42: En trist kveld

875 48 8
                                    

Etter noe som føles ut som en evighet med gråting er jeg ferdig, og spør «Hva med oss? Du kommer sikkert ikke til å rekke å være med meg. Hvorfor deg egentlig? Hvorfor kunne de ikke ta en som var erfaren eller noe?» Han fortsetter å stryke meg på håret. «Jeg veit da faen hvorfor de måtte ha meg. De sa noe sånt at det stod at mamma hadde sagt det eller noe. Jeg tror det var noe snakk om en kontrakt også, men Line vi kommer til å fortsette å være sammen. Ingen jobb kan hindre meg fra å komme hit.» Litt sur svarer jeg «denne kan.» Jeg kan høre at han sukker. Han tar en hånd på kinnet mitt og dytter hodet mitt forsiktig mot seg, slik at vi får øyekontakt. Jeg ser i øynene hans at han heller ikke vil dette. «Line, la oss ihvertfall prøve.» Et teppe med tristhet hviler over det nydelige ansiktet hans. Jeg kan se at han prøver så godt han kan. Jeg må virkelig slutte å være så egoistisk. Tenk, da kommer han seg jo ihvertfall vekk fra faren sin. Det er jo en bra ting.

«Ok.» Jeg kan høre lettelsen i stemmen hans når han sier «Ok, det er bra. Vel jeg og manageren min-» han avbryter seg selv midt i setningen. «Jeg må fortsatt bli vant til å si 'manageren min'» så fortsetter han «vel vi har ikke pratet så mye om liksom hvilke dager jeg jobber og sånt men jeg tror det blir bokstavelig talt 24/7. Ikke nok med at jeg må jobbe, men jeg må jo lære meg dette...» Tristheten brer seg over ansiktet hans igjen. «Hater dette ass» sier han oppgitt.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg gråt. Det er jo han dette er mest vanskelig for. Han sukker og vender blikket sitt ned mot gulvet. Jeg brer hendende mine over skuldrene hans. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Skuldrene hans starter å riste. Liam gråter. Det er så sjeldent. Jeg setter meg på kne foran der hvor han sitter. «Liam...» En tåre faller ned foran meg. Jeg reiser meg, omfavner han og lener meg mot han slik at vi begge havner liggende i senga. Og der ligger vi begge to. Triste, men alltid der for hverandre.
_____________________
Heisann folkens! Vet at kapitlene mine har kommet ut veldig seint i det siste, og at dette var drit kort. Håper ikke at dere blir sure på meg, men akkurat i det siste har det skjedd veldig mye, og det tar litt tid å skrive. Tusen takk for at dere holder ut med meg hahahhah<33

FakeWhere stories live. Discover now