Raped (Norsk)

Kapittel 44: 8 måned

Wow. Julen var fantastisk. Samme var det faktumet at vi har vært hos mamma og pappa hele ferien. Alle har blitt en stor familie, i hvetfall i mine øyne. Jeg kan ikke huske en tid der jeg var mer lykkeligere en nå. Selvfølgelig har vi hatt våre uenigheter og krangler inni mellom, men det er ikke viktig for meg og skrive om lengre.
Nå har jeg fått på meg fin kjolen. Eller den eneste jeg kan bruke på grunn av magen, men den duger. Håret gidder jeg ikke å styre med, så det blir i en dott. Men en fin dott. Det er nyttårsaften i dag. Slutten på et nok så greit - men egentlig forferdelig - år, men også starten på ett nytt et.

Snøen var godt lagt ned på bakken nå. Alle veiene og tak var kritt hvit. Treerne er nydelige, som å se på et fantastisk fotografi. Det var liksom helt winter wonderland. Jeg elsker det. Alle var like fine og stelt opp som på julaften. Maten vi hadde spist var selvfølgelig kalkun. Mamma og pappa hadde en god samtale om gamle dager. Klokken var nå 23:45. Et kvarter til det nye året ville være her. Jeg kunne kjenne jenten våres sparke. Navnene jeg hadde funnet, kom plutselig opp i hodet igjen. Det var vanskelig og bestemme seg. Jeg hadde sagt de til alle sammen. Men ingen ble enige. Mamma ville ha Lily fordi det var navnet til bestemor. Men ellers var alle uenig.
Legen hadde sagt til meg for en stund tilbake at det ikke var noe å tenke mer på. At når babyen kom ville vi se hva navn som passet henne. Kanskje han har rett.

"Hva tenker du på?" Will kom bak meg og holdt hendene rundt meg over magen.

"Hva hun skal hete." Jeg lente hodet mitt bak på brystkassen hans.

"Jaha. Kanskje vi bare skal gjøre som legen sa og vente til hun blir født?" Han ble litt skjelven i stemmen.

"Tenker du mye på det?"

"Navnet hennes?"

"Nei, meg og henne gjennom fødselen?" Han tok en pause.

"Hver dag." Hendene til Will begynte å skjelve med stemmen.

Jeg snudde meg rundt og ga han en god klem. Hele kroppen hans skalv nå, men han klemte godt tilbake. Det ble veldig stille. Alle sammen så på oss, men jeg brydde meg ikke. Det var ikke lett for noen her, så det var lov med et par nedturer. Will slapp meg ut av klemmen, men holdt meg igjen i hånden.

"Bli med meg ut." Han smilte og åpnet den ene terrasse døren ut til verandaen.

Jeg har aldri likt lyden av fyrverkeri, slev om jeg egentlig likte den allikevel. Det handlet vel mest om hvor nærme den er. Men vi hadde heldigvis ikke kjøpt noe, tror jeg.

"Du vet jeg elsker deg sant?" Jeg så på han med store øyne.

"Jeg elsker deg også, jenten min. Og det er derfor jeg tok deg med ut her."

"Du elsker meg så mye at du vil at jeg skal fryse ræven av meg?" Jeg ga han en tullete grimase mens han smilte sikkert. Jeg så inn på de andre som fulgte godt med på oss.

"Du er mitt alt. Og snart vil vi ha en nydelig jente sammen. Jeg gleder meg til å se hvordan du vil utvikle deg som en mor. Derfor vil jeg at du skal vite at jeg har planer om å være der med deg resten av livet mitt. Du gjør meg lykkelig. Jeg elsker deg over alt på jord, så derfor vil jeg også spørre deg et enkelt spørsmål..." Han trakk pusten dypt inn og ut. "Vil du gifte deg med meg?"

Jeg hadde ikke lagt merke til at han gikk ned på et kne engang. Ordene som fikk meg til å smelte hadde lagt meg i tårer og glede. Inne i stuen hadde mamma tatt opp film kamerat. De hadde begynt å telle ned.

"10...9...8...7"

Jeg så på Will. Smilet hans var større en noen sinne. Jeg tok hendene på kinnende hans.

"6...5...4...3..."

"Ja det vil jeg."

"2...1! Godt nyttår!!"

Alle jublet. Raketter ble fyrt opp på himmelen. Jeg ga Will et kyss, men skvatt veldig i det det smalt. Vi lo litt og kysset hverandre igjen. Han hadde så varme, myke lepper. Alt ga meg et slags adrenalinkick. Jeg er så lykkelig som en jente kan være.

Alle de andre kom ut får og gi meg klemmer og si gratulerer mamma og pappa klemte meg flat også gikk de videre til Will. Alex kom bort tilslutt.

"Så kanskje vi ikke var ment til å være sammen, men jeg på en måte er det greit. Det tok meg lang tid å se hvor lykkelig du fikk broren min til å være, og jeg er glad jeg så det. Vi har alle gjort forferdelige ting mot hverandre, men på en måte kom vi oss gjennom det. Vi har holdt oss sammen."

"Ja det hat vi, og det er slik en familie skal være."

"Heh. Du gjør han lykkelig og jeg ser du er lykkelig med han på en måte du aldri var med meg. Det er ganske fint å se. Jeg er glad for å være en del av denne familien, og å være her for min bror og min svigersøster, eller hvordan det en blir, og min soon to be niese."

"Kom her." Vi ga hverandre en klem og så på resten av fyrverkeriet sammen med de andre. Endelig har vi kommet til januar. Et nyttår.