Raped (Norsk)

Kapittel 43: 7 måned

Jeg kan ikke tro at det allerede er jul. To måneder fra nå vil jenten våres være her. Mamma og pappa har invitert oss hjem til de. Både jeg og Will gleder oss til det. Vi har pakket alt ferdig og er klar til å dra. Jeg elsker ferier. Men hvem gjør ikke det? Alex skal også komme. Jeg ville ikke akkurat at han skulle være alene, og vi vet alle hvordan foreldrene hans er. Så hvorfor ikke ta han med oss. Jeg er sikker på at Will vil ha litt mer familie der også. Dessuten er han onkelen til jenten våres.

"Bare glem det. Du skal ikke bære en ting ned utenom vesken din." Will tok baggen min ut av hendene mine.

"Jeg er gravid, ikke handikappet."

"Det er det samme."

"Nehei." Jeg kastet en avis bort på han.

"Kan jeg bare si at jeg gleder meg til den dagen du skal føde."

"Hvorfor det?"

"Vel, de sier jeg vil se en helt ny side av deg og det syns jeg høres ekstremt morsomt ut." Han lo videre nedover trappen. Jeg så gjennom leiligheten får å se om vi hadde med oss alt. Det så nå ut som vi hadde det viktigste. Will kom opp igjen får å hjelpe meg ned trappen. Ved siden av bilen sto et smilende kjent ansikt. Alex. Han tok inni den siste baggen og kom bort for å gi oss begge en gruppe klem. Han hilset på magen og satt seg inn i baksetet.

"Hva skjer med at han eg så fornøyd." Jeg så spørrende og på Will mens jeg lo litt nervøst.

"Om jeg skal tippe, så vil jeg tro at han fikk seg et ligg." Will gikk fornøyd inn i bilen på fører siden og startet den. Jeg satt meg inni passasjersetet og festet belte.

Det var den samme gamle bilturen som lå foran oss, og vi ville være fremme til middags tid. Jeg hadde med meg vesken min som var stappet full av mat. Det tok selvfølgelig ikke lange tiden før jeg begynte å spise på alt som fantes av mat der nedi. Jeg delte så vidt med dem, men tanken var der. Musikken var på full guffe. Nå i det siste har jeg vært veldig hektet på 30 seconds to mars. De får meg til å føle meg så i livet, eller musikken deres gjør det. Både Will og Alex skrek med og det ble en fantastisk biltur. En familie tur. Det gjorde meg glad å se at de kom godt overens igjen. Jeg føler meg tryggere nå om noe skjer. Da har de hverandre.

***

Mamma hadde servert kyllingsuppe på bordet. Favoritten min nå for tiden. Jeg smilte stort når jeg fikk en skål. Will og Alex så fornøyd ut også. Var vel en god stund siden de hadde spist en ordentlig kyllingsuppe eller vanlig suppe. Det var som en smak av himmel. Sausen var sterk men ikke for sterk, noe som passet godt med den, ikke så krydrete, kyllingen som lå nedi der. Grønnsakene var perfekt kokt, og da mener jeg perfekt. Mamma var sikkert en av de beste kokene jeg visste om, men så har hun hatt god tid til å øve på. Det ender alltid opp med at hennes rett er best. Enten det handler om en pai eller et helt tapas bord, så kan mamma.

Pappa så like fornøyd ut som jeg følte meg. Det er noe med å vokse opp med denne maten hennes. Det er alltid noen minner som blir liggende bak rettene. Som den gangen pappa skulle lære meg å sykle. Det gikk ikke så bra, spesielt siden støttehjulene var av da. Det var ute på landet. Sauer på hver sin side av veien, i gjerdene var det store hull over alt, men det var meningen. Jeg hadde greid meg fint om jeg ikke så på sauene hele tiden. Istedenfor så endte jeg opp med å få hodet rett gjennom gjerde, og både pappa og onkelen min måtte dra meg ut. Var ganske tegnefilm faktisk. Etter den turen kom vi hjem til mammas kylling suppe.

"Hvor er du hen?" Pappa knipset på meg fra andre siden av bordet.

"Jeg tenkte på den dagen du skulle lære meg å sykle." Både mamma og pappa lo på samme sekundet. Alex og Will bare satt der som et spørsmåls tegn.

"Ja det var litt av en dag. Utrolig at du husket det." Han tok en liten pause. "Du vet, om ikke lenge vil du få sånne minner med din egen datter." Han smilte til meg og spiste videre.

