Fake

54: Salsa finale

Kjøreturen virker lang. Egentlig varer den ikke mer enn drøye ti minutter. Liam stopper utenfor arenaen. «Så da er vi framme da...» En ubehagelig stillhet former seg rundt oss. «Nerver?» Nerver? Ville heller sagt verdens undergang. «Ja...» Han sukker. «Samme her.» Jeg prøver å late som om at jeg er mer rolig om det en det jeg egentlig er. «Vel vi får vel gå inn.» Sier jeg. Han krøller leppene sine sammen til en strek, nikker og lukker opp døra samtidig som meg. Vi går inn sammen og skiller vei når vi skal ordne oss.

Jeg og Liam står helt ferdig ordnet og sånt bak scenen. Vi står inne i et lite svart rom fullt av kameraer, lys og andre tekniske ting. Til høyre for oss er det en fin flatskjerm der vi kan se hva som foregår ute. Emilie og Sigmund, motstanderne våre, er driiit gode. Sangen slutter og de fester beina til gulvet i en vakker slutt posisjon. Hjertet mutt starter å banke i tusen. Nå er det oss. Jeg tar tak i armen til Liam og klemmer litt hardt i den for å få tankene mine på noe annet. Programlederen starter: «Wow. For et nummer. Vel neste deltakere er-» Liam kysser meg på pannen. Noe jeg virkelig kjenner at jeg trengte. Jeg stryker tommelen min kjærlig over håndflaten hans som tegn på at jeg støtter han også. «LINE OG LIAM FRA DALEN SKOLE.» Vi går opp på scenen smilende og hånd i hånd. Jeg blir helt målløs når jeg ser hvor mange det er her. Fortsatt smilende steller vi oss i startposisjon.

Musikken starter og så gjør vi. Jeg teller inni meg: En, to, tre, fir, fem, seks, sju, ått, en, to... Jeg danser egentlig uten å tenke så mye på selve dansen, men heller hvordan jeg ser ut når jeg danser. Jeg vet det er teit, men det er så mange folk her og jeg vil jo se bra ut! Nå kommer sluttnummeret! Liam tar tak i begge sidene på meg og kaster meg opp i luften. Jeg smiler (men egentlig er jeg drit redd på grunn av at jeg flyr liksom nå.) Han tar tak i meg som en prinsesse. (Jeg sitter liksom i armene hans.) Jeg skal til å gjøre det jeg skal gjøre, som er å strekke ut armene og benene mine i en søt slutt posisjon når Liam kysser meg hardt. Wow! Hele salen klikker og klapper og plystrer. Jeg spiller med og tar en hånd på kinnet hans. Vi slutter og ser smilende mot publikumet og sangen slutter.

Programlederen kommer nok en gang opp på scenen: «For et nummer! Gi en varm applaus til Line og Liam!» Salen klapper mens vi går av. Vi går inn på bakrommet igjen og jeg slenger armene mine om nakken hans og klemmer han hardt og godt. «VI VAR SÅ GODE!» Han ler og lener hodet sitt mot nakken min. Han kysser meg søtt på halsen. Jeg tar hodet mitt bak over og ser han smilende inn i øynene. «Men det kysset det var ikke planlagt.» Han gir meg det typiske Liam-smilet. «Men publikumet likte det. Gjorde de ikke?» Jeg ser mot leppene hans. «De gjorde vel det.» Så kysser jeg han. Bak Liam legger jeg plutselig merke til at det andre paret står der og ser på oss. De ser på oss med forakt i øynene sine. «Eh...» Jeg tar til meg armene mine og smiler hyggelig til dem. «Bra danset.» Emilie ser stygt på meg med et falskt smil. «Dere å.» Herregud. Hu irriterer meg skikkelig. Man kan hvertfall late som at man er hyggelig. En mann i svart antrekk kommer bort til oss. «Dere skal opp om 30 sekunder når han sier hvilken skole og hva dere heter så sko dere stelle dere på et kryss hver.» Han peker mot to kryss midt på scenen, ved siden av hverandre. Vi nikker. Programlederen starter med navnene våre og nervøst går jeg og Liam opp hånd i hånd. Til venstre for oss står Emilie og Sigmund. «Så... da har vi kommet til slutten. Hvem kommer til å vinne? Det fantastiske spinnet eller det fantastiske kysset? Jeg små fniser. 'Det fantastiske kysset.' Er det tittelen for dansen vår nå? «Vel deres stemmer er telt og svaret er i denne konvolutten. Vinneren er...» Jeg tar hardere tak i armen til Liam og lukker øynene.
«EMILIE OG SIGMUND!» Jeg og Liam sukker i kor, men klapper med publikum. Ikke noe dårlige tapere her. Når salen starter å roe seg litt sier programlederen: «Men det var ikke store forskjellen! Emilie og Sigmund fikk 2 prosent mer stemmer en Line og Liam, så jeg syntes vi skal gi dem en varm applaus også!» Humøret mitt blir myye bedre når jeg får vite det. Mens salen klapper går programlederen fort til bakrommet og henter prisene og rekker oss dem. Emilie og Sigmund får en stor gullpokal, mens jeg og Liam får en nesten like stor i sølv. Den er vakker. Jeg smiler og gir Liam et søtt kyss. Det er ikke for publikum men for oss. Jeg er faktisk fornøyd med en andre plass, jeg. Jeg ser på Liam som smiler det vakreste smilet jeg vet om.
______________________
TUSEN HJERTELIG TAKK FOR 21 TUSEN LESNINGER!🎉❤️ Det er helt sykt! Tusen takk for at dere gidder å sette av tid for å lese, og får at dere engasjerer dere så mye! Dere har inspirert meg, gjort meg glad når jeg har vært lei og fått meg til å føle meg mer verdifull en jeg visste jeg var. Setter så utrolig pris på stemmene og kommentarene deres❤️ -Tomine