46: Nytt bosted

821 41 1
                                    

Vi kjører i kun 5 minutter eller noe før vi er framme. Vi står utenfor et bygg som er nesten like høyt som Collins Company bygget. Liam tar en sjapp skikk over telefonen sin før han drar meg med inn og i heisen. Han trykker på den høyeste etasjen, 12. Heisen gir fra seg et søtt pling i det vi er framme. Vi står i en bittelite gang, og foran oss er det en dør. Jeg ser meg litt rundt for å se om set er noen andre dører her, men nei. Det er kun den ène døren foran oss. Liam drar opp telefonen igjen og ser på veggen. Han går bort til en sånn tastegreie pg skriver inn minst 20 tall eller noe.  Han ser på meg «lurer på hvordan de tror at jeg skal huske det.» Jeg ler litt. Han åpner døren og det som er inne gjør meg helt målløs.

Inn kan jeg se en gang som fører til en stue. Stua er diger og over halve stua har et stort vindu i seg. Vi kan se hele byen herfra! Vi tar av oss skoene og fortsetter å gå inn. Det henger en stor elegant lysekrone over oss. Den er utsmykket med diamanter og et lys med et hvitt skjær i seg. Jeg ser ned igjen og ser et stort vakkert glass bord og ved siden av en stor, fin sofa. Jeg ser til høyre og ser en diger flatskjerm! Er det tv-en?! Den er jo nesten like stor som er kinolerret! Gulvet er helt hvitt og overalt i stua er det noen planter og bokhyller som piffer opp rommet litt. Helt målløse fortsetter vi videre. Vi tar en sving til venstre og går inn en hvit dør. Fy søren. Det ligger en diger seng til venstre for døra og en tv til høyre. Med diger mener jeg ikke dobbelseng... hva faen? Finnes det trippelsenger? Tv-en er på ca lik størrelse som min. Stor men ikke for stor.  Ved siden av tv-en er enda et rom. Shit det er også et ved siden av senga. Vi går først inn på det ved siden av tv-en. Det er et vakkert bad med grønne planter, marmor fliser og til og med en dusj med en sånn italiensk aura ved seg. Det er så nydelig. Fy søren liksom. Liam går tilbake og jeg følger etter. Nå går vi inn i rommet ved siden av senga. Det er et DIGERT WALK-IN CLOSET JO!!!!! Helt ukontrollert starter jeg å skriker. «OMG DU FÅR WALK-IN CLOSET!» Liam skvetter til. Han ser på meg og ler. «Vel hu hadde sikkert ganske mye tøy.» Hu? «Hæ? Hu?» Han hever brynene «Ja, mamma. Melissa...» O. M. G. Jeg sliter helt ærlig med å puste. «BODDE MELISSA COLLINS HER?!» Et stort glis brer seg om munnen hans. «Ja, hvordan tror du at det er så fint og i topp etasjen og alt?» Jeg kan føle at øynene mine blir større. Jeg tar tak i armene hans og hopper opp og ned av glede. Jeg står i Melissa, den verdenskjente forrentningsdamen sitt gamle hus. OG jeg dater sønnen hennes. Fy faen. Livet kan ikke bli bedre nå altså. Jeg greier ikke å holde det inne, så isteden for å skrike lager jeg sånn lyd en jente ofte bruker hvis hi blir glad eller spent. Den klassiske: «iiiiiiiiiiiiiiii!» Jeg vet det er teit, men jeg må jo få det ut så. «Går det bra eller?» spør Liam. «Jada...iiiiiiiii» Vi går fra rommet og til høyre for gangen til stua. Der er det er en stor åpen inngang til kjøkkenet. Vi går inn og ser oss rundt. Alt her er nytt. Jeg har aldri vært så god til å lage mat, men jeg kan se at dette er et bra kjøkken. Litt mer innover i kjøkkenet er et stort fint hvitt glassbord til å spise på. Tenk her har sikkert Melissa sittet å spist! Så slår tanken meg. Hun er jo død. Det er så trist.

Etter å ha sett på 2 gjesterom (som så helt like ut) er vi ferdige. Vi er på vei til å ta på oss skoene igjen. «Såå... hva tenker du?» spør jeg. «Vel, jeg kjenner at jeg har ikke så lyst til å bo med pappa, og dette virker jo som et fint sted å bo så...» han lar resten av setningen bare forsvinne så jeg fullfører den for han. «Så du kommer til å flytte?» Han er ferdig meg å ta på seg jakka og sånt og vi får øyekontakt. «Tenkte det, ja.» Setningen slår meg som en hockey kølle midt i brystet. Han skal flytte. Han skal få ny jobb. Han skal slutte på skolen. Hvordan i helvete skal dette gå?

FakeWhere stories live. Discover now