50: Nødt eller sannhet

848 42 4
                                    

Etter at fyren stikker snur jeg meg. Jeg prøver å være seriøs når jeg sier: «Liam... du må ikke gi trusler. Han kan seriøst anmelde deg.» Han smiler lekent. «Skulle likt å sett han prøve.» «Liam, jeg mener det. Ikke noe mer trusler.» Det ser nesten ut som om at øynene hans blir mørkere. «Jeg vet om fler trusler. Lyst til å høre dem?» Sakte går han mot meg. Det føles ut som om at jeg er i en eller annen slags transe på grunn av at jeg greier ikke å bevege meg. Han bøyer seg sakte ned og stryker leppene sine sakte oppover halsen min og til øret mitt. Den varme pusten hans gir meg gåsehud. Hjertet mitt banker så høyt at jeg er redd for at han skal høre det. «Line og Liam! Kom igjen da!» Roper Rikke fra stua. Jeg kommer ut av transen han har satt meg i når han går litt unna. Han later som om at ingenting har skjedd og rekker ut hånda si. «Film?» Med høy puls tar jeg tak i hånda hans med den jeg ikke har pizzaen i. Han drar meg litt nærmere seg og hvisker: «Jeg ble ikke helt ferdig med det jeg skulle si. Blir du med å "prate" mer i kveld?» Rødmen tar over ansiktet mitt. Jeg rekker ikke å svare før vi kommer ut i stua. Vi setter oss ned og fortsetter å se på filmen.

«Fy søren ass den var drit bra.» «Enig!» «Holdt på å dævve.» Alle prater om hvor bra filmen var når jeg starter å rydde bort. Når alt er rydda spør jeg. «Så... hva skal vi gjøre?» Alle mumler at de ikke vet. Plutselig ser det ut som om at det går opp noe for Linda. «Dere.» Alle ser spørrende på henne. «Skal vi være skikkelig originale?» Originale? Hva mener hu med det? «Skal vi leke nødt eller sannhet?» Alle smiler som svar.

Etter at alle har satt seg ned på bakken starter Linda. «Liam.» Liam sitter ved siden av meg. Han sitter på rumpa og lener seg på armene sine som er bak seg. «Ja?» Svarer han spørrende. «Nødt eller sannhet?» Et lite smil former seg i munnviken hans. «Får vel ta nødt.» Linda tenker seg om, så smiler hun lurt. «Du er nødt til å råkline med Line.» Seriøst? Hor mane år er egentlig Linda? Åtte? Jeg gir henne 'seriøst?'-blikket. Alle guttene roper: «Ja!» Nesten alle jentene sitter med ansiktet hvilt i armene og ser på oss som om vi er det mest spennende som finnes i hele verden. Rødmen tar nok en gang over ansiktet mitt og pulsen går fortere oppover. Jeg ser på han. Han ser på leppene mine. «Med glede.» Så hiver han seg over meg.

Han dytter meg med en så stor kraft at vi havner på bakken. Han kysser meg med en kraft jeg aldri har kjent før. Han kysser meg som om at han har ventet på dette i 1000 år. Jeg kysser han tilbake. Jeg kan smake at han har spist pizza, men helt ærlig så bryr jeg meg ikke. Når jeg ligger på bakken føler jeg at kroppen min nesten er fanget. Jeg føler at jeg nesten ikke kan bevege meg. Jeg tar tak rundt midjen hans med beinet mitt og dytter han ned i bakken. Guttene jubler. «Åååå!!!» Jentene skriker sjokkert: «OH MY GOD!» Jeg tar en liten pause og ler mot leppene hans før jeg kysser han igjen. Jeg tar tak i håret hans og holder på det. Han tar tak i midjen min. Vi kysser i noe som føles ut som en evighet til før jeg innser at folk faktisk ser på oss. Jeg prøver å rive meg løs fra kysset hans, men han biter meg i underleppa. Jeg dytter han svakt i brystet og setter meg opp. Jeg ser opp mot alle. De ser helt trollbundet ut.

Alle sitter med kjeven nede ved brystet og øynene vid åpne. Guttene starter å juble igjen. De løper bort til Liam og rister på han. «EY!» Liam ler. «Hva? Hun sa at jeg skulle gjøre det.» Kai ser mot Linda. «Du kan godt velge meg neste.» Jeg greier ikke å holde latteren inne. Alle jentene kommer bort til meg. «Jeg er så sjalu!» «Jeg også!» «Hvordan var det?!» «Heldiiiiiiiig!» Linda roper ut: «Ok, folkens vi burde vel kanskje fortsette?» Alle setter seg ivrig tilbake. «Ok, Liam. Det er din tur.» Sier Linda. «Ok, ehm... Fredrik.» Fredrik smiler. «Nødt.» «Du er nødt til å danse til frost 'let it go'.» Han ler. Jeg åpner opp telefonen og setter den på. Han prøver å synge, men stemmen hans er så mørk at det blir mange toner som skjærer seg. Jeg ler. Dette er verre enn Liam jo! Jeg ser på Charlotte. Hun har omtrent stjerner i øynene. Gjett om jeg gleder meg til det er min tur å velge.

Etter sånn 4 runder, hvor Charlotte måtte tulleringe noen, Kai måtte kysse Bella, Adam måtte fortelle hva han er mest redd for (det var edderkopper) og Linda måtte late som om at hun var en sau spør Linda meg. «Sannhet.» Svarer jeg. Hun spør. «Hvor deilig syntes du at Liam er fra nivå en til ti?» Jeg tenker meg godt om (på tull) og svarer: «Ehm jeg vet ikke... 5?»Jeg ser på Liam og greier ikke å holde meg når jeg ser blikket hans. Han ser ut som om at han har blitt stukket i ryggen. Jeg holder nesten på å dø av latter. «Neida jeg bare tuller. Tusen.» Han smiler igjen og jeg gir han et kjapt kyss. Nå er det min tur til å velge. «Ok... Fredrik.» Han ser på meg. Vær så snill svar nødt, vær så snill svar nødt. «Nødt.» YES. «Du er nødt til å kysse Charlotte. I to minutter... eller mer.» Han smiler lekent. «Ja vel.» Jeg setter på en alarm på to minutter. «Ok, nå!» Sier jeg i det jeg skrur den på. Han lener seg over å gir henne et dypt kyss. Han setter hendende sine på kinnene hennes. Hun lener seg mer mot han. Skal jeg være helt ærlig liker jeg å se dette. Jeg liker å se hvor lykkelig bestevenninnen min er. Alarmen ringer men de slutter ikke. Helt ukontrollert slipper jeg ut et: «Nawww...» Alle er stille. Vi bare ser på dem. De slutter å kysse og bare ser smilende på hverandre. Begge rødmer og setter seg tilbake. De burde ikke kalle meg Line de burde faen meg kalle meg Amor.

FakeWhere stories live. Discover now