53: Mye planer

835 42 4
                                    

Vi kjører lynraskt hjem til meg. Liam parkerer bilen bak huset mitt også løper vi inn. Jeg lener meg på knærne mine og spør andpustent: «Er det sånn her du kommer til å leve?» Jeg ser opp og ser at han nikker trist. Jeg rister oppgitt på hodet. «Ja vel vi kommer oss sikkert gjennom det.» Sier jeg håpefullt. Et lite glimt av lykke skinner i øynene hans når jeg sier ordet 'vi'. Jeg reiser meg opp. «Jeg burde dra hjem igjen.» Jeg rynker brynene mine. «Til faren din? Er du sikker.» Han smiler søtt. «To netter til så slipper jeg å sove hos han igjen. To netter. Det skal jeg klare.» Det føles ut som om at en stor bølge med sorg skyller over meg. To netter. To netter så starter det nye livet vårt. Et liv med Liam som millionær... om ikke billioner. Han drar, og jeg løper opp på rommet mitt og slenger meg oppgitt ned i senga.

Alarmen ringer. Jeg går gjennom timeplanen min for idag og i morgen kjapt før jeg våkner. Idag er det øving til imorgen siden at det er salsa konkurranse. Magen min starter å kile. I morgen er det onsdag. Konkurranse og flyttedag. Æsj. Hater å være så selvopptatt men tenk om jeg mister Liam. Tenk om han tenker at han er for bra for meg... eller... det ville han sikkert aldri gjort, men tenk om det ikke funker på grunn av at jeg ikke har plass på den irriterende timeplanen hans. Tenk om han er i et annet land på bursdagen min (som er om en måned). Liksom problemet er ikke hvor mye penger han kommer til å få. Problemet er alt han må gjøre. Bekymringene omtrent dreper meg.

Etter tre gymtimer på rad full av hard trening skal alle samles. «Ok før vi drar!» Roper Oscar. «Line og Liam kom hit.» Liam holder en hand på ryggen min når vi går til han. «I morgen skal som dere vet Line og Liam konkurrere! Jeg vil at vi skal gi den en stor lykke til- applaus. Wow, visste ikke at det fantes. Alle klapper for oss og Oscar drar oss inn i favnen sin. Han skviser meg i høyre armkroken og Liam i venstre. Han slipper oss etterhvert og sier: «Prøv så godt dere kan!» Vi smiler og jeg svarer: «Det skal vi»

Jeg går ut av garderoben med Charlotte, Rikke og Maren når jeg ser Liam som kommer gående mot oss med blikket festet på telefonen. Han er bare sånn 2-3 meter unna meg. «Trust fall!» Roper jeg og faller mot Liam. Jeg hører et tungt skritt og kjenner noen som tar meg i mot. Jeg ser smilende opp mot Liam som ser ut som om at han nettop har sett et spøkelse. «Line! Jeg var på telefonen! Du kunne ha falt!» Han ser super bekymret ut. «Men gjorde jeg det?» Han ser forvirret ut: «Hva?» Jeg ler: «Falt jeg?» Han smiler oppgitt. «Nei.» Jeg ler. «Ser du? Kan alltid stole på deg.» Han smiler og dytter meg opp. «Ja, du kan vel det.»

Resten av dagen sitter jeg bare hjemme og tenker på hvordan fremtiden kommer til å bli. Grunnen til at jeg ikke var med Liam er på grunn av at han har "et viktig møte" han må i.

Morgenen går som normalt. Jeg ser meg i speilet i gangen en siste gang før jeg går. Jeg har på meg kjolen jeg skal danse i. Den er en enkel rød kjole med stram overkropp og en løs underdel. Jeg har også på meg noen lange røde hansker. Nesten som de prinsessene bruker i Disney filmene. Håret mitt er satt opp i en dott på siden av hodet mitt. Helene mine er helt svarte. Jeg har med meg en bag med skifte tøy, sko, telefon og lommebok. Jeg går utenfor huset mitt og venter. Liam skulle hente meg. Etter å ha stått utenfor i ikke mer en sånn 5 minutter kommer han. Jeg setter meg inn. Liam er kledd i en svart bukse. Den ser nesten ut som en større versjon av en dressbukse pluss at den er litt løsere i bunnen. Ovenpå er han kledd i en hvit t-skjorte som er sånn halvveis åpen. Herregud. Han er så kjekk. Håret hans er dratt tilbake (ved hjelp av masse hårvoks antar jeg), og han ser ut som om at han kommer ut fra den salsa filmen. «Så vakker du er.» Sier han med bortførende øyne. Det drar nesten pusten ut av meg. «Takk. Du ser ikke så verst ut selv.» Han smiler det typiske Liam smilet sitt: «Takker.» Han tar et hardere tak om rattet. «Så er du klar?» Usikker svarer jeg: «Egentlig ikke...» Han puster tungt ut. «Ikke jeg heller.»

FakeWhere stories live. Discover now