Fake

74: Flørtepus

På veien til skolen setter jeg i gang dagen med litt rolig musikk. Jeg nynner med mens Billie Eilish og Khalid synger til sangen deres "lovley". Jeg fortsetter å høre på postlisten helt til jeg møter på Bella. Jeg tar ut proppene av ørene. «Klar for ny dag?» Jeg stopper sangen og putter øreproppene nedi baklomma sammen med telefonen min. «Ny dag ja, ny skoledag? Nei.» Hun smiler. «Samme her.»

Etter å ha satt bøkene tilbake i skapet etter de to første timene ser jeg at det samler seg opp en folkemengde ikke så langt unna. Nysgjerrigheten tar over, og jeg går bort. «Hvor kommer du fra?» Hører jeg noen si når jeg kommer litt nærmere. Jeg kommet nærme nok til å se hvem står i midten av gjengen. Der er Anniken jo! Skulle hun starte her? Jeg dytter meg fram. «Anniken?» De blå øynene hennes ser lettet på meg. «Endelig noen jeg vet hvem er.» Hun drar litt hår bak øret. «Kan du vise meg veien til matten?» Jeg skal til å svare ja men blir avbrutt av en fyr som står i en guttegjeng. «Jeg kan vise deg veien til buksene mine?» Alle de andre guttene starter å hoie. Jeg himler med øynene. «Kom.» Sier jeg bare og tar tak i hånden hennes. «Takk.» Svarer hun. «Hvordan fant du fram til første Tim egentlig?» Hun retter litt på den røde Carlings crop toppen sin. «Det var en sånn jente...» Hun nøler litt. «Hva het hun igjen? Hun hadde sånne veldig fine oransje krøller...» Jeg rynker brynene. «Bella?» Hun snur seg mot meg. «Ja, det var det hun het.» Det forklarer hvorfor hun ikke gikk med meg i dag. «Så, har du fått deg noen nye venner.» Hun sukker oppgitt. «Nei, alle guttene stirrer på rumpa mi og alle jentene bare står og hvisker til hverandre mens de ser på meg.» Vi tar en sving til høyre. «Du kan sitte med oss hvis du vil?» Et lite smil former seg i munnviken hennes. «Seriøst?» Vi er framme ved klasserommet hennes. «Ja. Vi har bare noen timer igjen nå, men møt meg her når det blir storefri.» Hun hever brynene. «Ok.» Jeg smiler. «Lykke til med matten da.» Hun bøyer hodet litt og setter hånden foran munnen før hun ler litt. «Uff. Lykke til med.. hva nå enn du skal.» Jeg ler litt med henne før vi begge drar hver vår vei for å lide i hver vår time.

Siste timen før storefri er endelig over, og jeg skyndter meg med å sette bøkene mine inn i skapet for så å møte Anniken. «Hva er det du stresser sånn for?» Hører jeg en kjent lys stemme si mens jeg omtrent hiver bøkene mine inn i skapet. Jeg snur meg rundt og ser en nysgjerrig Charlotte inn i øynene. «En sånn jente. Hun er ny. Jeg tenkte hun kunne sitte med oss.» Hun rynker brynene. «Er du sikker på at hun ikke bare er enda en av dem?» Jeg skjønner at hun refererer til Liam sine "fans". «Det virker ikke sånn... Jeg har jo bedt henne om å sitte med oss, så hvis vi spør henne litt sånn uten om at hun skjønner det, så finner vi fort ut av om hun vet noe av det.» Hun svarer med et lite nikk.

Alle sitter å spiser når vi kommer. Jeg går fram til bordet med et overdrevent stort skritt sånn at folk skal merke at jeg er her. «Hils på vår nye venn.» Sier jeg og legger ekstra press på vår. Alle ser spørrende på meg unntatt Kai. «Næmmen. Hvem er nå dette?» Han flytter blikket fra ansiktet og til rumpa hennes. Jeg steller meg foran henne. «Dette er Anniken.» Jeg gir Kai et strengt blikk. «Og hun her ny her, så jeg tenkte at vi like så godt kunne... Dere vet... Hilse på hu og sånt.» «Jeg starter!» Sier Charlotte entusiastisk. «Charlotte.» Gjengen fortsetter slik som Charlotte. «Rikke.» «Linda.» «Bella.» «Fredrik.» «Adam.» «En veldig attraktiv, kjekk, sexy, morsom-» Jeg himler med øynene. «Hallo.» Sier jeg oppgitt. Han løfter hendene sine over hodet. «Kai.» Han gir henne et blunk. Jeg vender blikket tilbake på Anniken. Hun sliter skikkelig med å ikke le. «Dette er Anniken.» «Fint navn.» Sier Kai flørtete. Jeg knipser mot ansiktet hans. «Ey, flørtepus. Dette er første skoledagen hennes.» Han himler med øynene til meg. «Uansett...» Jeg setter meg mellom Adam og Kai og passer på at Anniken sitter mellom meg og Adam slik at hun ikke skal føle seg ukomfortabel. «Så... Hørt noe nytt i det siste?» Spør jeg henne. Vær så snill ikke si at du vet noe om Liam. «Nei... Burde jeg det?» Spør hun nysgjerrig. Jeg lener meg tilbake. «Neidaaa... Men er du sikker?» Hun rynker brynene. «Hva slags "nytt" mener du?» «Bare sånn.. Du vet... Melissa Collins, og sånt...» Hun puster dypt inn. «Åja, ja... Det var så trist at hun døde... Det var i allefall trist at hun liksom ikke hadde noe slekt. Liksom hun hadde jo far og mor og sånt, men hun rakk aldri å få noe barn. Uff, det må være trist å leve slik.» Lyver hun? Jeg studerer henne nøye, men etter hva jeg ser ser det faktisk ut som om at hun sier sannheten. Jeg ser inn i de gigantiske pupillene hennes. Ganske sikker på at hun forteller sannheten. «Ja... Enig.» Svarer jeg og spiller dum. «Så. Skal du bli med hjem til Line med oss etterpå?» Spør Charlotte. Jeg gir henne et "hvorfor sa du det?" - blikk. «Åja, jeg trodde at du allerede hadde invitert hu.» Jeg ler nervøst. «Ja... Det var jo det jeg hadde tenkt til! Vil du bli med oss hjem til meg etterpå?» Hun smiler. «Jeg trenger ikke altså.» Jeg smiler. Hun virker hyggelig. Liksom hun et ikke noe om noe og hun virker faktisk generelt hyggelig. Jeg har ikke noe imot å få ny venner, jeg. «Bli med hvis du vil da vel.» Hun smiler. «Ok.» «Flott!» Sier jeg muntert. Da skal hu hjem til meg da... Dette kan jo bli spennende.