"Dere var hos Cassandra?..." Sier jeg lavt og biter meg i underleppa.
"Ja, vil du vite hvorfor?" Spør han. Volumet ble plutselig veldig lavt.
Jeg nikker svakt mens jeg ser ned i gulvet.
"Jeg skulle bare hilse på foreldrene hennes fordi det var lenge siden jeg hadde sett dem."
Og det er alt?
"I flere timer?" Mumler jeg.
"De fleste foreldre setter på kaffen, og da blir du som regel der en god stund." Svarer han som en selvfølge.
"Ok." Svarer jeg. Jeg føler meg utrolig dum akkurat nå. Men allikevel vet jeg ikke om jeg kan tro på det han sier.
"Er alt greit da?" Spør han. Jeg biter meg hardt i underleppa og kjenner at øynene blir blanke.
"Hvor lenge skal Cassandra være her?" Spør jeg og ser opp på han.
"Det var ikke det jeg spurte om."
"Men det var det jeg spurte om. Svar meg."
"Bare ut denne måneden, så drar de til Hellas. De har kjøpt seg nytt hus der."
Å takk Gud for at det så langt unna.
"Går det bra nå?" Spør han rolig og prøver å få øyekontakt med meg. Jeg orker ikke svare. Jeg bare klemmer sammen leppene før jeg begynner å hulke.
"Kendall?" Prøver han igjen selv om jeg ikke svarer.
Han begynner å skjønne at jeg ikke vil svare, så han kommer heller bort og gir meg en klem. Jeg legger armene mine på ryggen hans og klemmer han like hardt tilbake. Han legger nesa si i håret mitt og jeg kan kjenne den varme pusten hans i hodebunnen. Jeg presser ansiktet mitt på skulderen hans så jeg ikke skal begynne å gråte.
Jeg vet ikke hvorfor jeg holder på å gråte. Det har bare vært mye de siste to månedene, og det blir bare et eneste stort stress.
Etter en stund uten snakking hører vi plutselig en bil utenfor. Adam trekker seg motvillig ut av klemmen og går bort til døra og lukker den opp. Jeg går bort til han og ser hvem som kommer.
Gjett hvem det er.
En rød Mercedes har parkert utenfor huset hans og ut kommer Cassandra. Hun smiler til Adam, før hun får øye på meg og mister smilet fullstendig. Hun ser direkte drit skuffet ut. Hun tar noen steg frem og prøver å overse meg.
"Hei, du jeg skulle bare gi deg t-skjorta tilbake." Sier hun og holder frem en t-skjorte. Jeg ser på Adam. Han ser på meg også, helt uskyldig.
"Og hvordan klarte du å glemme t-skjorta di hos henne?" Spør jeg litt surt igjen. Adam ser på Cassandra. Hun gir meg et uskyldig smil.
"Jeg må gå." Sier jeg kort og går ned trappen, forbi bilen til Cassandra og bort til mitt eget hus. Jeg låser opp døra og går inn.
Jeg slenger nøkkelen på kjøkkenbenken og kjenner hodet dunke hardt.
Hvorfor glemte Adam en t-skjorte hos Cassandra?
Hva faen drev de med, som gjorde så han tok av seg den?
Jeg går rundt i sirkel og prøver å finne en måte han kunne glemt den på.
Å faen... De gjorde ikke?...
Nei, helvete heller...
Hvorfor skal han late som at han er noen han ikke er? Han later som at det ikke er noe på gang, men egentlig er det mer på gang utenfor min sone, enn det er innenfor. Han har nok et større liv utenfor meg, er jeg redd.
Jeg går ut i gangen for å se om Cassandra har dratt ennå, men tvert imot. Hun blir med Adam inn i huset, med t-skjorta hans hengende over skulderen hennes. Adam lukker døra og mer ser jeg ikke. Jeg kan så vist se dem gå forbi kjøkkenet før de forsvinner helt.
Er det nå jeg skal gå opp på rommet mitt og spionere på dem inne på rommet til Adam derfra?
