31: Alt

885 37 5
                                    

Åja.. «Vel, du kan overnatte hos meg?» Spør jeg. Faren må virkelig være ille hvis han holder han oppe til fire på natta. Ikke nok med det med faren, men jeg skal innrømme at det hadde vært veldig deilig å ha Liam ved siden av meg når jeg sovnet igjen. På grunn av den vonde drømmen. «Er du sikker på at jeg får lov?» «Nei» svarer jeg før jeg fortsetter: «men vi kan jo snike deg ut i morgen.» Han går sakte mot meg med et lekent smil. «Neimen.. hva skjer med den lille perfekte Line?» spør han når han nesten er ved meg. «Dårlig innflytelse av en viss gutt.» Svarer jeg. Han stopper opp. «Gutt?» Spør han og skakker på hodet. «Ja.» svarer jeg bestemt. «Jeg skal vise deg gutt jeg.» Han dytter meg lekent ned i senga kysser meg hardt.

Med tåkete øyne ser jeg på klokka. Den er 11:18. Lørdager er så deilig. Jeg kan sove så sinnsykt lenge. Vent. Shit! Jeg spretter opp av senga. Med store øyne ser jeg på Liam. Jeg kan se at han skvatt av at jeg våknet så brått. Grunnen til at jeg våknet så bratt er på grunn av at jeg kom på hva som skjedde i går. Shit... vi gjorde det. Jeg drar det bustete håret mitt vekk fra ansiktet. Minner av kvelden i går dukker opp og jeg smiler mot Liam. Han ligger å sover. Det bustete håret hans hviler på puta. Han skjønner hva jeg tenker og trekker opp et lite smil i den ene munnviken.

«Ok» sier jeg, puster tungt ut og drar fingrene gjennom det krøllete håret mitt. «På tide å våkne?» Fortsetter jeg. Han himler med øynene og lener hodet tilbake. «Liam, kom igjen» sier jeg i håp om at han skal komme seg opp av senga. Jeg kommer på arket. «Forresten.» Jeg slenger fort på meg nattkjolen og henter arket om det med foreldrene. Jeg gir han det arket som pappa ikke har skrevet på.

Han ser gjennom det. Når han er ferdig sier han «vel, jeg har definitivt en som 'ikke kan komme'» sier han og siterer arket. Han krøller det og putter det i lomma. «Jeg sender mail etterpå» sier han. «Fint» svarer jeg og bestemmer meg for å legge meg med han. «Du sa at du var syk?» «Jeg var det.» svarer han. «Du er frisk i dag, og du var frisk dagen før. Vær helt ærlig med meg Liam. Er det det at du ikke vil komme i bursdagen?» Han gir meg et alvorlig blikk «Nei, nei det er ikke det.» Jeg ser oppgitt på han. «Hva er det da?» Spør jeg. Det ser ut som at han har en indre diskusjon. Han endelig bestemmer seg endelig. «Jeg kan forklare etterhvert, men det må være riktige tidspunktet. Vi trenger ikke å ta det nå.» Jeg skal til å spørre han igjen, men bestemmer meg for å ikke gjøre det. «Vel. Bursdag.» Sier han. «Ja?» svarer jeg spørrende. «Ok tror du at han vil like en mini motorsykkel til bursdagen? Jeg tenkte. Siden at du sa at han samler på biler, og - ja, jeg har en motorsykkel, og det er kult. Tror du han vil like det?» Jeg er sjokkert. Han har virkelig tenkt over dette. «Du trengte ikke å kjøpe noe sånt. Du kunne bare gitt han godteri eller noe.» Svarer jeg sjokkert. Han smiler.

Vi ligger å ser på tv til klokka er 14:45. «Vel.. Jeg burde finne tøy til bursdagen.» Sier Liam mens han reiser seg. «Kan jeg bli med?» Spør jeg. Han ser på meg med et spørrende blikk. «Bruker ikke dere jenter sånn 3 timer på å ordne dere?» Jeg blir litt sur. «Vi 'jenter' bruker faktisk den tiden vi trenger. Men..» sier jeg nølende «noen ganger kan vi kanskje bruke litt lenger tid enn vi mener. Men uansett. Hvis du bare tar på deg tøy fort, så går vi tilbake hit, så kan jeg kle på meg?» spør jeg. Han reiser seg. «Høres ut som en plan det.» Liam går ut vinduet mens jeg går ut nede. Vi går ut i buksa og nattkjole, og bryr oss egentlig ikke så mye om de som ser på oss.

Vi er ved huset hans, og jeg tar meg litt tid til å se meg rundt. Huset hans er lite. Veldig lite. Det er rødt og ser ut til å være slitt. Det ser ut som om at det har vært planter her før, men de har visnet. Det er to vinduer ett hvor jeg kan se et hvitt rom med noen plakater (muligens Liam's rom?) og i vinduet ved siden av døren er stua, hvor jeg kan se at tv'en er på. En slags tristhet henger over huset som ett teppe. Når han er ferdig ser han at jeg ser på huset. «Trist hus, ikke sant?» han tar en pause. «Hadde det vært mitt ville jeg gjort om alt. Alt.»

FakeWhere stories live. Discover now