Fake

52: En uforventet hendelse

Skoledagen går som vanlig. Kjedelig. Jeg og Liam er på vei ut. «Vil du finne på noe i dag?» Spør jeg. Jeg kan se i sidesynet at han ser mot meg. «Eh, jeg kan ikke.. jeg må pakke siden at det er ikke lenge til jeg skal flytte. Eller, pakke og pakke... Jeg har ikke akkurat så mye å pakke, men jeg skal liksom gjøre det klart i dag sånn at når jeg kommer dit så er det klart.» Jeg stopper opp og snur meg mot han. Smilende sier jeg: «Jeg kan hjelpe deg.» Han stopper opp og ser på meg usikkert: «Er du sikker?» Jeg nikker. «Jeg har ikke noe bedre å gjøre med dagen min så...» Han smiler «Ja vel.»

Etter vi har kommet hjem til han henter han tingene hans mens jeg står ute og venter. Han kommer ut igjen med en full papp boks. Det er ikke mye... Han tar fram nøklene av baklomma og jeg hører et høyt pip fra bilen. Jeg skulle til å spørre han om hvordan han egentlig har råd til både en motorsykkel og en bil men så kom jeg på Melissa. Bilturen synger vi nok en gang på håpløse sanger.

Jeg lukker opp døra og får med en gang øye på den nydelige stua hans. Jeg tar av meg skoene og går inn. «Så.» Sier jeg og klapper hendende sammen. «Hva skal jeg gjøre?» Han ser nølende ned på esken. «Vel, jeg har fått masse nytt på kjøkkenet. Liksom sånn bestikk og kniver og litt sånn...» Han trenger ikke å si resten av setningen. «I'm on it.» Sier jeg tullete. Han ler litt før han sier. «Jeg tar bare å går inn på rommet og setter fra meg litt ting. Jeg nikker.

Etter ikke mer enn en halv time er jeg ferdig. Liam er fortsatt på rommet. Hmmm... hva kan jeg gjøre? Jeg ser mot stua. Det er en stor eske ved siden av sofaen. Det er bilde av et lite bord. Det er sikkert bordet han skal ha ved siden av sofaen. Det står verktøy ved siden av bordet som om noen har skulle ville starte, men så har de bare stoppa eller no. Jeg setter meg ned med beina i kryss og starter. Jeg sitter kjempe konsentrert når jeg hører et høyt: «BØ!» Og noen som tar tak i skuldrene mine. Skrikende mister jeg mister skrutrekkeren, og en skrue faller ut av det nesten oppsatte bordet. Jeg snur meg surt rundt og gir Liam et lite dytt. «Liam! Det er ikke gøy! Jeg mener det!» Han holder på å dø av latter. «D-det er bare så morsomt.» Sier han før latteren tar overhånd og han faller på bakken. Jeg snur meg igjen og skrur ferdig den siste skrua. Jeg reiser meg og slipper skrutrekkeren på magen hans. «Vær så god.» Sier jeg litt furt. Glisende svarer han: «Kom igjen da... ikke vær sur på meg.» Jeg ruller med øynene. «Liam, jeg har sagt at det ikke er gøy.» Han vifter armen sin mot seg som tegn på at jeg skal komme nærmere. «Kom da. Kan jeg gjøre det godt igjen med et kyss?» Herregud når ble han så klisjè? Jaja, hvem liker ikke klisjè? Jeg lener meg over og han tar tak i armene mine og ruller meg over på bakken. Han sitter over magen min. Lykken sprer seg rundt om i kroppen min og jeg slepper ut litt latter. Han starter plutselig å kile meg intenst. «LIAM! IKKE!» Han ler med meg. «LIAM. JEG MENER DET!» Jeg prøver å vri meg rundt, men han presser lårene sine så hardt mot meg at jeg ikke greier det. Jeg kjenner helt ærlig at tårene starter å komme. «LIAMMMMM» Han ler bare enda mer. Han ler så mye at når jeg dytter vekk armene hans faller han ved siden av meg. Andpusten ler jeg med han.

Vi lukker opp døren til å komme oss ut når fler lys blender meg. «Liam! Er du sønnen til Melissa?» «Hvem er den du har med deg?» «Er dette kjærersten din?» «Har du enda en søster ingen vet om?» Det hagler inn med spørsmål og jeg skjønner at det er papparazi. Jeg som alltid har trodd at det må ha vært gøy å være berømt. Skal jeg være helt ærlig får jeg panikk. Hvordan ser jeg ut? Har jeg kviser? Hva skjer når mamma ser dette? Tanker svirrer rundt og kroppen min stopper opp. Og når jeg sier 'stopper opp' mener jeg stopper opp. Jeg bare står stille. Jeg kan høre stemmen Liam rope på meg. «Kom igjen!» Han drar armen min. Jeg løper gjennom en hel flokk med reportere. Jeg smeller igjen døra etter meg. «Går det bra?» Spør han stressa. «Bare kjør!» Han tramper på gassen og kjører oss til helvete vekk derfra.