på timeplanen min som henger på innsiden av skapdøra. "Hun er vanligvis ganske aktiv på nett for eksempel. Jeg blir jo tagget i all slags shit av henne på Facebook hele tiden, hver dag. Men ikke i det siste. Det sluttet vel rett etter festen til broren din."
Jeg får en liten aha-følelse. "Tror du det skjedde noe på festen? Kanskje Emely er ute av seg på grunn av noe som skjedde der." Carly biter seg i underleppa. "Kanskje." Hun plukker opp telefonen og går inn på meldinger mellom henne og Emely.
*Går det bra med deg? Kommer du på skolen i dag? Kan jeg spørre om det skjedde noe på festen eller noe? Du har virket litt utenfor i det siste.*
Jeg ser på timeplanen igjen fordi jeg ikke fulgte med på ha jeg leste da jeg så på den for noen sekunder siden. Jeg har foto. De to første timene, fredag. Jeg tar ut skriveboka for foto og lukker igjen skapdøra. "Emely pleier som oftest å svare meg med en gang." Sukker Carly og ser på telefonen sin. "Ta det med ro. Hun har det sikkert bra. Hvem vet, kanskje hun bare er syk." Jeg prøver å ikke tenke det verste, men for å være ærlig hater jeg tanken på at vi ikke vet hvor hun er, om det har skjedd noe og hvordan hun har det. "Jeg må komme meg til timen." Sier Carly, i neste øyeblikk ringer det inn. Jeg setter kurs mot riktig klasserom.
*
Jeg setter meg ned på en dobbeltpult inntil veggen og legger skriveboka på pulten foran meg og kulepennen oppå. Vanligvis sitter jeg med Emely i fotofaget, men siden hun ikke er her så... Adam og Michael kommer inn i rommet. Jeg aner ikke om jeg har spurt om det før, men hva gjør de to i disse timene? De er jo eldre. Kanskje de ikke besto i fjor og må gå om igjen. De setter seg på plassene bak meg. Jeg krummer ryggen og føler at de stirrer på meg. Mrs. Fride kommer inn i klasserommet og legger fra seg en bok på kateteret. Jeg lener hodet mot veggen og føler at jeg er utrolig sliten av ingenting. Jeg kan høre Adam og Michael hviske til hverandre om hvor stygt håret til læreren er. At det ser ut som et kråkereir. Jeg får lyst til å snu meg rundt og si at de skal holde kjeft, men lar være fordi jeg ikke tør, rett og slett.
"Jeg håper alle er ferdige med fotooppgaven fra forrige gang. For nå kommer en ny oppgave hvor dere skal gå sammen to og to. Dere vil få et bilde alle gruppene, dere får det samme bildet. Så skal dere fotoshoppe det så mye som mulig, uten at dere ødelegger bildet fullstendig. Temaet for redigeringen er ensomhet. Dere må tenke litt utenfor boksen for å få bedre enn karakter fire på denne. Dere får kun fire skoletimer på dere, så dere må jobbe effektivt. Dere må jobbe med den dere sitter ved siden av. Og dere som ikke har noen å sitte ved siden av, dere går sammen." Jeg ser meg rundt i rommet for å finne noen som ikke sitter med noen. Den eneste som sitter alene bortsett fra meg er en jente med lengt blondt og rett hår. Den røde leppestiften hennes sitter helt perfekt på henne. Hun er kledd i en magetopp og har brettet opp buksene sine nederst.
Men for gudenes skyld, det er snø ute!
"Bonnie, du kan sette deg bort til Kendall." Sier Mrs. Fride og peker på meg. Bonnie som hun tydeligvis heter, kommer bort og setter seg ned ved siden av meg. Jeg la merke til at hun så på guttene bak meg før hun satte seg ned. Læreren kommer rundt med et ark som beskriver hele oppgaven og en minnepenn til hvert par.
"Bildet dere skal redigere ligger på disse minnepennene. Husk å alltid lagre endringene dere gjør. Vi har hatt nok av slike tabber her." Hun går tilbake til kateteret sitt og legger fra seg arkene som ble til overs. "Jeg må komme meg bort på lærerværelse en tur for å kopiere ut noen årsplaner for en annen klasse, så bare sett igang og gjør det dere skal, så kommer jeg tilbake om femten minutter, cirka." Hun går ut av klasserommet og alle begynner å snakke i munnen på hverandre med en gang. Jeg skal til å spørre Bonnie om hun har noen ideer for bildet, men så langt rekker jeg ikke før hun snur seg rundt og ser på Michael og Adam.
"Så, hvem av dere holder fest neste gang?" Spør hun og ser på dem. Jeg merker at hun skyter ut brystene for å se mer sexy ut.
Lille venn, du prøver for hardt.
"Sikkert meg." Sier Adam og lener seg tilbake. Jeg setter meg sidelengs på stolen med ryggen inntil veggen for å følge med på samtalen. Bonnie ser på meg. "Jeg håper du er god i dette faget, jeg nekter å få en dårlig karakter."
Uhm, unnskyld meg? Kan jeg slå deg veldig hardt?
"Er du dårlig du da eller?" Spør jeg forvirret. "Nei, men det er en fordel å komme med noen som kan fikse toppkarakter for meg." Jeg rynker brynet og kjenner jeg blir litt flau i og med at Adam sitter og hører på. "Vi skal liksom jobbe på dette sammen hvis du ikke har fått det med deg." Sier jeg bestemt og merker at jeg snart koker over. "Jeg gjør ikke slikt, det er en av grunnene til at vi jobber i par."
Hva faen er det du har lært om samarbeid?! Da skal BEGGE jobbe! Gud, dra deg tilbake til barnehagen og lær litt mer om samarbeid.
"Du skal faen meg være med ass. Jeg gjør ikke dette alene når det er en oppgave som vi begge skal gjøre." Hun gir meg et bitchy blikk. "Hva med de to da? Ingen av dem gjør noe. Skal du bare la dem på stryk også?"
"Hva er det du mener?" Spør jeg og ser så vidt på Adam og Michael. "Du må hjelpe dem også. Hvis ikke du er villig til å gjøre litt, så får vi alle fire stryk."
"Hør her Bonnie. Ingen av oss får stryk hvis alle gjør noe. Jeg pleier å gjøre det jeg skal. Og jeg driter i hva slags karakter Adam og Michael får, jeg bryr meg om vår karakter." Hun ser skikkelig stygt på meg nå.
"Hvorfor skulle de to ville hatt min hjelp uansett?" Jeg møter blikket til Adam uten at det er meningen. Han ser på meg med døde øyne.
Hvor ble det av de øynene jeg så på kickboksingen i går? Jeg griner.
"De vil ikke ha hjelp av deg på grunn av deg. Men fordi du kan fikse oss en bra karakter, forhåpentligvis." Jeg får lyst til å rive av meg håret.
"Kan ikke du bare dra den plastikkrumpa di tilbake der den kom fra." Hun setter seg tilbake og blir sjokkert over det jeg sier.
Ja, jeg kan snakke sånn til deg.
"Snakk med kjeften og ikke rumpa. Du skal gjøre din del av denne oppgaven, og vi skal ligge unna deres oppgave. Skjerp deg ellers får du jobbe alene."
En-null til meg. Tror jeg... Hun har ikke svart ennå.
--------
Digger at dere er så aktive i kommentarfeltet!
Q: Beskriv Kendall med fire ord!
Nytt kapittel kommer etter at det har kommet inn minst fire svar på Q, som vanlig.
Så dere er med på å få ut et nytt kapittel!
⚠️VOTE & COMMENT⚠️