Jeg går opp trappen og inn på rommet mitt. Jeg lukker døra bak meg og går bort til vinduet og setter meg på karmen der. Gardina på rommet til Adam er åpnet opp. Og jeg får kjapt øye på Cassandra inne på rommet hans. Jeg stirrer hardt bort på vinduet hans. Det er lukket, men jeg kan selvfølgelig se rett gjennom det.
Jeg kan ikke se Adam, fordi han ikke står foran vinduet, men det gjør Cassandra. Og der virker som hun står og ser på han, for hun ser jo ikke ut av vinduet. Jeg lener albuene på knærne mine og lener ryggen inntil karmen.
Plutselig snur hodet til Cassandra seg så ansiktet hennes peker ut vinduet. Hun får øye på meg og går bort til vinduet. Hun gir meg et uskyldig smil før hun tar tak i gardina og trekker den for. Nå kan jeg ikke se annet enn gardina innenfor vinduet hans.
Hva er det som skjer?? Hvorfor skal alt bli så jævlig forvirrende? Hvorfor lukket Cassandra gardina? Adam må jo ha skjønt at Cassandra så meg i vinduet mitt. Hvorfor ellers skulle hun stengt igjen utsikten?
Er dette et tegn på at jeg rett og slett bare skal gi opp Adam og begynne å gi litt mer faen?
Hvorfor kan ikke Caleb være her og advare meg mot alle de fæle vennene sine?
Snakker om sola, telefonen min ringer, og det er Caleb som ringer.
"Hallo?" Sier jeg og kaster meg ned på senga.
"Hei, du Ken, gidder du å sjekke om det ligger noe brev i postkassa med navnet mitt på?"
"Hvorfor skulle det ligget et brev i vår postkasse med ditt navn på? Du bor jo ikke her lenger engang."
"Jeg vet, men de som sendte det har fått feil adresse. De så sikkert bare på etternavnet og sendte det til pappa sitt hus. Gidder du å sjekke?" Spør han.
Jeg reiser meg opp fra seng og går ned til først etasje, tar på meg sko og går ut. Alt sammen mens jeg enda har Caleb på tråden.
Jeg går bort til postkassa og åpner den, nedi ligger det to brev, det står Caleb Wilhelm Gamino på begge to.
"Ja, det ligger to stykker her med ditt navn." Sier jeg og ser på dem.
"Gidder du å ta bussen hit og gi meg dem?" Spør han.
"Du har bil, du kan komme hit og hente dem."
"Åh ikke vær så teit da. Jeg orker ikke. Bare ta bussen."
"Bare ta bilen." Svarer jeg og himler med øynene. Et vindkast treffer meg i bakhodet og håret mitt blåser foran ansiktet på meg.
"Greit, men ikke åpne dem, seriøst. Bare legg dem på kjøkkenet eller noe til jeg kommer."
"Greit, jeg skal ikke røre dem. Hade."
"Ses."
Jeg legger på og ser på brevene. Den ene er lønnsslippen hans, mens den andre aner jeg ikke. Jeg ser på navnet hans og må trekke på smilebåndet hver gang jeg ser folk bruke mellomnavnet til Caleb.
Wilhelm.
LOL.
Jeg begynner å gå mot huset igjen da jeg hører en dør gå opp borte hos Adam. Cassandra kommer ut og får øye på meg med en gang. Adam kommer like etter henne og ser på meg med et unnskyldende blikk. Cassandra smiler til Adam og gir han en klem mens han ser på meg hele tiden. Det er som om han ikke legger merke til at hun gir han en klem engang.
Cassandra gir meg nok en gang et uskyldig smil før hun går bort til den røde Mercedesen sin og setter seg inn. Hun starter den og kjører ut på veien, før hun blir borte rundt svingen.
"Kendall." Hører jeg Adam si og lener seg på den åpne døra.
"Ha et fint liv, kjekken!" Roper jeg tilbake med et skuffet smil før jeg går inn til mitt eget hus igjen.
------------
Nais slutt på kapittelet🙃
Nååååå kommer Caleb WILHELM på besøøøøk🙌🏼
Q: hva tror dere det andre brevet (til Caleb) var?
⚠️VOTE & COMMENT⚠️