45: Liams nye hverdag

905 40 4
                                    

Erik fører meg og Liam inn på et rom med et gigantisk bord fullt av seriøse mennesker. Jeg klamrer meg inntil Liam. Alle stirrer på oss. Stillheten er så ubehagelig at jeg tror at jeg må spy. Jeg slenger et blikk over på Liam for å se hvordan han takler dette. Han er helt seriøs i ansiktet. Det er rart å se han sånn her. Liam sitter helt på enden og jeg og Erik sitter på hver vår side av han. Liam løsner den ene knappen slik at jakka henger fint over stolen. Jeg legger hendende mine fint i fanget mitt og prøver å se så konfidensiell ut så mulig. Erik bøyer seg over bordet og hvisker til meg. «Dette er et møte om hva Liam kommer til å gjøre framover. Hvis du er en stor del av hveragen hans foreslår jeg at du tar notater. Jeg visste ikke at vi skulle ta med noe å notere med. Jeg føler at rødmen tar over ansiktet mitt når jeg usikkert svarer «Eh jeg tok ikke med noe å notere med...» Han gir meg et lurt smil. «Har alltid med en ekstra bok, jeg.» Jeg puster lettet ut mens han drar opp en liten bok og en penn fra stresskofferten sin. «Vær så god.» Hvisker han mens han gir det til meg. Jeg takker pg åpner boka. Overskriften min er bare: Liam-hverdag. Jeg vet. Jeg har aldri vært god med overskrifter. En dame kommer inn i rommet. Hun er kledd i en svart inntilsittende kjole og har i en hestehale. Hun steller seg foran smartboarden midt i rommet og starter.

«Velkommen alle sammen. Spesielt herr Collins.» Herr Collins?! Jeg sliter så mye med å ikke le. Vent. Har han skiftet etternavn? Han heter jo Liam Bronx... Får vel spørre om det etterpå. «Herr Collins, la oss først starte med de som sitter rundt dette bordet. Disse er de som jobber for deg. Vi kommer til å komme mer inn på detaljene til hvem person som gjør hva senere. Uansett. Vi har ganske mye vi skal starte med, men la oss starte med det viktigste først. Skolen din. Du kommer som sagt til å slutte på skolen, og heller lære mer her. Du kommer til å bli lært det samme som de på skolen. Det som er annerledes er at vi lærer mer en bare det på skolen. Vi kommer til å lære deg mest hvordan du jobber slik din mor gjorde.» Hun tar en kort pause. «Forresten jeg kondolerer så meget.» Jeg ser på Liam. Han gir henne et lite vennlig nikk om at det går fint. Hun skal til å fortsette, men jeg lurer så på hvorfor han ikke bare kan fortsette på skolen og lære om dette ved siden av.  Jeg rekker sakte men sikkert opp hånden. Jeg vil ikke at hun skal svare meg, men samtidig vil jeg det. Det er komplisert. «Ja?» Hun ser på meg. Liam snur seg overrasket mot meg. Halsen min blir plutselig helt tørr og jeg føler at jeg starter å svette. Det er så mange her! Jeg retter meg opp i ryggen, løfter haka og prøver å høres så seriøs ut så mulig. «Jeg bare lurte på...» Jeg hoster svakt i håp om at jeg skal få en tydeligere stemme. «Kan ikke Liam gå på skolen han går på nå, også lære om dette på fritiden?» Hun hever et bryn. «Godt spørsmål...?» Hun gir meg et spørrende blikk. «Ehm, Line Marie Èke... Kjærersten hans.» Hun nikker forståelsesfullt mens hun fortsetter. «Vel, det er mye å forklare, men for å gjøre det ganske enkelt. På skolen deres antar jeg, lærer han bare det grunnleggende om alt. Her kommer vi til å lære han fag og jobb i som om det var det samme.» Hun setter fingrene sine i hverandre. Jeg nikker. Skal jeg være helt ærlig tørr jeg ikke å si henne i mot. «Vel nå kan vi komme til punkt nummer to...»

Tiden går. Jeg holder nesten på å sovne. Hvor lenge har hun egentlig pratet? Jeg ser på klokka. Vi kom inn i dette rommet sånn ca. Klokka 12.30 og nå er klokka... 14:54?! Har vi sittet her i 3 timer og 20 min eller noe? Jeg ser på boka mi. Den ser slik ut:

                           Liam-hverdag
* Ikke skole
* Lære seg å jobbe
* Jobben hans er å hjelpe å bygge nye byer og fjerne gamle. Han skal hjelpe å gi nye ideer til hva som kan bygges og ikke. (Husk å spørre Liam mer om dette.)
* Jobbe 8 timer om dagen
* Mange som jobber for han
* Alle som jobber for han har en egen avdeling (som foreksempel regnskapsføring eller noe), så hvis han vi vite noe om det må han kontakte sjefene fra de avdelingene.
* Kommer til å måtte dra på mye møter.
* Må starte å følge med på politikk i tilfelle paparazzier kommer og spør. (Sånn at han ikke ser dum ut.)
* Kommer til å måtte reise på mange utenlandske møter.

Det er mye han må vende seg til... Jeg syntes så synd på han. «Vel tusen takk for det fine møtet. Da kan alle dra, unntatt Herr Collins, kjærersten hans og herr Flynn.» Hvorfor kan ikke vi få lov til å gå? Jeg er såååå sliten. Jeg har så lyst på noe mat. Tenk mc'ern nå! Eller kinamat... eller sushi... Lyden av døren som lukkes etter at alle har dratt drar meg ut av fantasiverdenen min, og tilbake til virkeligheten. «Nå skal vi prate litt mer om personelige ting og... eiendeler. Vel, som du sikkert vet hadde Fru Collins ganske mye. Hun hadde...» Hun bøyer seg og tar et ark ut av vesken sin. «Hun hadde ett hus her, ett i Italia og ett i Paris.» HVA?! Det der blåste meg helt av banen ass... Fy faen. «Hun hadde også to helikoptre. Hun syntes det var veldig stas med biler så hun hadde 8 biler.» Hva. Faen? Jeg ser sjokkert på Liam. Han ser like sjokkert, om ikke mer, på meg. Med munnen mimer jeg: hva faen? Han smiler sjokkert. Han snur seg mot henne igjen. «Men herr Collins. Selv om dette virker veldig spennende og gøy må du huske på. Ved å være så kjent kommer det konsekvenser. Du vil mest sannsynlig få masse kritikk og sånt, men du vil også få drapstrusler. Viktigste du må huske på da er å sende det inn til meg. Hva er nummeret ditt?» Liam er så i sjokk at han ikke greier å svare. Jeg svarer for han. Jeg ramser opp nummeret hans (ikke spør en gang.) Hun smiler mot Liam. «Jeg tekster deg adressen til det nye huset ditt nå. Du må ikke bo der, men jeg anbefaler det på det sterkeste. Der har du allerede ferdigbygget kontor og bedre tilgang til alt her. I tilegg har du en mye kortere vei, noe som gjør slik at du får sove lenger. Vel, vi håper i hvertfall at du kan tenke på det.» Liam svarer fortsatt litt sjokkert. «Det skal jeg.»

Vi går ut av bygget og inn i bilen nesten uten å si et eneste ord. Jeg tror begge trenger litt tid på å la dette synke inn. Liam vrir om nøkkelen. «Vel vi får vel dra og se på dette huset da.»

FakeWhere stories live. Discover now