Jeg kunne se at det bekymret mamma og snakke om dette. Hun var livredd. Alex skiftet fort tema og begynte å snakke om corvetten sin. Pappa og Will var selvfølgelig interessert i det, men mamma hadde fremdeles tankene på andre steder.

"Jeg tenker vi bør legge oss tidlig i dag. Jeg er i hvetfall trøtt, og det er jul i morgen så vi trenger energien," sa jeg med litt kylling i munnen. Alle nikket og var enig. Mamma og Alex begynte å rydde boret mens pappa gikk opp og Will tok oppvasken. Alt ble fort tatt unna og vasket. Jeg ga mamma en god klem og sa god natt. Samme gjorde jeg med Alex. Alle gikk på hver sitt rom og alt ble stille.

"Jeg er litt bekymret for mamma."

"Hvorfor det?" Han tok på seg barberskum.

"Hun er så redd for meg nå for tiden"

"Er det rart da? Hun er moren din."

"Men jeg føler at det vil gå fint. Og at det ikke er noe og være redd for."

"Om bare det stemte." Han begynte å barbere seg med halsen.

Jeg tok forsiktig hendene hans ned på magen. "Kjenner du dette? Det er jenten vår og hun har det bra."

Hun ga et lite spark. Will fikk et stort smil frem. "Jeg er ikke redd for henne. Hun er sterk. Jeg er redd for deg og at det kan bli for mye." Han satt seg ned på huk. "Hei der inne. Det er pappa. Du må love meg en ting. Du må love meg og hjelpe mamma når hun er på det verste og svakeste. Ikke gi slipp på henne. Vi elsker deg!"

Jeg kjente en tåre trille forsiktig og lett nedover kinnet. Will reiste seg opp og ga meg en klem. Jeg er ganske sikker på at jeg fikk litt barberskum i håret, but who cares? Det var en god klem.
Hun sparket til igjen, men denne gangen litt hardere.

"Hun tar virkelig i." Vi lo begge.

Jeg spratt til sengs mens han ble ferdig og barbere seg. Natten gikk som en drøm. En god drøm.

***

"Middagen er klar!"

Mamma ropte stolt over hele huset om den ferdige maten. Det var selvfølgelig hun som hadde laget den. Det var deilig at julaften allerede var her. Julestemningen var på fult i dette huset. Mamma og pappa hadde kjøpt et stor juletre som var så nydelig pyntet. Under lå det haugevis med gaver. Kan tenke meg at det meste er babyen sine gaver.

"Vi kommer," ropte pappa og kom inn på spisestuen med Will og Alex på hver sin side.

Vi satt oss ned samtidig. Alle tok hverandre i hånden. Bordet var rundt så vi ble sittende i en sirkel, noe som passet fint nå.

"Kjære gud. Takk for maten du ga oss i dag og får gleden som er rundt oss. Takk for å ha gitt meg en nydelig datter og snart et nydelig barnebarn. Amen."

Alle klappet for mamma og glefset til seg pinnekjøttet på bordet. Min absolutte favoritt mat. Det var ikke en eneste tallerken som ikke var overfylt med mat. Jeg spiste i hvertfall for to.

Maten var herlig. Dette ville sikkert bli den beste julen jeg noen gang ville komme til å få før babyen. Familien min er her. Alle sammen. Jeg trenger ikke mer en dette. Min beste julegave var nettopp dette her. Gode minner med gode folk.

"Mamma?" Hun nikket til meg og følget godt med. "Hvor er min så kalte bror?"

"Han er faktisk og feirer julen med kjæresten sin."

"Har han dame?"

"Å jada. Men han koser seg og har det fint. Hun er en helg nydelig og skjønn jente. Du vil elske henne." Jeg smilte og spiste videre.

Gavene var også fantastiske, masse rosa. Alle var så glade. Det var ikke og fantes ikke negativt i dag. Denne kvelden var nesten som en drøm. Å se Will smile så stort og Alex som lo ved siden av han. Mamma og pappa som virkelig hadde jule-ånden i seg. Følelsen av jenten våres inni magen som flyttet på seg. Jeg kunne ikke bet for noe bedre.

---------------------------------------------

Vil bare gi en stooor takk til alle sammen som leser og voter for denne historien. 💗Helt utrolig at så mange leser den. Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg.💗 Så tusen alle sammen.

Det begynner å nærme seg slutten, så fortell meg hva ditt favoritt kapittel eller handling som har skjedd er.💗